"Vær lik tjenere
som venter
på sin Herre!"



VÅKNE OG
FORBEREDT

KLOKE

GLADE

Hvem vil du helst ligne på? Hvem er ditt ideal? Vi tenker vel ofte slik at den og den skulle jeg gjerne ha vært lik. Hvem av oss ville vel ikke vært som en Mor Teresa, så snill og god og hjelpsom mot dem som har det vondt. Vi skaffer oss noen idealer, noen vi ser opp til, noen som tiltaler oss, og så prøver vi å ligne dem. Vi prøver å være som idealene, tenke som dem, tale som dem.

Hvem vil vi være lik? Hvem skal vi ligne? Jesus sier noe i dag om hvem vi skal ligne. Vi skal være "lik tjenere som venter sin herre hjem fra gjestebud og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på". Vi skal ligne på slike som venter. Venter på hvem? På "sin herre". Slik skal vi være. Disse skal vi ligne i livet vårt, de som venter på sin Herre.

I adventstiden ser vi fram imot Herrens komme - hans advent, hans komme til oss. Og vi tenker nok først og fremst i denne tiden på hans komme som menneske, da han ble født som et lite barn i stallen i Betlehem. I adventstiden forbereder vi oss til julens store høytid da vi skal feire at Gud steg ned til oss i et menneskes skikkelse for å lide og dø for våre synder. Men i dag, på 2. søndag i advent, skal vi ikke så mye tenke på hans første komme. Derimot ser vi både av epistelteksten og evangelieteksten, og i tillegg av dagens prekentekst, at det er hans siste komme vi skal stanse litt opp ved i dag, nemlig hans komme på den ytterste dagen da han skal dømme levende og døde.

En dag kommer nemlig Herren Jesus Kristus igjen. Da skal alle ting ta slutt. Likesom det var en første dag i verdenshistorien, skal det også komme en siste dag i verdenshistorien. Den dagen skal vår Herre og Frelser komme igjen. Og imens, før den dagen inntreffer, skal vi være "lik tjenere som venter på sin herre". Vi skal vente, og ved hjelp av forskjellige bilder lærer Jesus oss noe om hvordan vi skal vente.

VÆR LIK TJENERE SOM VENTER PÅ SIN HERRE

1. Våkne og forberedt
Jesus sier: "Spenn beltet om livet og hold lampene tent". Med dette bildet minner Jesus om den befaling Gud gav Israel da han skulle føre folket ut av Egypt. De skulle ha "belte om livet, sko på føttene og stav i hånden" (2 Mos 12,11). De skulle være klar, klar til å dra avsted. Det var som om vi skulle sitte med ytterklær og sko på oss inne, klar til å gå ut når som helst.

Slik skal vi altså vente på vår Herre. Vi skal være klar til oppbrudd når som helst. Vi skal ha beltet spent om livet, dvs. i full beredskap, og med lampene tent, dvs. våkne. Vi skal ikke være uforberedt, ikke likegyldige, ikke dovne og døsige, ikke sovende, men våkne og forberedt.

Israelsfolket måtte gjøre seg klar til uttoget. De måtte forberede seg til den lange marsjen til Kanaan. Vi vil også til det lovede landet, til det himmelske Kanaan. Og hele livet vårt er som en vandring mot dette målet. Alt det som hindrer oss i nå målet, alt det som står i veien for himmelen, alt det som vil trekke oss bort slik at vi ikke når fram, vil vi kaste bort.

Det fins mye som vil hindre oss. Det fins mye som gjør ventetiden vanskelig og som gjør at vi så lett sovner og blir uforberedt og likegyldige. Det fins mange ting som vil trekke tankene våre bort. Vi blir så oppslukt av det vi holder på med her i livet, at vi glemmer at vi ennå bare sitter på venterommet, at vi ennå ikke har kommet inn i salen. Vi glemmer at vi ennå ikke har kommet inn dit vi egentlig skal. Vi blir så opptatt av å samle oss skatter her på jorden, at vi glemmer å samle oss skatter i himmelen.

Og så fins det så mye som vil forvirre tankene våre, som vil få oss til å begynne å tvile på om vi er på rett vei. Det fins så mange røster i våre dager. Det fins så mange som mener at de vet veien fram. Det fins så mange som sier: "Følg meg, så skal du få oppleve lykken." I våre dager oversvømmes vi i TV, i aviser og ukeblad, av utallige slike falske frelsere, mennesker som lover deg den fullkomne lykke om du bare følger deres regler, om du bare gjør de rette yoga-øvelsene, driver den rette personlighetsutvikling osv. Du spør kanskje: "Hva er rett, hva er galt?", og de svarer: "Det finnes ingenting som i seg selv er rett eller galt. Det som er rett for deg, er rett, og det som er galt for deg, er galt. Du må selv avgjøre. Du er din egen herre. Du er din egen gud."

Vi kristne tror kanskje at de nye åndelige bevegelsene ikke er så farlige. Alt det der snakket om yoga og meditasjon, om reinkarnasjon, om stjernetyding, om spiritisme og okkultisme osv. er da så lett å avsløre for en kristen. Det må da vel alle troende se er djvelens verk. Og det er rett at det fins en del som er lett å gjenkjenne og forkaste. Men på grunn av den iherdige og massive propagandaen en del av disse "New Age"-tilhengerne driver, ikke minst gjennom TV, ukeblader og bøker, blir det til slutt liggende igjen noe grums hos oss alle. For det vet Satan at om bare løgnen blir gjentatt ofte nok, vil til slutt alle tro at den er sann.

Slik blir vi forvirret og frustrert mens vi venter at vår Herre skal komme igjen. Hva skal vi tro? Hva skal vi tenke? Kan det virkelig være sant alt det som står i Bibelen? Kan Gud virkelig ha ment det slik? Kan ikke disse andre også ha litt rett?

"Vær lik mennesker som venter på sin herre." Dette er Jesu inntrengende formaning til oss som lever i denne forvirrende tid. Og mens vi venter, skal vi ha beltet spent om livet og lampene våre tent. Ja, når lampen får gi sitt klare lys, er det lett å se. Da er det lett å skille ting i omgivelsene fra hverandre. Da er det lett å skjelne mellom det vi ser omkring oss, og se hva som er bra, og hva som er dårlig. Men når lampen ikke lenger skinner så klart, blir det vanskeligere å se og skjelne. Og blir det helt mørkt, vil det bli helt umulig å se og skjelne. Da går alt i ett. Derfor må lampene våre være tent. Hele tiden mens vi venter på at vår Herre skal komme igjen, må vi sørge for nok påfylling av olje på lampene, slik at de ikke slokner. Og hvordan kan vi det? Hvordan kan vi holde troens lys brennende i oss? Bare ved at vi flittig hører og leser Guds Ord, og flittig bruker sakramentet. Dette er de midler Gud bruker til å styrke og bevare troen i oss. Derfor vil vi trofast og flittig holde oss nær Ordet og sakramentene.

Det er altså ikke noe spesielt merkverdig eller mystisk ved det å være forberedt på Jesu gjenkomst. Vi trenger ikke gjøre spesielle meditasjonsøvelser eller ritualer for å holde oss våkne. Det er bare å holde seg nær til Ordet. Det er bare å suge av den livgivende kraften. Det er bare å la seg rettlede og undervise, trøste og oppmuntre av Guds Ord. Gjør vi det, er vi også forberedt når vår Herre kommer igjen. Da har vi spent beltet om livet, og lampene våre er tent. Da er vi "lik tjenere som venter sin herre hjem fra gjestebud", og som "står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på." Da er vi slike som "herren finner våkne når han kommer".

2. Kloke
"Vær lik dem som venter på sin herre." Jesus bruker også et annet bilde for å beskrive hvordan de som venter på hans gjenkomst, er. Han sier: "Dersom husbonden visste når tyven kom, ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det." Jesus vil at vi skal være kloke og omtenksomme. Det er dumt og tankeløst dersom vi går og legger oss om kvelden uten å bry oss om å låse døren. Enda dummere og mer tankeløst er det om vi lever et helt liv uten å tenke på at Jesus kan komme igjen når som helst.

En klok huseier tar sine forholdsregler for å hindre tyven å bryte inn i huset. Han installerer gode og tyverisikre låser i dørene. Han setter opp tyverialarm osv. Det fins mange måter å sikre seg mot innbrudd på i våre dager. Og vi må si at mange mennesker bruker mye tid og krefter og kløkt og visdom på å sikre seg både mot innbrudd, brann, vannlekkasjer og alle mulige slags ulykker. Tenk om alle mennesker hadde vært like kloke og vise når det gjaldt å forberede seg på Herrens gjenkomst! Tenk om menneskene hadde brukt like mye tid og kløkt på å forberede seg til den store og avgjørende dagen!

"Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det," sier Jesus. Når vi skal ha gjester, går vi hele tiden og venter på at de skal komme. Kanskje har vi ikke avtalt noen nøyaktig tid. Dermed begynner vi for sikkerhets skyld å vente på gjestene i så god tid som mulig. Og om de drøyer med å komme, kan vi gå slik å vente i kanskje flere timer. Når Jesus kommer igjen, kommer han i en time vi ikke venter det. Han kommer uventet. Det fins ingen ankomsttid.

Men sier ikke Bibelen at det skal være tegn som taler om hans gjenkomst? Leste vi ikke i evangelieteksten i dag om tegn som skulle vise seg "i sol og måne og stjerner", og om fryktelige ting som skulle skje på jorden like før Jesus kom igjen? Taler ikke Jesus om at vi skal lære av fikentreet og de andre trærne, og at vi på samme måte som vi vet at sommeren er nær når trærne springer ut, også skal vite at Guds rike er nær når vi ser tegnene skje? Jo, Jesus taler om tegn, tegn som viser at hans gjenkomst er nær. Likevel taler han ikke om tegn som kan få oss til å slå fast at nøyaktig i det året, på den dagen, i den timen skal han komme igjen. Ingen vet dagen eller timen for Herrens gjenkomst.

Men like galt som det er å forsøke å regne ut dagen og timen, like galt er det å hevde at Jesus kommer nok ikke igjen enda. Like galt er det å lulle seg inn i den falske tryggheten at den ytterste dagen ligger nok enda noen år fram i tiden. Herren kan komme igjen i dag. Han kan komme igjen i natt. Vi vet det ikke. Han kommer når vi minst venter det, leste vi.

Derfor må vi være kloke. Vi må ikke leve tankeløst uten å bry oss om den ytterste dagen, uten å tenke på Herrens gjenkomst.

Det er dumt å bare la dørene stå ulåste når vi går og legger oss. Enda dummere er det å gå legge seg kveld etter kveld uten å være klar over at nettopp denne natten kan bli den siste.

3. Glade
Vil da Jesus at vi skal gå rundt skjelvende og fulle av redsel mens vi venter at han skal komme igjen? Nei, mens vi venter, skal vi nok være i beredskap, vi skal være våkne og vi skal være kloke, men vi trenger ikke være redde. Det lærer vi av det tredje bildet i teksten vår. Det er klart at i lignelsen med herren som kommer fra gjestebud hjem til sine tjenere, er det Jesus som er herren. Tjenerne er oss kristne. Jesus Kristus er vår herre, vi er hans tjenere. Vi gjør tjeneste i hans rike. Og mens vi trofast utfører hver vår tjeneste, skal vi hele tiden våke og vente til han kommer tilbake.

Jesus sier at vi skal være "lik tjenere som venter sin herre hjem fra gjestebud", eller som det står i den gamle oversettelsen: "fra bryllupet". Hvilket herlig bilde på den evige herligheten: Den er som et bryllup. Bryllup betyr lykke og glede, latter og sang. Det betyr god mat og drikke. Det betyr fellesskap, et inderlig fellesskap mellom brudgommen og hans brud.

Enda en gang skal Herren forlate sin himmelske herlighet og stige ned til oss - til oss, til sine tjenere, til sine troende venner. Og hvorfor skal han komme enda en gang? Jo, Bibelen sier at han skal komme for å dømme, men ikke bare det, og det som Jesus her sier, er det virkelig verd merke seg. For han sier: "Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig jeg sier dere: Han skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og selv varte dem opp". Er ikke dette utrolig? Når en herre kommer hjem, må tjenerne virkelig sette i gang. De må hjelpe ham av med klærne, dekke bordet til ham og varte ham opp så godt de kan. Men hør: Når Jesus kommer tilbake til oss som er hans tjenere, skal han selv spenne beltet om livet. Han skal la oss gå til bords og selv varte oss opp! Ja, det står faktisk det, så utrolig det enn høres ut. Kan det finnes noe større løfte i Bibelen? Om ikke Jesus en gang bokstavelig hadde gjort nettopp dette, nemlig bundet om seg linkledet, helt vann i fatet og begynt å vaske disiplenes føtter, ville vi nok ikke ha trodd det.

Men nå vet vi at det Jesus den gang gjorde da han kom i sin fornedrelse, ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene, det skal han også en gang gjøre når han kommer i sin herlighet. Da skal han være som en tjener for oss, føre oss til bryllupsbordet og varte oss opp. Og han skal virkelig varte oss opp. Han skal virkelig se til at vi ikke mangler noe som helst. Han skal til og med tørke tårene av kinnene våre. Ja, han skal gjøre alt for at vi skal få hvile og nyte av alle himmelens velsignelser.

Trenger vi da være redde mens vi venter at han skal komme igjen? Nei, vi kan være glade, like glade og forventningsfulle som et lite barn som venter på å få åpne den store og spennende julepresangen, bare med den forskjell at vi vet at den himmelske glede ikke skal ta slutt, men vare for all evighet. Ingen skal ta fra oss den gleden!

Derfor: "Vær lik tjenere som venter på sin Herre" - beredt, våkne, kloke og glade. Slike mennesker vil vi ligne, slike som venter på sin Herre. Slike vil vi være lik. Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)