«For fikentreet blomstrer ikke, og vintreet bærer ikke frukt. Oliventreets høst slår feil, og markene gir ikke føde. Sauene er borte fra kveen, og fjøset er tomt for fe. Men jeg vil glede meg i Herren, juble over min frelses Gud.» (Hab 3,17-18)

Med lett hjerte under trange kår

«God morgen», sa mannen idet han passerte en fremmed på fortauet. Til sin overraskelse snudde den fremmede seg og sa: «Jeg har aldri opplevd noen dårlig morgen.» Mannen svarte da: «Håper at du alltid får være så heldig.» «Jeg har faktisk aldri vært uheldig», sa den fremmede. «Da håper jeg at du alltid får være like lykkelig», sa mannen. Til det repliserte den fremmede: «Jeg har aldri vært ulykkelig».

Det finnes antakelig få mennesker her i verden som ville svart på samme måte som denne fremmede gjorde - og sannsynligvis enda færre som ville trodd at denne fremmede snakket sant. Profeten Habakkuk, derimot, ser ut til å være svært oppløftet i andaktsteksten vår i dag. Og han mener det han sier, for han vet at han er i Herrens varetekt og at Herren har en mening med alle ting. I denne bønnen har ikke Habakkuk problemer med å si at uansett hva som skjer, vil han glede seg i Herren.

Den situasjonen Habakkuk her beskriver er kanskje det verste folket på gammeltestamentlig tid kunne ha drømt om å havne i. Det var nesten umulig å overleve uten fiken, druer, oliven, korn og husdyr - det var jo dette de levde av.

Det var slike situasjoner folk fryktet når det ble tørke. Bortsett fra å bli tatt til fange og dø i fiendens hender, kunne de ikke tenke seg noe verre enn nettopp noe slikt.

Selv om Habakkuk skulle havne i en slik tilstand, sier han at han likevel vil glede seg i Herren. Hvorfor? Paulus ord i Romerbrevet kap.8 gir oss svaret på dette: «Er Gud for oss, hvem er da imot oss?» Når Gud står ved vår side, blir det alltid en råd. Vi kan være helt opprådde, ja, det kan se helt håpløst ut, men han som elsket oss så høyt at sendte sin Sønn for å dø for våre synder, vil ta omsorg for oss og gi oss alt vi trenger.

Kanskje kommer vi aldri til å havne i en så vanskelig situasjon som den Habakkuk beskriver, men noen ganger er det knapt med penger, og kanskje er det ikke nok mat å sette på bordet. Selv i slike øyeblikk kan vi glede oss i Herren, vår Frelser, som har tilgitt oss alt og gitt oss et evig liv i himmelen. Ingen kan noensinne ta dette fra oss, og når vi eier det, eier vi alt - også forsikringen om at han vil ta seg av oss på en måte som er mer enn god nok mens vi befinner oss her på jorden.

Himmelske Far, du har tatt deg av vårt aller største behov - nemlig behovet for tilgivelse og frelse i Jesus, vår Frelser. Styrk oss, og overbevis oss om at du vil ta deg av alle våre andre behov, også. Hjelp oss til å være glade under alle slags forhold. Amen.

Til andaktarkivet