«Meg har du ikke gitt barn», sa Abram, «og en trell i mitt hus kommer til å arve meg.» Da kom Herrens ord til Abram, og det lød så: «Nei, han skal ikke arve deg, men din egen sønn skal bli din arving». Så tok Herren ham med seg ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til det! Så tallrik skal ætten din bli!» (1 Mos 15,3-5)

Prøv å telle velsignelsene dine!

Astronomene har for lengst gitt opp å prøve å telle alle stjernene. Hvem kan si hvor mange stjerner som fins når hele galakser enda ikke er oppdaget? Det å telle stjernene er en umulighet. Det er like umulig som å få vann til å brenne eller å løfte seg selv opp etter støvlestroppene. Det lar seg helt enkelt ikke gjøre.

Hva kunne så Abram regne med å oppnå ved å prøve å telle stjernene? Han kunne kanskje begynne og se at han hadde tatt feil. I dag sier vi gjerne at en person er milevis unna sannheten når han eller hun gjør en alvorlig feilbedømning. Med Abram var det enda verre stelt. Når det gjaldt sin egen framtid, hadde han forregnet seg stygt. Han hadde til og med tvilt på Guds løfter og Guds muligheter! Han hadde begynt å tvile på at Gud kunne gi ham en arving - Gud som skulle komme til å gi ham like mange arvinger som stjerner! Mens han var i ferd med å telle stjernene minnet Gud ham ganske stille om hvor feil han hadde tatt når han tenkte på det enorme antall stjerner som måtte finnes. På samme tid symboliserte hver og en av de funklende stjernene alle velsignelsene Abram hadde fått av Gud. Hver eneste stjerne var et tegn på Guds kjærlighet og trofasthet. Gud ville holde det han hadde lovet. Han ville gi Abram en ætt så tallrik som stjernene, akkurat slik han hadde sagt.

Hvis det er klarvær og mørkt i kveld, kan du ta deg en tur ut og telle stjernene. Prøv å telle alle velsignelsene dine også. Vi har en underfull Gud! Tenk over hvor stor og god han er! Alt det som Gud gir oss, klarer ikke vi mennesker å telle. Gud gir oss like mange velsignelser som det er stjerner på himmelen.

Kjære Herre, takk for at du velsigner meg på mange forskjellige måter, og takk for at du har gitt meg Jesus, min Frelser. Det er min største velsignelse. Amen.

Tilbake til andaktsarkivet