Redaksjonelt 1-2000
Ansvarlig redaktør: Egil Edvardsen

Unødvendige strider

Den lutherske bekjennelseskirke er medlem av Den konfesjonelle evangelisk-lutherske konferanse (KELK). Dette er en sammenslutning av 19 konfesjonelle lutherske kirker over hele verden som deler samme tro, lære og bekjennelse. Det er en stor fordel for en liten kirke som vår å stå i en større sammenheng der vi utøver fellesskapet med andre trossøsken. Små kirker har lett for å komme på gli, enten som følge av isolasjon, eller som følge av at en eller flere sterke ledere trekker resten av kirken med seg. Kirkehistorien er dessverre full av slike eksempler. Vi er derfor takknemlig til Gud for fellesskapet vi har i KELK.

Enheten i troen er ingen selvfølge. Kirkens fiender forsøker hele tiden å ødelegge denne enhet og så splid og mistenksomhet mellom de kristne. Derfor må kirken hele tiden arbeide for å opprettholde denne enheten. Dette kan bare skje ved at de troene hele tiden gir akt på læren og holder fast ved Guds ord.

I sin iver for å bevare enheten har det ofte skjedd at kirker har ført diskusjoner og strider også om det de lutherske bekjennelsesskriftene kaller "unødvendige og unyttige". Vi leser bl.a. i innledningen til Konkordieformelen: "Derfor har vi grundig og tydelig overfor hverandre uttalt at vi alltid bør og må gjøre forskjell mellom unødvendig og unyttig trette på den ene side, som ikke skal tillates å forvirre kirken fordi slik strid mer river ned enn bygger opp, og nødvendig strid på den annen side, som når det forekommer strid som gjelder trosartikler eller den kristne læres fremste hovedstykker. Da må den falske motlære gjendrives for å redde sannheten" (Sol.Decl., innledningen, 15).

Unyttige strider tjener ikke til å bygge opp, bare til å rive ned. Vår gamle Adam liker å stride. Vår stolthet og redsel for å miste ansikt gjør at vi ikke så lett vil gi oss. Bibelen sier at når vi må si fra fordi Guds ords sannhet står på spill, skal vi "være tro mot sannheten i kjærlighet" (Ef 4,15). I stridens hete er det lett å la seg drive av kjøttslige synder som "fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse" (Gal 5,20). Bekjennelsesskriftene advarer også mot at "mange vranglærer har oppstått i kirken bare på grunn av lærernes hat til hverandre" (Apologien, IV, 242).

Bibelen sier at Herren hater "falske vitner som farer med løgner og volder strid mellom brødrene" (Ordspr 6,19). Hvor lett er det ikke å bli så medrevet i striden at vi glemmer slike formaninger i Skriften! Og med dagens høyteknologiske utstyr, som telefax, kopimaskiner og e-mail, kan en strøm av brev og artikler sendes hit og dit, som heller "river ned enn bygger opp".

Å bekjenne troen betyr også kamp for troen. Men å kjempe for troen er ikke det samme som å kjempe for sin egen person. Å kjempe for troen er først og fremst å kjempe for at andre ledes til tro på Kristus og blir bevart i denne troen inntil enden.

I KELK kjemper vi for å føre andre mennesker til tro og bevare dem i troen. Dette betyr at vi av og til må konfrontere falsk lære og avvise dem som går imot den lære vi har mottatt (Rom 16,17). Vi vil legge vinn på "å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen" (Ef 4,3). Og vi vil hele tiden be Gud om visdom og hjelp til å være "tro mot sannheten i kjærlighet."

Bibel og Bekjennelse      Til hovedside