Døm 
ikke!

Fordøm 
ikke!

Tilgi!

Gi!

"Vær barmhjertig, slik deres Far er barmhjertig." Dette er tema for dagens evangelium – barmhjertighet, en barmhjertighet som er som Guds barmhjertighet. Hvordan er Guds barmhjertighet? Bibelen taler mye om dette. Ja, faktum er jo at det er dette som er Bibelens hovedbudskap, nemlig Guds barmhjertighet og inderlige kjærlighet til menneskene.

For det første: Gud er barmhjertig mot alle. Hans godhet strekker seg over alle mennesker, over onde og gode, over rettferdige og urettferdige. For det andre: Guds barmhjertighet er betingelsesløs. Når Gud er barmhjertig, går han ikke etter menneskelige fortjenester. Han ser ikke på om mennesker har gjort seg fortjent hans barmhjertighet.

Slik skal vi være barmhjertige, sier Jesus, slik som han er, han som er vår Far. Barmhjertige skal vi være, slik Gud er barmhjertig. "Å være barmhjertig," sier Luther, "vil si å ha et vennlig og velvillig hjerte mot sin neste, ha medlidenhet med ham og hjelpe ham i all nød og ulykke, enten det gjelder hans sjel, hans legeme, hans ære eller hans eiendom. Men det er ikke nok å ha et medlidende hjerte. Vi må også bevise vår medlidenhet i gjerning, gjøre det gjerne og med lyst," sier Luther.

Luther taler om hjertet og han taler om gjerningene. Han taler om det hjertet som har medlidenhet, og han taler om de gjerninger som blir et resultat av denne medlidenhet. Ja, for det må begynne i hjertet. Det er der – i hjertet – Gud vil finne barmhjertigheten. De ligger jo i selve ordet "barmhjertighet". Vi forstår at hjertet er det sentrale. Men gjerningene må følge etter slike det kommer gode frukter på et godt tre.

VÆR BARMHJERTIG! formaner Jesus oss i dag...
1. Han forklarer oss hvordan vi skal være barmhjertig:

2. Han forteller oss hva vår barmhjertighet fører til for oss.

1.
Hvordan skal vår barmhjertighet være? Jesus sier: "Døm ikke så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal også dere få ettergitt. Gi, så skal dere få…"

Vår barmhjertighet skal ta seg uttrykk på tre forskjellige måter: 1) At vi ikke dømmer og fordømmer andre, 2) at vi ettergir og tilgir, 3) at vi gir.

At vi ikke skal dømme og fordømme andre, betyr ikke at vi ikke får lov til å påtale synden i verden og i samfunnet. Tvert imot: Alt det som er mot Guds hellige bud og vilje, må også vi fordømme. Det som Gud fordømmer i sitt Ord, må også vi fordømme. 

At vi ikke skal dømme og fordømme, betyr heller ikke at vi ikke får lov til å gjøre vår bror oppmerksom på hans synd. Jesus sier tvert imot at en bror som synder, skal vi prøve å redde: "Dersom din bror gjør en synd, så gå til ham og tal ham til rette på tomannshånd" (Matt 18,15). Eller som Paulus skriver til galaterne: "Brødre, dersom noen blir grepet i et feiltrinn, må dere som lever ved Ånden vise ham til rette. Men gjør det med varsomhet, og pass deg selv, så ikke du også blir fristet" (Gal 6,1).

Å tale en kristen bror eller søster til rette på tomannshånd, er ikke det samme som å fordømme. Det er et uttrykk for kjærlighet. Det er et uttrykk for at vi innser hvor alvorlig synden er.

Men hva er det da Jesus mener når han sier at vi ikke skal fordømme? Svaret er i grunnen ganske enkelt. Vær barmhjertig, sier Jesus til oss først. I ett og alt er det barmhjertighet og kjærlighet til vår neste som skal drive oss. Når vi altså må tale et annet menneske til rette, skal vi gjøre det ut av kjærlighet og barmhjertighet til ham. Når en kristen går til sin bror eller søster og i en kjærlig ånd prøver å vise ham til rette, da er dette ekte barmhjertighet. Men om vi derimot bare lar synderen få ture fram i sin synd, uten å hjelpe ham til rette, er dette alt annet enn barmhjertighet, for med sin synd fører synderen seg selv i fortapelsen. Når du går til din neste og vennlig og kjærlig viser ham hans synd, er det egentlig ikke du som feller dommen, men Gud selv, han som i sitt Ord allerede har felt dommen over all synd.

Så når Jesus sier: "Døm ikke! Fordøm ikke!" taler han om den egenmektige og kjærlighetsløse fordømmelse av andre mennesker som ikke har til hensikt å føre dem på rett vei, men heller skade dem. Den dom og fordømmelse som springer fram av et hatefullt og ondt hjerte, er det Jesus forbyr. Om jeg hever meg over min neste og forakter ham, om jeg dømmer hans handlinger bak hans rygg for å gi ham et dårlig rykte blant folk, da bryter jeg Jesu ord. Jesus forbyr all dom og fordømmelse som skjer uten kjærlighet til synderen. Han forbyr all dom og fordømmelse som skjer uten barmhjertighet.

I stedet for å fordømme vår neste, skal vi heller tilgi ham. "Ettergi, så skal også dere få ettergitt," sier Jesus. Det er den rette barmhjertighet at vi hele tiden er innstilt på å tilgi vår neste. Selv har vi alle sammen fått ettergitt hele vår store skyld hos Gud. Alt har vi fått tilgitt for Kristi skyld. Slik skal også vi ettergi våre skyldnere, de som har gjort vondt mot oss.

Og vi skal gjøre det "gjerne og med lyst", som Luther sier. Peter spurte en gang Jesus hvor mange ganger han skulle tilgi sin bror. Var det nok med sju ganger? "Ikke sju ganger," svarte Jesus, "men jeg sier deg: sytti ganger sju!" (Matt 18,22). 

"Vær barmhjertig, slik deres Far er barmhjertig."

Og hånd i hånd med det tilgivende hjertet, går den givende hånden. "Gi!" sier Jesus, "så skal dere få." Gi! I dette ene lille ordet sammenfatter Jesus all kjærlighet og barmhjertighet. Vår holdning skal hele tiden være å gi, ikke å ta, ikke å kreve. Hele tiden skal vi være opptatt av å ofre av oss selv for å hjelpe vår neste i hans nød. Gud har gitt oss så mye godt. Han gir oss hver dag alt vi trenger for å leve. Og han gir oss mye, mye mer. Han gir oss overflod. Det vi har fått av ham, vil han at vi skal dele med andre. Han vil at vi skal dele med dem som lider nød og med dem som trenger det vi kan gi. Et selvopptatt hjerte som bare er opptatt av å holde alt for seg selv og ikke dele med andre, er det stikk motsatte av barmhjertighet. Når vi tenker på mennesker som er barmhjertige, er det ikke da ofte dette vi tenker på, nemlig at de er så gavmilde? De er så villige til å gi – gi av sin tid, gi av sine evner og krefter, gi av det de eier.

"Vær barmhjertig," sier Jesus. "Døm ikke! Tilgi! Gi!"

2.
Som dere sikkert har merket dere, føyer Jesus et løfte til hver formaning: "Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal også dere få ettergitt. Gi, så skal dere få." Hvordan skal vi forstå disse løftene?

Når de kristne ikke kjærlighetsløst dømmer og fordømmer, men tilgir, så vil heller ikke Gud dømme og fordømme, men tilgi. Dette betyr ikke at vi fortjener syndenes tilgivelse pga. av disse gode gjerninger vi gjør. Nei, Jesus taler jo her til de troende. Han taler til dem som allerede gjennom troen, for Kristi fortjenesters skyld, eier syndenes forlatelse og Guds nåde. Det er til slike som selv har erfart Guds barmhjertighet i sitt liv og har fått sine mange synder tilgitt for Jesus skyld, han taler. Og disse er det han formaner å vise barmhjertighet.

Et særskilt rikt løfte er det Jesus tilføyer den siste formaningen: "Gi, så skal dere få: Et godt mål, rystet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget." Ja, når Gud gir, er han ikke gjerrig. Han gir godt mål som er rystet, stappet og breddfullt. Han gir overmåte rikelig. Dette løftet oppfyller han ofte her i livet. Han gir oss rikelig alt vi trenger til legeme og sjel. Men framfor alt oppfyller han sitt løfte i det evige livet når han skal gi oss herlighetens rike i evig eie. Da skal vi virkelig få godt mål av Gud.

"Vær barmhjertig, slik deres Far er barmhjertig," sier Jesus til oss i dag. Men det er jo umulig, tenker vi. Hvordan kan vi være som vår himmelske Far? Hvordan kan vi være så god som ham, så kjærlig som ham, så vennlig og barmhjertig og mild som ham? Hvordan kan vi bli så fullkommen som ham? Når vi ser oss selv i lys av Guds ord, ser vi vår egen ufullkommenhet. Vi ser hvor mye vi mangler av kjærlighet og barmhjertighet, av vennlighet og mildhet til andre mennesker.

Det samme så Paulus. Han sa: "Jeg vet at i meg, det vil si, i mitt kjød, bor det ikke noe godt." Ikke noe godt! Om Paulus kunne si dette om seg selv, hvor mye mer kan ikke jeg? Men Paulus sa noe mer. For mens han holdt på med å betrakte sitt eget ufullkomne liv, ble han til slutt så fortvilet at han utbrøt: "Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?" Fins det noen som kan fri meg fra ubarmhjertigheten i meg, fra ukjærligheten, fra trangen til å fordømme andre, fra uvilligheten til å tilgi, fra mangelen på gavmildhet? Fins det noen befrier fra dette slaveriet under synden? Ja, "Gud være takk – ved Jesus Kristus, vår Herre," utbryter Paulus. Vi har en frelser, en som kan gjøre noe med synden og som har gjort noe med synden. Og det han gjorde, var så ordentlig, så fullkomment, at vi er blitt helt frie. Han levde et liv i fullkommen kjærlighet og barmhjertighet til alle mennesker, og dette livet levde han som vår stedfortreder. Og han tok våre synder på seg og sonet straffen for dem som vår stedfortreder.

Ja, Gud være takk – ved Jesus Kristus, vår Herre, er det håp for oss alle. For hans skyld står vi som rene og rettferdige, himmelen verdige.

"Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig," sier Jesus. Og vi svarer: Ja, kjære Jesus, du min Frelser, takk for Faderens barmhjertighet, takk for din frelse. Hjelp oss å vise vår takknemlighet i et barmhjertig liv mot vår neste. Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

Tilbake til prekenarkivet