Men de mennene som hadde fulgt ham, sa: "Vi kan ikke gå til angrep på dette folket, for det er sterkere enn vi." Den meldingen de gav israelittene om det landet de hadde speidet ut, var nedslående. De sa: "Det landet vi drog igjennom og speidet ut, er slik at det gjør ende på dem som slår seg ned i det. Og alle mennene vi så der, var store og sterke. Der så vi også kjemper, anakitter av kjempeætt. Vi syntes selv at vi var som gresshopper mot dem, og det samme syntes nok de." (4 Mos 13,31-33)
Frykten for å mislykkes
For Guds folk bød den gyllne anledningen seg. Tiden var kommet da de skulle dra nytte av én av alle de mulighetene Gud hadde gitt dem. Etter den lange reisen gjennom ørkenen var de nå kommet fram til det lovede landet. Gud hadde befalt dem å sende ut speidere, som skulle finne ut hvordan landet var. Rapporten som speiderne la fram etter at de var kommet tilbake, var imidlertid bare delvis positiv. Speiderne kunne fortelle om et fruktbart land, fullt av melk og honning. Likevel var rapporten altså samtidig negativ. De fleste av speiderne poengterte at byene var befestet, og der inne hadde de sett mennesker så store som kjemper. Nå hadde de mistet motet og var fulle av frykt.
På tross av løftet som Herren hadde gitt dem, var de altså likevel redde. Folket var i opprør og hele forsamlingen ropte: "Bare vi hadde fått dø i Egypt." Like fullt slo Josva og Kaleb fast at "så sant Herren har godvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet ... Herren er med oss. Vær derfor ikke redde for dem." (4 Mos 14,8-9)
De fleste av speiderne mistet motet da de så hvor vanskelig alt virket. Den samme følelsen dukker iblant opp hos alle kristne. Frykten for å mislykkes nærmer seg faretruende...
For å være på den sikre siden, har vi lett for å regne ut hva det koster før vi er villige til å gi oss i kast med nye ting. Vi må i stedet være villige til å se denne kostnaden i lys av Herrens vilje! Om vi er sikre på at vi gjør hans vilje, skulle ikke frykten for eventuelle problem, eller frykten for å ikke lykkes, avskrekke oss. Hvis det bare er oss selv vi stoler på, er det ikke så rart at vi begynner å tvile på utfallet. Er derimot det vi gjør, etter Herrens vilje, kan vi være visse på at han er med oss.
Dette faktumet betyr ikke at du aldri vil møte problemer, men det fjerner selve redselen for å komme til kort. Det tar bort frykten. Det kan godt hende at problemene kommer, men det endelige, evige resultatet kommer garantert til å bli vellykket, selv om vi for øyeblikket må leve med mye frustrasjon og føle at ting slår feil. Når Gud er med oss, er det i virkeligheten ingenting som blir feil eller bedrøvelig! Når vi nå har dette klart for oss, la oss gå framover i tro og arbeide mens det ennå er dag og dagslys. Det er Herren som har gitt oss nådetiden.
Herre, gi oss nytt mot, så vi bruker de anledningene du gir oss og ikke gir opp i frykt for å mislykkes.
Til andaktsarkivet Til hovedside