Styrke er en ettertraktet egenskap. Alle ønsker å være sterk. Ingen ønsker å være svak. De som er sterke fysisk, har en fordel framfor dem som er svake. Verden stoler på styrken, ikke på svakheten. Nasjoner konkurrerer med hverandre om å vise størst militær styrke. De bruker sin militære slagkraft til å forsvare seg med, og mange bruker den til å angripe og undertrykke de svake. Idrettsutøvere trener intensivt for å utvikle sin styrke, fordi det er de sterkeste som vinner og de svakeste som taper.

Så hva i all verden kan Paulus mener når han sier: «Når jeg er svak, da er jeg sterk»? Hvordan er det mulig å tale slik? Dette er bare enda et eksempel på Paulus’ dype paradokser. Likesom han fant glede i sine lidelser, finner han styrke i sin svakhet. Men dermed gir han oss en forunderlig beskrivelse av Guds nåde.

For Guds nåde går ikke etter menneskelig styrke. For Gud betyr det ingenting om vi er sterke som mennesker, enten fysisk eller psykisk. De sterke tror ikke at de trenger noen hjelp. Bare den som kjenner sin svakhet, vet at han er helt avhengig av den Allmektiges styrke.

Vi taler noen ganger om troshelter. Men de var ikke troshelter fordi de var så sterke. Deres tro var ikke et resultat av menneskelig styrke. Moses kunne bare peke på sin egen svakhet og sine manglende evner da Herren kalte ham til å føre folket ut av Egypt. Moses sa aldri: «Jeg har ledet dere ut av slaveriet.» Han sa alltid: «Herren har ført oss ut av Egypt med sin sterke arm.»

Evangeliet oppstod ikke blant de sterke i denne verden. Det var ikke lærde grekere eller mektige romere som var dets første forkynnere, men enkle fiskere, tollere og syndere fra Galilea og Judea. Paulus skriver: «Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme.» Guds svakhet er sterkere enn menneskers styrke. Kristi styrke viste seg i sin fulle kraft da han måtte lide i fornedrelse og svakhet. Kristi kors er kristendommens styrke.

Herren beviser sin styrke også i vår svakhet. De prøvelser vi må gjennomgå, de lidelser vi må tåle, de kors vi er kalt til å bære, åpenbarer nåden hos ham som sier til oss: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.» Midt i vår egen svakhet kan vi stole fullt og helt på hans styrke. Når vi må lide en liten stund, kan vi overgi oss fullt og helt i hans sterke hender. Da blir vi også sterke når vi er svake.

Styrk min tro, kjære Herre, slik at jeg alltid kan se din nåde mitt i min svakhet. Amen.