Hva er meningen med livet? Hva vil Gud med våre liv som kristne? I dagens evangelium får vi en del av svaret: Gud vil at vi skal leve for å fange mennesker inn i hans rike. Vi er kalt til å være menneskefiskere. "Vær ikke redd!" sa Jesus til Peter. "Fra nå av skal du fange mennesker."

Men før vi kan fange mennesker, må vi bli fanget av Jesus. Og i dagens evangelium ser vi hvordan Jesus går fram når han fanger mennesker, dvs. når han fører mennesker til omvendelse og tro.

Det fortelles at Jesus stod ved Gennesaret-sjøen, og mye folk kom for å høre ham forkynne Guds ord. Antakelig må det ha blitt så fullt av folk der på stranden, at ikke alle fikk høre skikkelig. Men da fikk Jesus se to fiskebåter som lå der, og han steg opp i den ene, den som tilhørte Simon. Så bad han Simon legge båten litt ut fra land. Dermed kunne alle både se og høre Jesus mens han underviste og talte Guds ord.

Slik fanger Jesus mennesker. Slik fører han dem til tro. Han forkynner Guds ord for dem. Bibelen sier at troen kommer av det budskap en hører, og budskapet kommer av Kristi ord (Rom 10,17). For at mennesker skal komme til tro på Jesus, for at mennesker skal bli fanget av ham, er det helt nødvendig at hans Ord blir forkynt. Uten at Ordet blir forkynt, kan ingen mennesker komme til tro og bli frelst. Evangeliet er en Guds kraft til frelse. I evangeliet ligger det en slik kraft, en slik undermakt, at det kan omvende harde menneskehjerter. Det kan gi liv til det som er dødt.

For virkelig å bevise kraften i sitt ord, sier Jesus til Simon da han var ferdig med å tale: "Legg ut på dypet og kast noten til fangst!" For en uinnvidd person var kanskje ikke denne oppfordringen så merkelig. Simon var jo fisker. Båten og utstyret lå klar. Garnene var skylt og ferdig til bruk på ny. Men det var bare det at Simon og de andre hadde strevd hele natten og ikke fått noe fangst. Og er det noe alle fiskere vet, så er det det at har de ikke fått fangst om natten, får de det i alle fall ikke midt på lyse dagen. Og ikke nok med det: Jesus ber Simon om å legge ut på dypet. Men det er ikke på dypt vann at fisken holder seg. Den holder seg på grunnene. Oppfordringen var derfor merkelig og ikke så lite naturstridig.

Spørsmålet er derfor: Hvorfor ber Jesus Peter om å gjøre noe så håpløst, noe som sett med menneskelige øyne og vurdert med menneskelig fornuft virket så nytteløst? Visste ikke Jesus hvor nytteløst det var? Kjente han ikke til hvor umulig det han bad Peter om å gjøre var? Selvfølgelig visste Jesus alt. Han visste utmerket godt hvordan Simon og de andre hadde strevd og kavd hele natten uten å få fangst. Han visste hvor trette og slitne de var etter en lang natts strev. Han visste hvor motløse de var etter å ha strevd så lenge uten å få noe igjen for strevet. Jesus visste selvfølgelig alt dette. Han kjenner til vårt strev. Han vet om vår motløshet. Men derfor vil han også styrke oss og gi oss nye krefter. Og han gjør det alltid ved sitt allmakts ord.

"Legg ut på dypet og kast noten til fangst," sa han til Simon. Og selv om fornuften til Simon strittet imot, og han hadde mange innvendinger, gjorde han som Jesus sa: "På ditt ord vil jeg kaste noten," sa han. Og hva skjedde? Han fikk så mye fisk at noten holdt på å revne. Og han måtte be vennene i den andre båten komme og hjelpe til. Og det som altså hadde sett så håpløst ut menneskelig talt, endte med at begge båtene ble så fulle at de holdt på å synke.

Ansikt til ansikt med en slik allmakt, ble Peters egen avmakt så altfor tydelig. Da han så hva som hadde skjedd, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: "Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann." Jesus gav ham her ved stranden en lærdom som han nok aldri senere kunne glemme. Han fikk se sin egen svakhet, sin egen kraftløshet og synd.

I dag ville vel de lærde og kloke sagt at det Jesus her gjør med Peter, er jo fryktelig dumt. For han ødelegger jo hele Peters selvbilde. Han viser Peter hvor svak og udugelig han er i seg selv. Men det Jesus gjør, er ikke å ødelegge Peters selvbilde, men han gir ham det rette selvbildet. Jesus kan ikke bruke mennesker som ikke kjenner sin egen svakhet. Han kan ikke bruke mennesker som ikke har syndserkjennelse. Han kan ikke bruke mennesker som ikke er villig til å innrømme egne feil og synder. Og Jesus ser til hjertet. Han vet om det er en sann syndserkjennelse, eller bare tomme floskler. "Jeg er en syndig mann!" sier Peter. Og Jesus ser til Peters hjerte. Han ser hvordan Peter er blitt overveldet av å møte den hellige Gud og hans allmaktsord. Han vet at Peters anger er en sann anger. Jesu allmektige ord har truffet hjertet hans og overbevist ham om hans egen synd.

Men Jesus stopper ikke der. For det var ikke dette som var hensikten med å komme til Genesaret-sjøen denne dagen. Det var ikke for å avsløre mennesker og vise dere synder og trykke dem ned han kom. Nei, han kom for å frelse. Han kom for å trøste og styrke. Og framfor alt: Han kom for sette dem i arbeid. "Vær ikke redd!" sier han til den redde og forskrekkede Peter. "Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker." Tenk, denne svake og redde og syndige Peter ville nå Jesus bruke i sin store og viktige oppgave med å frelse mennesker! Peter skulle være med Jesus og samle mennesker i Guds rike. Han skulle få stå i den høyestes tjeneste, i Guds, den allmektiges tjeneste.

Er det ikke merkelig hvordan Jesus her går fram? Han går til noen enkle, ulærde og fattige fiskere og kaller dem til sine egne apostler, sine egne budbærere. Og gjennom Peters og de andre apostlenes ord har millioner på millioner i snart 2000 år kommet til tro på Jesus som sin frelser. Er det ikke ufattelig og ubegripelig hvordan Gud går fram? Jesus kalte ikke de lærde og fornemme i Israel til å bære evangeliet ut, de som var regnet for noe i folks øyne, men fattige syndere som Peter. Guds veier er i sannhet uransakelig og ufattelige. Men slik går Gud fram.

Og tro nå ikke at dette oppdraget bare gjaldt Peter og de andre apostlene. Tro nå ikke at det bare var dem Jesus gav i oppdrag å være menneskefangere. Du er også kalt til denne oppgaven. Er du blitt fanget av Jesus slik Peter ble det denne dagen? Ja, da er også du en menneskefisker. Da har også du fått oppdraget om å føre mennesker til tro på Jesus Kristus. Du trenger ikke bli prest eller lærer. Du kan gjøre det i den stilling du har. Vi møter alle mennesker i vår hverdag som vi kan forkynne evangeliet for og vitne om vår egen tro.

Føler du deg uverdig? Kjenner du deg svak og kraftløs? Har du så lite mot? Føler du at du kan for lite? Er du redd og forsagt? Tenk på Peter. Han bad Jesus om at han måtte gå fra ham, så redd var han og så uverdig følte han seg. Men nettopp Peter ville Jesus bruke. Og i stedet for et dårlig selvbilde gir Jesus Peter et rett selvbilde. Peter får se at han er en stor synder, det er riktig. Men han får også se at denne store synder er elsket av Gud. Denne store synder vil Jesus bruke i sin tjeneste. Og hvorfor? Fordi alt skal være av nåde. Vi har ingenting å rose oss av, ingen av oss. Alt er av nåde. Vi er uverdige. Vi er syndere. Vi er svake og kraftløse i oss selv. Likevel vil Gud bruke oss som sine menneskefiskere. Og han vil selv styre og lede oss. Han vil selv fylle oss med sin kraft og styrke.

Paulus uttrykker dette meget klart i dagens episteltekst. Selv om han uten problemer kan innrømme sine mange og store synder -"jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold", sier Paulus - vet han samtidig at han er tilgitt av Gud og satt inn i den store og viktige tjenesten med å fange mennesker. Han sier: "Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten." I egne øyne var han "den største av alle syndere", men han hadde fått tillit av Gud og var satt inn i tjenesten for evangeliet. Og alt var av nåde: "Vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus."

Så tenk derfor ikke at Gud ikke kan bruke deg fordi du er så dårlig. Tenk ikke at han ikke kan bruke deg fordi du er en så stor synder. Det er nettopp slike som deg han vil bruke, slike som kjenner sin synd og som vet at alt er av nåde.

Etter at Jesus har kalt Peter og de andre til menneskefiskere, står det: "Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham." Dette er en sterk avslutning på denne beretningen. Peter og fiskerkameratene hans var blitt fanget av Jesus. Nå forlot de alt og fulgte ham for å være med i arbeidet med å fange nye mennesker. Hvor fulgte de så Jesus? Den som er blitt fanget av Jesus, følger ham ikke inn i en fangeleir, men inn i friheten, friheten fra synden, fra fordømmelsen, fra dødens og djevelens makt - og til slutt inn i den fullkomne friheten i Guds herlighet! Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)