-

O nåde stor!

«… til pris og ære for hans herlighet og for den nåde han gav oss i sin elskede Sønn» (Ef 1,6).

Hva er nåde? Det kan være vanskelig å definere nåde med ord. Språket vårt blir for fattig. Nåde er noe vidunderlig og ubegripelig. Det er kjærlighet, men det er likevel mer enn kjærlighet. Det er den ufortjente kjærlighet som Gud har til alle syndere. Vi taler om nåden som en egenskap i Guds hjerte. Denne egenskapen drev ham til å gjøre alt det som var nødvendig for at vi skulle bli frelst.

Nåden er samtidig noe som flyter fram fra Guds hjerte konstant. Rikelig, daglig og overstrømmende flyter Guds nåde fra hans hjerte. Det er ikke bare noen små drypp nå og da. Det er en nåde som er nok til å dekke over alle våre synder uansett hvor store de måtte være. Der synden er stor, er nåden enda større. Vi kan våkne opp til Guds nåde hver eneste morgen. Den skinner som solen hele dagen. Og den beskytter oss gjennom nattens mørke.

Det som framfor alt er typisk for Guds nåde, er at den er vår uten betingelser. Og slik må det jo være om det skal være noe håp for oss. For om vi hadde måttet oppfylle visse betingelser for å få Guds nåde, hadde vi aldri kunnet få den. Det norske oljefondet består av flere hundre milliarder kroner. Men heller ikke det hadde vært nok til å betale for vår skyld hos Gud. Derfor må nåden være fri om den skal bli oss til nytte. Gud gir oss sin nåde «i sin elskede Sønn», skriver apostelen. Det er for Jesu skyld at vi får Guds nåde.

Men om denne nåden er gratis for oss, var den likevel ikke billig. Den måtte betales med Guds hellige Sønns blod. Han måtte lide og dø på korset. Guds elskede Sønn måtte betale alt det som for oss var umulig å betale. To ganger forkynte Gud at Jesus var hans «elskede Sønn». Første gang var da han ble døpt. Da ropte Gud Fader fra himmelen med en høy røst: «Dette er min Sønn, den elskede.» Den andre gangen var på forklarelsens berg, da disiplene hørte den samme stemmen forkynne fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede.» I sin elskede Sønn gir Gud oss sin nåde.

Hadde det ikke vært for Jesus, hadde vi vært uten nåde. Da hadde vi stått i unåde hos Gud. Men fordi Jesus levde et fullkomment liv i vårt sted, led og døde i vårt sted og sto seierrik opp fra graven på den tredje dag, står vi under Guds nåde. Gud tilgir oss alle våre synder for Jesu skyld. Denne frie nåde som flyter fram av Guds hjerte, er så overstrømmende at det fins ikke én synd eller én synder som Gud ikke vil tilgi. Denne nåde fortjener vår pris og ære for all evighet.

Jesus Krist, du nådens kjelda,
Jesus Krist, du livsens ljos!
Lat di gjerning for meg gjelda,
ver mi rettferd og mi ros!
Når mitt samvit vil meg saka,
og eg må Guds vreide smaka,
lær meg trygt å tru ditt ord,
at eg er rettferdiggjord!