"Vend øret til og hør meg, skynd deg og fri meg ut! Vær et fjell hvor jeg finner vern, en festning til men frelse." (Salme 31,3)

"Hør meg og skynd deg å hjelpe"

Bibelens livskraft er uforgjengelig. Det fins verken den tilstand eller det forhold i menneskelivet der ikke Bibelen har et passende ord. Hvert ord i den 31. salmen viser oss at Guds barn vil komme til å møte problemer. Guds folk blir ikke fritatt for tunge byrder og dyp sorg. De møter vanskelige problem og bekymringer som skyldes at de blir motarbeidet. Sorg og motgang, fristelser og prøvelser, bitre erfaringer og smertefulle lidelser er Guds barns lodd.

Disse forholdene skyldes ikke, som enkelte hevder, noen spesiell synd som de kristne har gjort. Når du vender deg til Bibelen, får du se at den er meget klar på dette punktet. Der kan du høre Gud si: "Herren tukter den han elsker". "I verden har dere trengsler", sier Jesus. Dette er et av de mest uttrykksfulle ordene i Bibelen. Han fortsetter og tilføyer det løftet som beseirer alt: "Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!"

Ja, problemene vil komme, men vi trenger ikke gi oss over til fortvilelsen. Vi kan støtte oss til Gud og hans Ord og stole på at det gir oss hjelp og frelse. Det sies at nøden lærer oss å be. Og be, det både kan og skal vi gjøre, som David gjorde: "Vend øret til og hør meg". Hør mine bønner for du har jo lovet: "Når han kaller på meg, svarer jeg; jeg er med ham i nød og trengsel, jeg frir ham ut og gir ham ære" (Salme 91,15). Ja, Gud vet, Gud hører og Gud svarer på alle bønnene som hver enkelt av hans troende barn ber.

"Herre, skynd deg og kom meg til hjelp." Davids behov var stort og påtrengende. Fiendene stod rundt ham på alle kanter og truet med å knuse ham. Slik er det også noen ganger med oss. De tre fiendene - djevelen, verden og vårt eget kjød - er alltid til stede og bringer fristelser, prøvelser, hat, latterliggjøring og forfølgelse. Og dette er ikke alt. Det finnes også lidelser som har til formål å hjelpe oss å bære korset som er lagt på oss. Vi trenger likevel ikke frykte, for vi har Guds løfte: "Kall på meg på nødens dag, så skal jeg utfri deg, og du skal prise meg." 

Aldri blir den sjel til skamme 
som fortrøster seg til Gud. 
La så hva som helst deg ramme, 
be og tro og hold kun ut! 
Synes du han ser deg ei? 
Å, han kjenner all din vei! 
Gå til ham med dine klager, 
alt ditt mismot han forjager!

Til andaktarkivet    Til hovedside