Vi møter døden mange ganger i dette livet. Mennesker i alle aldre må en etter en forlate de levendes land, og spørsmålet om den som dør vil få liv igjen, melder seg.

Ja, sier Jesus. I tillegg gjør Jesu oppstandelse meg sikker på at jeg ikke skal dø, men leve.

Jeg skal ikke dø for evig. Syndens fryktelige lønn, som er evig død i helvetets pine, har mistet sin makt over de troende. Kristus har opphevd dommen. Han har brakt liv og udødelighet fram i lyset. Jesus sa om seg selv: «Jeg er oppstandelsen og livet.» Han beviste den påstanden. Ikke bare vekket han opp Lasarus fra de døde og gav ham livet tilbake, han ofret også livet for våre synder og tok det tilbake igjen. Slik bekreftet han at hans ord er sanne.

Dette er den samme Jesus som sa til oss: «Fordi jeg lever, skal dere også leve.» «Den som tror på meg, skal leve om han enn dør; og hver den som lever og tror på meg skal aldri i evighet dø.»

Selvsagt må vi alle møte døden rent fysisk. Kroppen skal brytes ned i graven, men vi skal stå opp fra de døde. Kristus skal omforme vår forgjengelige kropp så den blir lik hans herlighetslegeme, og vi skal se ham som han er, for vi skal bli lik ham og leve sammen med ham i hans fullkomne hjem for evig.

Dette er vårt håp om oppstandelsen som gir oss en trøsterik visshet om himmelen. Slik døden og graven ikke kunne holde Jesus tilbake, kan heller ikke de som dør i tillit til ham, holdes der. Kristus er førstegrøden av dem som er sovnet inn. Den fulltallige oppstandelsens høst kommer til å skje på den siste dag når Kristus kommer igjen.

Dette håpet som vi har i Kristus, gir oss mening allerede her i livet. Med et så sikkert håp om livet med Kristus trenger vi ikke fortvile under motgang og prøvelser. Gud kan faktisk legge på oss prøvelser, anfektelser, smerter og lidelser, og vi vet at han gjør dette i kjærlighet til oss; for den Herren elsker, tukter han. Han vil korrigere oss når vi synder, så vi ikke blir fordømt sammen med verden. Han vil trene opp troen vår til ydmyk tillit og tålmodighet, og løfte blikket vårt oppover mot det ubekymrede livet har har forberedt for oss i himmelen.

Så selv om han tukter oss, kan vi stole på at han ikke overgir oss til døden i evig lidelse. Med en frimodig tro vil vi gå ut og fortelle om Herrens gjerninger og prise ham for hans underfulle nåde både i dette livet og i det kommende.

Til andaktsarkivet      Til hovedside