"Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med godhet og miskunn. Han fyller ditt liv med det som godt er, og gjør deg ung igjen som ørnen." (Salme 103,3-5)

Glem ikke alle hans velgjerninger!

Har du sett triste korsangere som synger glade sanger? Stakkars den dirigent som har ansvar for et slikt kor! Han tvinges til å høre på klaging under øvelsene. Kanskje vet han at den ene sangeren er misunnelig på den andre. Det kan også være tilfelle at korlederen selv har medvirket til den labre stemningen i koret. Han bad kanskje medlemmene om å bli med bare fordi de trang noen flere fyldige stemmer eller flere tenorer uten at disse egentlig hadde lyst å være med.

I den 103. salmen prøver David å få med seg folk til et kor, men legg merke til måten han gjør det på! Det nytter ikke å møte opp med en halvhjertet innstilling og ikke være helt tilstede. "Sangeren" må være en del av ham selv; sjelen, hjertet, kroppen, styrken og munnen hans. Til "sangerne" sine sier David: "Min sjel, lov Herren! Ja, alt som i meg er, skal love hans hellige navn."

Hva tar denne sangen sitt utspring i? David poengterer for det første: "Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom."

Når beinet i en brukken arm begynner å gro, skjer dette fordi Gud gir det menneskelige beinet evne til å leges. Når kirurger og medisiner tjener til å lindre lidelse, skjer dette også fordi Gud ville det. Det er derfor vi kristne priser Ham.

Han har reddet meg fra ødeleggelse. Gud har mang en gang reddet meg fra ulykker og skader, og ofte har dette skjedd uten at jeg selv har vært klar over det. Den dypeste graven han har dradd meg opp fra, er helvetets brennende avgrunn. Dette måtte han betale for. Det kostet ham hans egen Sønn og hans blod. Derfor skal den kristne sjels sanger si: "Velsignet være ham!"

Gud har "kronet" meg med godhet og miskunn. Han vil at jeg skal være klar over alle de rike velsignelsene som flyter ut av hans trofaste hjerte. De er som en krone på hodet mitt, besatt av kostbare diamanter! Slik står jeg nå iført denne kronegaven og bøyer meg derfor i takknemlighet innfor giverens trone og priser hans navn.

Hver dag gir Gud meg det kroppen trenger. Ikke bedervet mat, gift eller det urene brødet på Hesekiels tid; nei, Gud gir meg gode ting å spise. Ørnen symboliserer styrke. En kongeørn kan klare å løfte en rådyrkalv eller en skotsk fårehund i nebbet, og ta disse med til reiret sitt. Ørnen fortsetter å se like ung og kraftfull ut hele livet. På samme måte fornyer Gud meg; han oppkvikker meg både til kropp og sjel.

En slik godhet tar jeg med glede imot. Derfor vil jeg, som sangeren i Davids salmer, love Guds hellige navn!

Jeg takker deg, du treenige Gud, for all din godhet og kjærlighet imot meg, spesielt for at du har gjenløst meg gjennom Kristi dyre blod. Amen.

Til andaktarkivet    Til hovedside