«Min sjel, lov Herren! Ja, alt som i meg er, skal love hans hellige navn. Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger! Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med godhet og miskunn. Han fyller ditt liv med det som godt er, og gjør deg ung igjen som ørnen.» (Salme 103,1-5)

Min sjel, lov Herren!

Hvem kan fly like høyt som en ørn? En kristen kan! Vi kristne er jo født på ny til et «levende håp» ved Guds evangelium.

I tidligere tider hadde ørnen ry på seg for å komme seg fort og begynne på nytt dersom den var blitt skadet. Den fikk raskt ny energi og nye vinger og fjær. Slik er det også med den nye fødselen som Den Hellige Ånd skaper i Guds folk. Dette er også grunnen til at de kristne ikke bare er glade og takknemlige i spesielle situasjoner, men glede og takknemlighet er en livsstil for dem. I alle situasjoner kan de si: «Min sjel, lov Herren!»

Det menneskelige øyet ser bare resultatene av den syndige menneskenaturen. Overalt er det grådighet og strid, sykdom og død. Til og med i oss selv kjenner vi fordervet og svakheten som kommer fra synden. Alle mennesker går egentlig rundt og bærer på en dyp frykt, og skjelver ved tanken på at Guds hellige dom skal falle!

Hva er det da som er så annerledes med de kristne, siden de er så fulle av takkesang i hjertet til den Hellige? Ikke noe annet enn Guds ubegripelige kjærlighet i Kristus. Gjennom Jesus Kristus kjøpte Gud oss fri fra fordømmelse og død. Vi fikk livet tilbake. Guds rettferdighet er oppfylt i og med døden på Golgata, som kostet så dyrt. Nå trengs det ikke noe mer. Vi kristne får leve i denne sannheten.

Om Guds kjærlighet nå er blitt levende og virker i hjertet mitt, har livet mitt fått en ny dimensjon. Når jeg er syk, kan jeg legge det som gir meg smerter, fram for Gud og be ham om hjelp. Slik kan livet mitt gjøres om til en lovsang der jeg takker for alt som Herren har gjort. Overalt erfarer vi at det fins goder gaver: Foreldre, ektefelle, familie, venner, mat, bosted, lufta, jorden og landet vårt. Til og med prøvelser og sorger blir omgjort til nåde når jeg betrakter Guds kjærlige omsorg. Og så, til sist, skal livets krone, det evige livet, bli min! 

«Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!»

Til andaktarkivet