"Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte våre rop og så til oss i vår nød og møye og trengsel." (5 Mos 26,7)

Gud ser og hører sitt folk

For Israelsfolket må det ha sett ut som om Gud hadde sviktet dem. De vanskelige forholdene varte år ut og år inn. Det tunge slavearbeidet ble ikke lettere. Antallet israelittiske babyer som ble kastet i Nilen, økte måned for måned. "Israelittene sukket og klaget under trelldommen, og deres nødrop steg opp Gud." (2 Mos 2,23)

Israelsfolket må ha tenkt at Gud ikke hørte dem og ikke så hvor vanskelig de hadde det. De visste ikke at Gud allerede var i ferd med å svare på bønnene deres. Moses sier i 2 Mos 2,24: "Gud hørte hvordan de sukket, og kom i hu den pakten han hadde sluttet med Abraham, Isak og Jakob. Gud så til israelittene og tok seg av dem."

Legg merke til hva det var som fikk Gud til å svare på bønnene deres. Årsaken var ikke at de var så gode mennesker. Det var i stedet det løftet Gud hadde gitt til fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob. Ved å unnlate å hjelpe Israelsfolket i deres elendighet og undertrykkelse, ville Gud ha brutt sitt eget løfte. Dette kunne han ikke gjøre, og derfor la han opp en plan for å befri dem.

Israelsfolket fikk ikke svar på bønnene sine med én gang. Gud reddet Moses fra å dø i Nilen og ordnet det slik at han ble lært opp ved Faraos slott i førti år. Moses valgte feil tid og feil sted for å befri Israel da han drepte den egyptiske slaveholderen. Han måtte flykte og bosette seg i Midian. Så til slutt, da Moses var blitt åtti år gammel, førte Gud ham tilbake til Egypt for at han skulle befri Israelsfolket.

Når vi roper til Gud om hjelp for noe vi trenger eller noe vi plages av, er det ikke alltid Gud svarer oss med én gang. Likevel vet vi at Gud ser og hører oss like sikkert som han så og hørte Israelsfolket, og han vil hjelpe oss av av samme grunn som han hjalp dem. Det er ikke fordi vi er så gode mennesker vi fortjener å bli bønnhørt, men fordi han har gjort oss til sitt folk ved sin Sønns død for oss. Å ikke svare på bønnene våre ville være det samme som at Gud skulle fornekte sitt eget løfte om å være med oss og hjelpe oss.

På samme måte som Moses, må vi også lære at vi verken kan tvinge fram noe tidspunkt for bønnesvaret eller for måten dette skal utføres på. Alt vi trenger å vite er at Gud ser og hører. Derfor kan vi også være trygge på at han er i ferd med å finne en løsning for oss - han gjør dette slik han i sin visdom ser tjener til det beste for oss, både når det gjelder tid og vei.

Herre, siden du elsker meg gjennom din Sønn, vet jeg at du ser problemene mine og hører bønnene mine. Hjelp meg å vente tålmodig på svar fra deg - på en måte og et tidspunkt som du i din barmhjertighet velger for meg. Amen.

Til andaktarkivet