Sauer er veldig hjelpeløse dyr. Ikke er de intelligente. Ikke er de i stand til å overliste fiendene sine. De er ikke utstyrt med skarpe hover så de kan avverge et eventuelt fiendtlig angrep. Heller ikke klarer de å løpe fra de raske rovdyrene. I virkeligheten eier de bare et eneste forsvar; og det er hyrden. Dersom ikke den trofaste hyrden voktet dem så vel, hadde sauene ganske snart omkommet.

Det er ingen tilfeldighet at vi så ofte blir sammenlignet med sauer i Bibelen. Vi er også hjelpeløse. Vi er ikke selv i stand til å stå imot djevelens utallige og smarte angrep. Heller ikke klarer vi å motstå alt det verden lokker oss til hver eneste dag, døgnet rundt. På toppen av alt dette må vi kjempe mot vår egen syndige natur, som vi aldri blir kvitt. Hvis ikke Herren hele tiden hadde tatt seg av oss og beskyttet oss, hadde vi omkommet, like fort som en sau må bøte med livet.

Det er med god grunn Jesus kalles «Den gode hyrden». Profeten Esekiel forutså det faktum at Guds folks hyrde skulle være en konge som nedstammet fra kong David (Esek 34,23-24). Sakarja profeterte og sa at denne hyrden skulle bli slått ned (Sak 13,7), selges for tretti sølvpenger (11,12) og gjennombores. (12,10). Alt dette sammenfaller med Jesu egne Ord: «Jeg er den gode hyrde som gir mitt liv for sauene» (Joh 10,11). Jesus tar seg av sin hjords åndelige behov. Da han døde på korset og stod opp fra de døde, oppfylte han vårt aller største behov – behovet for tilgivelse.

Selv om Jesu kropp en kort tid måtte ligge livløs i graven, stod han den tredje dagen seirende opp fra de døde. Vi som får være med i hans flokk, eier forvissningen om at Jesus lever og skal bevare oss som sine egne inntil vi skal være sammen med ham i himmelen. Der skal det herlige synet som Johannes så, en gang bli oppfylt: «For Lammet, som står midt foran tronen, skal være deres hyrde og føre dem til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne» (Åp 7,17).

Når problemene iblant tårner seg opp for oss, og vår egen svakhet gjør oss skremt, la oss da vende våre øyne mot kongen vår – den gode hyrden. Han sier til oss: «Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd» (Joh 10,28).

Herren er den som vokter meg.
Ingen annen hyrde trenger jeg.
Han er den som leder
meg til trygge steder
der hans fred og hvile venter meg.