Redaksjonelt 2-2002
Ansvarlig redaktør: Egil Edvardsen

Hva er hensikten med forkynnelsen? Hvorfor forkynner vi? Kan vi ikke heller erstatte forkynnelsen med noe annet, for eksempel et dramainnslag, et intervju med en av menighetens trofaste tjenere, en videofilm vist på storskjerm etc.? Det fins mange som mener at den tradisjonelle prekenen har utspilt sin rolle i vår moderne tid. Prekenen må erstattes av en mer interaktiv form for kommunikasjon der menigheten blir aktiv deltaker mer enn passiv mottaker.

I god post-modernistisk ånd hevdes det at ingen kan stå på en talerstol og forkynne autoritativt "Så sier Herren!". Ettersom ingen kan hevde at de har sannheten, kan heller ingen proklamere sannheten fra talerstolen. Prekenen må derfor ikke være en proklamasjon av Guds Ords sannheter, men en invitasjon til tilhørerne til selv å finne uttrykk for sin tro. Prekenen må på en måte fungere som et smørbrødbord som innbyr mennesker til å velge det de har mest lyst på og som de føler de behøver mest akkurat der og da, og hoppe over det de ikke liker. "Velg og vrak" er tidens motto, også når det gjelder forkynnelsen.

Mange predikanter avslutter tekstlesningen fra talerstolen med denne bønnen som Mesteren selv ba: "Hellige oss i sannheten! Ditt Ord er sannhet!" (Joh 17,17). På denne måten innledes prekenen med å slå fast at Guds Ord er sannhet. At Guds Ord er Sannheten, har den kristne kirken ment og trodd i århundrer. Men etter at liberalteologien og bibelkritikken har fått drevet på de siste hundre årene med sitt nedlatende Pilatus-spørsmål: "Hva er sannhet?", fins det færre og færre som tror at Guds Ord er den tidløse og urokkelige Sannhet. Og når Guds Ord ikke lenger er Sannheten, blir konsekvensen at forkynnelsen ikke skal være en proklamasjon av Guds Ords sannheter, men en framsigelse av forskjellige interessante tanker og menneskemeninger som tilhørerne fritt kan velge om de vil tro eller ikke.

En forkynnelse som ikke lenger er en proklamasjon av Sannheten, er utvannet og kraftløs. Den kan ikke skape tro og liv. Paulus skriver at "troen kommer av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord" (Rom 10,17). Troen skapes av det hørte Ordet. Evangeliet er i seg selv den kraften som skaper og bevarer troen (jfr Rom 1,16). En forkynnelse som ikke er en proklamasjon av Guds evige sannheter i Ordet, kan derfor verken skape eller bevare sann tro hos tilhørerne.

Den kjente tyske teologen Bonhöffer har sagt: "Predikanten må være sikker på at Kristus trer inn i menigheten gjennom de ordene han forkynner fra Skriften". Og Paulus sa det slik: "For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet" (1 Kor 2,2). Prekenen skal ikke bare inneholde informasjon om evangeliet om Kristus, men faktisk rekke Kristus til tilhørerne. Predikanten skal ikke bare tale om gaven, han skal virkelig rekke gaven til den som hører på. Dette betyr ikke at prekenen ikke også skal gi mennesker hjelp i deres konkrete nød av forskjellig slag. Men menneskers nød har sin årsak i synden, og Gud hjelper menneskers nød ved å gi dem nåde. Og Guds tilgivende nåde eksisterer bare i Kristus. Å rekke mennesker Guds nåde i Kristus er derfor den egentlige hensikten med all kristen forkynnelse.

EE