Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! (4 Mos 6,25).

Solen skinner. De aller fleste elsker solen. I vinterhalvåret er det mange som reiser til Syden for å komme bort fra kulden og nyte solen en stund. Det klare solskinnet står som et symbol på varme, liv og lykke. Ikke rart folk synes det er herlig. Men solen er ikke det eneste som kan gjøre oss glade ved sitt solskinn. Mennesker kan det også. Når noen er velig glade eller opprømte, sier vi at ansiktene deres lyser opp. Det er en god opplevelse. Og det smitter! Før vi vet ordet av det, er vi selv blitt i godt humør. Når det gjør godt at mennesker smiler til oss, tenk da på hvor fantastisk det er når Guds eget ansikt lyser opp, og han smiler til oss.

Egentlig kunne vi ikke forvente at han skulle glede seg sammen med oss. Vi har gjort mye mer for å få Gud til å rynke pannen enn smile til oss. Noen steder taler Bibelen om Guds holdning til synden, og da tegnes ikke bildet av en smilende Gud. Skriften sier: «Herrens ansikt er vendt fra dem som gjør det onde.» Vi er også blant «dem som gjør det onde». Likevel vil Gud mye heller smile til oss. Og han smiler til oss hver dag ved at han rikelig velsigner oss med alle gode ting, hjem, familie, venner, mat og klær og ti tusener av andre gaver. Han smiler til oss når han velsigner oss med sitt Ord og sine sakramenter, med liv og frelse.

Hvorfor smiler Guds ansikt mot oss? På grunn av Jesus, han som er «rettferdighetens sol». Da Jesus hang på korset, tok han våre synder med seg dit opp og måtte tåle Guds vrede i stedet for oss. Nå ser derfor Gud oss ikke som skitne syndere som ikke fortjener annet enn straff, men som sine kjære barn. Jesus, Guds Sønn, holdt ut lidelsen på korset fordi han følte gleden ved å frelse syndere som du og jeg. Det er smittsomt når Gud smiler til oss. Hans smil lyser opp ansiktene våre og gjør at vi får lyst å smile til andre. Selv om hans klare ansikt noen ganger er skjult bak livets mørke skyer, vet vi likevel at det ikke forandrer seg. Hans kjærlighet forblir den samme, i går, i dag, ja til evig tid.

Solen kan nok skinne klart på himmelen, men den kan aldri skinne like klart som Guds ansikt. Gir ikke Guds ansikts sol oss en god grunn til å smile, selv om det rundt oss er kaldt og mørkt?