"Hvem var det som syndet, denne mannen eller foreldrene hans, siden han ble født blind?", spurte disiplene Jesus en dag. De hadde den oppfatningen at når folk var uheldige, og alt gikk galt, eller når noen måtte gjennomgå store og vanskelige lidelser, kom det av at de ble straffet for en stor synd. Jesus korrigerte dem. "Verken han eller foreldrene hans har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham." (Joh 9,3)

Job hadde mistet alt. Og verre skulle det bli. Han skulle komme til å miste helsa også. Der stod han til hodet i problemer, og alt vennene hadde å si, var at dette skjedde på grunn av en stor skjult synd han hadde begått. Dersom han bare ville omvende seg, ville alt bli bra igjen.

Saken var imidlertid den at Job hadde vært en angrende synder hele tiden. Han hadde trodd på Frelseren helt fra begynnelsen av. Dette visste han, og derfor tok han ikke imot vennenes råd. Gud visste det også. Det var derfor han, på tross av motgangen, kalte Job "min tjener" og " en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt". Selv om Job hadde mistet alt, beholdt han sin integritet. Jobs lidelse var ikke noen straff. Det var en mulighet for denne troens mann til å holde seg til Herren både i motgang og i medgang.

Når problemene kommer, man mister jobben, blir arbeidsufør eller mister et kjært familiemedlem, er det godt å vite at vi fremdeles er Guds barn gjennom troen på Jesus Kristus. Slik Gud trykket Job til brystet, vil han også gjøre med oss.

Som kristne tror vi at " det er ingen fordømmelse for dem som er i Jesus Kristus". (Rom 8,1). Det vil komme prøvelsestider. Det vil komme tukt som hjelper til å oppdra oss. Men straffen vår er allerede båret av Frelseren, Jesus Kristus.

Heroisk tro i motgangstider er som den troen Job hadde. Den stoler på at Gud fremdeles er med oss, fremdeles elsker oss og fremdeles kaller oss sine tjenere.