"Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus" (Rom 5,1).

Etter at jernteppet falt, trodde mange mennesker at det skulle bli fred på jorden. Oppmuntret av mange framgangsrike år på jorden har mange mennesker fått et sterkere fredshåp. Men håp om fred på jord er virkelig et usikkert håp. Dette ble vi ikke minst påminnet om den 11. september i fjor da terrorister styrtet flyene inn i World Trade Center i New York, og mange tusen mennesker omkom. Og tiden etter denne sjokkerende hendelsen har vist at det så visst ikke går mot fredeligere tider på jorden.

Så fred på jord er en usikker fred. Slik er det ikke med den åndelige fred. Den er ikke usikker.

Englene som brøt inn i stillheten og roen ute på Betlehems-markene den første julenatten, lovpriste Gud fordi han hadde brakt fred til jorden. De sang om fred mellom Gud og mennesker, en fred som er mye viktigere enn fred mellom folkeslagene.

Men også denne freden kan vi begynne å tvile på dersom vi fokuserer på våre liv. Vi kan meget vel begynne å lure på om det virkelig kan være fred mellom Gud og mennesket. Tenk bare på misunnelsen og bitterheten som så ofte dominerer i hjertene våre. Lytt til alle de harde ordene som går ut fra vår munn. Og se de mange mislykkede gjerningene vi til daglig gjør. Ingenting av dette gir oss noe særlig fred i hjertene. Tvert imot, vi blir urolige og motløse. Hvordan kan vi forvente oss noe fred med Gud?

Bibelen sier at vi har fred med Gud. Hvorfor? Fordi han sendte sin Sønn til oss for å være vår mellommann. I Guds rettssal er det ikke behov for mange vitner og en lang jury-utredning. Det er et unektelig faktum at vi er skyldige. Likevel har Gud erklært oss ikke skyldig for Kristi skyld. Kristus ofret seg selv for oss og tok vår skyld på seg. Den som tror på Kristus har derfor fred med Gud. Med troens øyne ser og tror vi ham som er selv garantien for vår fred.