Redaksjonelt
Ansvarlig redaktør: Egil Edvardsen

Det perfekte menneske - fins det? Om det ikke fins, er det i alle fall dette moderne genforskere har som mål for sin forskning. De vil med hjelp av avanserte vitenskapelige metoder forsøke å oppspore de bærende genene for arvelige sykdommer og funksjonshemminger. Ved å ta prøver av mennesker allerede på fosterstadiet kan de fastslå om fosteret har eller er disponert for en slik sykdom. Fostre med arvelige skavanker blir abortert, og slik regner forskerne med at de etterhvert kan utrydde en mengde alvorlige sykdommer. Dette vil igjen føre til drastiske reduksjoner på samfunnets utgifter til dyre behandlinger og spesialopplegg. Foreldre slipper å få funksjonshemmede barn med den ekstra belastningen det medfører, og livet vil i det hele tatt bli meget bedre for alle oss "friske". Slik bør den gode hensikten få hellige et kanskje litt tvilsomt middel!

Fra Kina kommer det rapporter om at man har tenkt å utføre regelmessige aborter av ufødte menneskebarn som har Downs syndrom. På Kypros regner man med at den arvelige sykdommen Middelhavs-anemi er så godt som utryddet ved hjelp av samme metode, og nå har myndighetene tenkt å sette i gang med utrydde andre sykdommer på samme måte. Også i våre land sysler forskere og andre med slike planer.

Drømmen om det perfekte menneske er ikke av ny dato. Hitlers drøm om å skape den rene germanske rase fikk ham til å sette i gang en grusom utryddelse av alle som i hans øyne avvek fra standarden, dvs. alt fra jøder til funksjonshemmede. At han konsentrerte seg om å fjerne alle fødte mennesker med slike "avvik", var imidlertid ikke verre enn det som kan bli vår tids praksis, nemlig en systematisk utryddelse av alle ufødte mennesker som ikke oppfyller standarden.

Vil forskerne i dag få oppfylt sin drøm om det perfekte menneske? Kanskje vil de kunne utrydde mange alvorlige sykdommer som plager menneskeheten, men noe perfekt menneske vil de aldri kunne skape. Forskerne kan nemlig ikke gjøre noe med menneskenes aller verste "sykdom", den største plage som rir menneskeheten. De kan ikke gjerne den alvorlige skade som har rammet sjelen, og som heter synd. Selv om all verdens dyktigste vitenskapsmenn slo hodene sine sammen, ville de ikke kunne klare å fjerne synden fra menneskene. Og dermed vil de heller aldri kunne klare å skape et perfekt menneske. For et menneske med et tilnærmet sykdomsfritt legeme, men med en syndefordervet sjel, er ikke et fullkomment menneske.

Bare Gud kan skape det perfekte menneske. Han gjorde det allerede da han ved historiens begynnelse, på den sjette skapelsesdagen, skapte de første mennesker i sitt bilde, fullkomment hellige og rettferdige. Da Gud hadde fullført skapelsen av mennesket, betraktet han hele skaperverket, og han så at det var "overmåte godt" (1 Mos 1,31). Men mennesket falt i synd, og ble dermed rammet av fordervelsen og døden. Derfor må kong David bare innrømme: "Jeg kom til verden med skyld, med synd ble jeg til i mors liv" (Salme 51,7). Og Paulus kan bare si i sin dype fortvilelse: "Jeg er et avmektig menneske, solgt til synden" (Rom 7,14).

Så fins det da ikke noe håp for menneskeheten? Jo, det fins håp! Og det håpet består ikke i at forskere, som bare selv er feilende og ufullkomne mennesker, manipulerer med gener og bestemmer hvem som skal få bli født og hvem som må drepes i mors liv. Men håpet består i Ham som gjorde fullkomment opp for menneskehetens aller største skade, Han som bar verdens synder like opp på korset og sonet straffen som hvert menneskes stedfortreder, Jesus Kristus, Guds Sønn. For hans skyld er det håp for en syndefordervet menneskehet!