Johannes ryddet vei
for Jesus
ved sin
forkynnelse.

Han
forkynte
omvendelse
fra synden

tilgivelse
for synden

Før var det slik at når en konge skulle ut å reise for å besøke folket, ble det sendt ut noen budbærere i forveien for å fortelle at folk måtte gjøre alt klart til kongen kom. "Rydd vei for kongen!" sa de. "Gjør alt klart til han kommer!" Og så måtte folk gjøre alle ting i stand. I vår tid er det nok også slik at når kongen kommer til byen, blir det gjort en god del forberedelser. Gatene blir feid og det blir pyntet med flagg, osv. Og når så kongen kommer, kjører det politi foran bilen hans slik at ingen skal komme i veien for ham, og ingenting skal hindre ham i komme raskt og greitt fram.

I dag hører vi om en slik budbærer som skulle gå foran Ham som er kongenes Konge og herrenes Herre. Denne budbæreren var Johannes - døperen Johannes. Han ble født et halvt år før Jesus, og hans oppgave var å være en forløper for Jesus og rydde veien for Herren. Hvordan gjorde Johannes dette? På hvilken måte var han en forløper for Jesus? Hvordan ryddet han veien for Herren?

Av teksten vår ser vi at Johannes gjorde det på tre måter. Han gjorde det i det han forkynte...

1. Johannes forkynte omvendelse fra synden
Tenk om kongen skulle komme på besøk, og på veien var det noen som hadde satt opp en sperring slik at han ikke kom forbi, eller kanskje noen hadde gravd et stort hull i veien, slik at det var umulig å kjøre der.

Når Johannes skulle forberede folket på Jesu komme, skulle han rope ut til dem at de måtte omvende seg fra synden. Ja, for synden er som en sperring eller en stor grøft i livet vårt. Den hindrer kongen Jesus å dra inn i vårt hjerte og vårt liv. Å omvende seg fra synden er det samme som å få et nytt sinn når det gjelder synden. Det greske ordet som er oversatt med "omvendelse" i våre bibeloversettelser, betyr egentlig "sinnsforandring". Vi må med andre ord få et nytt sinn når det gjelder synden vår. Vi må forstå hvor alvorlig den er, ja, at den er så alvorlig et den kan føre oss like i fortapelsen. En som har omvendt seg, har fått et nytt syn på synden. Han forstår at den er noe alvorlig. Synden er ikke noe å spøke med. Den drev Jesus opp på korset! For våre synders skyld måtte han dø! Hadde det ikke vært for vår synd, hadde han ikke behøvd å dø.

Derfor trenger vi å omvende oss fra synden. Men det er ikke nok bare å få et nytt syn på synden. Det hjelper oss egentlig ikke. Også Judas Iskariot, han som forrådte Jesus, forstod at det han hadde gjort, var forferdelig galt. Han angret bittert at han hadde forrådt Jesus. Men hans anger hjalp ham ingenting. Den gjorde ham ikke glad. Tvert imot, i sin fortvilelse gikk han bort og tok sitt eget liv. Derfor skal alle forløpere for Jesus, gjøre mer enn bare å forkynne loven. De skal gjøre mer enn bare å få mennesker til å angre sine synder. Det gjorde Johannes.

2. Johannes forkynte tilgivelse for synden
Tenk om kongen kom på offisielt besøk til byen, men så var det ingen som tok imot ham når han kom. Ingen velkomstkomité, ingen søt liten pike med blomsterbukett, ingen mennesker som stod langs ruten og viftet med flaggene, kort sagt: Det var ingen som brydde seg om at han kom. Folk hadde nok med seg og sitt.

Menneskene trenger ikke bare tenke nytt når det gjelder synden, de trenger også tenke nytt når det gjelder Jesus, han som vil være konge i alle menneskers liv. Derfor skulle døperen Johannes ikke bare si til folk at de måtte omvende seg fra synden, men han skulle også innby dem til å ta imot ham når han kom. Det gjorde Johannes ved å innby dem til å bli døpt. De skulle bli døpt "til syndenes forlatelse", står det. Den greske grunnteksten har her en preposisjon eis, som indikerer målet eller resultatet. De skulle ikke bli døpt fordi de hadde fått syndenes forlatelse, men de skulle få syndenes forlatelse i dåpen.

Etter at de hadde vendt om fra synden og hadde fått et nytt syn på synden, ville Johannes gi dem et nytt syn på Gud. Han ville vise dem at Gud tilgir synd. Han er nådig mot synderen. Han er den Gud som sier: "Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull" (Jes 1,18). Dåpen gir syndenes tilgivelse. Den er Guds synlige garanti på at han har tilgitt all synd. Lurer du noen ganger på om Gud har tilgitt din synd? Tenk da på at du er døpt. I dåpen gav han deg syndenes tilgivelse.

Det er noen som har sagt at det var en forskjell mellom Johannes´ dåp og den dåpen som disiplene senere fikk i oppdrag å utføre (jfr. misjonsbefalingen i Matt 28,18-20). Men disse ordene hos Lukas viser tydelig at også Johannes-dåpen var en dåp "til syndenes forlatelse", og dermed en dåp til frelse. Mange steder i Bibelen finner vi ord som viser at den kristne dåpen gir syndenes forlatelse, frelse og nytt liv. Paulus skriver for eksempel til Titus: Gud "frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig; han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved den Hellige Ånd" (Tit 3,5). Så Johannes´ dåp var ikke annerledes enn den dåp som Jesus innstiftet da han sa: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn" (Matt 28,19). Den eneste forskjellen lå i at Johannes´ dåp gjorde mennesker til disipler i den Frelserens navn som skulle komme, mens Jesu dåp gjorde mennesker til disipler i den samme Frelserens navn som var kommet.

Slik skulle døperen Johannes forberede folk på Jesus. På denne måten skulle han rydde veien for ham. Og legg merke til at Johannes skulle forberede menneskene på ham som skulle komme til dem. Gud skulle selv komme til dem med sin tilgivelse og nåde. Johannes krevde ikke at mennesker måtte gjøre en masse gjerninger og botsøvelser først. Han sa bare: "Omvend dere og bli døpt til syndenes tilgivelse." Og da Jesus var kommet, pekte døperen Johannes på ham og sa: "Se, der er Guds lam som bærer verdens synd" (Joh 1,29).

Ja, han som Johannes pekte på, er den samme som kommer til oss med sin frelse og nåde. Han kom til jorden for bære våre synder opp på korset, og for hans skyld får vi tilgivelse for alt. Han vil komme til deg og meg og ta inn i ditt og mitt hjerte og være konge i ditt og mitt liv. Han er ingen streng og herskesyk tyrann, men en mild og saktmodig konge som vil styre våre hjerter ved sitt ord.

Døperen Johannes var en røst som ropte ørkenen: "Rydd vei for Herren, gjør hans stier rette! Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. De krokete veier skal rettes ut, de ujevne stier bli jevne. Og alle mennesker skal se Guds frelse." Disse ordene er hentet fra profeten Jesaja (40,3-5), og de beskriver på en fin måte det døperen Johannes skulle gjøre når han skulle rydde veien for Jesus. Samtidig er disse ordene hos Jesaja en beskrivelse av det alle som forkynner Guds ord skal gjøre når de rydder veien for Herren. Ved å forkynne Guds lov slik at mennesker får se sin synd, rydder de veien for Jesus, og ved å forkynne evangeliet om Jesus som kom for å bære verdens synd, rydder de også veien for Jesus. Begge deler er like viktig. Begge deler er like nødvendig. De er nødvendige for at mennesker kan omvende seg og få et nytt syn på synden, og framfor alt et nytt syn på ham som er alle synderes Frelser, Jesus Kristus.

3. Johannes forkynte omvendelsens frukter
Men et hjerte som er omvendt, som har fått et helt nytt syn på synden og på Jesus, skjer det noe med. Mens hjertet før var fylt med frykt, uro og tristhet på grunn av synden, er det nå blitt fylt frimodighet, fred og glede. Det trenger ikke lenger frykte kongen. Det trenger ikke frykte han som kommer.

Men et hjerte som ikke har frykt, et hjerte som er fylt med glede, er et levende hjerte. Og det er et hjerte som bærer troens gode frukter. Johannes taler om dette i teksten vår, og han kaller fruktene for "frukt som svarer til omvendelsen". Fra et hjerte som er blitt omvendt og har fått fred og glede, vil det flyte fram kjærlighet og mildhet. Og denne kjærlighet og mildhet vil vise seg i gjerning. Et omvendt hjerte vil ikke skryte, slik som fariseerne gjorde, over menneskelige ting. Fariseerne skrøt av at de var av den rette rasen. De brisket seg med sine høye posisjoner i samfunnet. De blåste seg opp fordi de var Abrahams barn. Et hjerte som er omvendt, stoler ikke på ytre posisjoner eller ære og berømmelse. Et omvendt hjerte stoler på Gud.

Teksten vår inneholder et kraftig angrep på alt hykleri og all egenrettferdighet. Johannes kaller jødene for "ormeyngel". Dette får oss til å tenke på den slangen som bedrog Adam og Eva i Edens hage. Det var den samme slangen som var jødenes åndelige far. Men Johannes ville vekke dem opp av sin åndelige selvgodhet, og han bruker sterke ord for å gjøre dette. Han sier: "Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden." Et godt tre bringer god frukt. Dersom treet ikke bærer god frukt, ligger øksen klar til å hogge det ned. Et godt hjerte bærer god frukt. Der dette ikke skjer, vil en dag dommen over synden falle. For den jødiske nasjonen kom dommen ganske raskt. 40 år etter at Johannes hadde sagt dette, ble Jerusalem lagt i grus og jødene spredt. En lignende dom vil en dag ramme alle som ikke omvender seg og bærer omvendelsens frukter.

Døperen Johannes var en klar og tydelig forkynner. Han var en effektiv forløper for Herren. For vi ser av teksten hva resultatet av hans tydelige forkynnelse blir. Folk begynner å spørre: "Hva skal vi da gjøre?" Det samme spurte den fortvilte fangevokteren i Filippi. "Hva skal jeg gjøre, brødre?" sa han til Paulus og Silas. Og det er jo en stor velsignelse når forkynnelsen av Guds ord får slike resultater at mennesker begynner å spørre: "Hva skal jeg gjøre?" For dette er et tegn på at det har skjedd noe med hjertet.

Hva svarte Johannes? Han gav folket enkle svar og gikk rett på sak. Han sa: "Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre det samme." Med andre ord: Elsk din neste som deg selv, og gjør dette i praktisk handling. Til tollerne sa han at de ikke skulle kreve mer enn de hadde rett til. Til soldatene sa han at de ikke skulle bruke sin makt til å presse penger av folk ved vold eller falske anklager.

Hva skal vi gjøre, vi som verken er tollere eller soldater? Jeg tror ikke det er vanskelig for noen av oss å overføre Johannes´ formaning til våre egne liv. Guds bud viser oss hvordan Gud vil at vi skal leve og være mot ham og mot vår neste. Hver for oss vil vi tilegne oss Guds bud i våre liv. På samme måte som vi ser oss i speilet hver dag, vil vi hver dag se oss selv i Guds speil og la hans bud være den rettesnoren vi følger i livet vårt.

På denne måten ryddet Johannes veien for Herren. Han forkynte omvendelse og tilgivelse, og han formante mennesker til å bære omvendelsens frukter.

Så når forkynnelsen lyder: "Rydd vei for Herren!" vil vi svare: "Kom, Herre Jesus. Kom også til oss! For vi vet at vi er syndere som trenger din tilgivelse." Fordi vi vet at vi trenger ham, vil vi ønske ham velkommen! For han kommer til oss med sin frelse og sin nåde. Han vil igjen komme inn til oss og holde jul sammen med oss. Han har en gang kommet og tatt bort all vår synd og skyld, og han kommer til hver og en av oss med sin nåde. I dag når vi hører hans ord, kommer han til oss. Ja, hver gang evangeliet lyder, kommer han med sin nåde. Han tilgir all vår synd. Den har han selv gjort opp for ved sin død. Så når forkynnelsen lyder: "Rydd vei for Herren! Se, din konge kommer til deg!" vil vi svare: "Velsignet være han som kommer i Herrens navn!" Amen.

(Preken av Egil Edvardsen.)

Til prekenarkivet       Til hovedsiden