Fariseerne var nøye med å holde læren absolutt ren. Nå var ikke fariseernes lære den rene bibelske læren. Men det ligger i sakens natur at de anså sin lære for å være den rette. De lærte feil om mennesket, om loven og løftene, om Messias og om frelsen. Men den lære de hadde, var de nøye med å holde ren. De var overbevist om at Moseloven hadde blitt gitt av Gud, at Moseloven var Guds ord og vilje. Og det er helt riktig. De trodde også at de eldstes vedtekter var en riktig utlegning av Moseloven. Derfor kunne de ikke tolerere den minste avvikelse fra de eldstes vedtekter eller synd mot Moseloven. Fariseerne reagerte umiddelbart og meget strengt når de mistenkte de minste avvikelser fra de eldstes vedtekter. Hvis de oppdaget noen som brøt med loven og hvis det dessuten virket som de forsvarte sine handlinger, ble de veldig forbitret og sinte. De ble så sinte at de til og med ville drepe en slik lovbryter. Fariseerne beskyttet Guds ord og sin bekjennelse med vrede, forbitrelse, hat og mordlyst.

Nettopp i sin iver etter å holde læren ren for enhver pris kom fariseerne selv på kollisjonskurs med Guds ord. Tenk etter hvordan hele loven ble sammenfattet! Vi skal elske Gud over alle ting og vår neste som oss selv. Derfor sier også Jesus til fariseerne når han ble anklaget for å forsvare lovbrudd, når han ble anklaget for å gjøre seg til venn med syndere: Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Det samme sa han da han ble anklaget for å oppfordre til å bryte sabbaten. Fariseerne sa: Se der! Disiplene dine gjør noe som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten!

Jesus sa til dem: Hadde dere skjønt hva det ordet betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer, da hadde dere ikke dømt de uskyldige. Fariseerne kom selv til å bryte den loven som de så ivrig vernet om. De ville holde loven ren, og de ville at Guds vilje skulle oppfylles i alt. Men selv kom de til å bryte loven ved å være ubarmhjertige og felle urette dommer.

Har ikke Moses gitt dere loven? Men ingen av dere holder loven. Hvorfor ønsker dere da å drepe meg? sa Jesus til jødene ifølge Joh 7,19. Det er som om han skulle sagt:

«Det er ikke loven som har befalt dere å hate så mye at dere vil drepe et uskyldig menneske. Nei, loven forbyr det. Derfor bryter dere selv den lov som dere så ivrig verner om.»

Nå hadde ikke jødene den rene læren. De mistolket både pakten med Abraham og pakten på Sinai. De lot ikke Skriften tolke seg selv, men stolte på menneskelig autoritet og fornuft. Jeg er overbevist om at vår lutherske bekjennelseskirke har den rette og rene læren, fordi hver del av vår bekjennelse er hentet fra Skriften og bevist med klare og tydelige bibelsteder. Men den rene lære og den rette bekjennelsen må gå hånd i hånd med kjærlighet og barmhjertighet. Det lærer Bibelen oss. Først og fremst skal vi i vårt fellesskap bære hverandres byrder og oppmuntre hverandre. Fra kjærlighet til våre trossøsken skal kjærligheten til alle spre seg som ringer på vannet. Det lærer vi av Peter i hans andre brev: Derfor må dere sette alt inn på at troen viser seg i rett liv, og det rette liv i innsikt, innsikten i selvbeherskelse, selvbeherskelsen i utholdenhet, utholdenheten i gudsfrykt, gudsfrykten i brorskap, og brorskapet i kjærlighet. Først kommer altså kjærligheten til våre trossøsken og deretter til alle mennesker, også til våre fiender. Men det fins mange feil hos oss. Vi har jo fortsatt synden som en skade i oss. Synden vil forderve alt, spesielt det viktigste. På grunn av synden finnes det risiko for at iveren for å holde læren ren brukes som skalkeskjul og forsvar for ubarmhjertighet, baktalelse, mobbing, urette dommer, forsøk på å sette noen til veggs, slik som fariseerne gjorde.

Vi må ikke glemme hvorfor læren skal holdes ren og rett. Vi må ikke glemme hensikten med den rette læren. Hensikten er at mennesker skal bli frelst og salige og at Gud skal bli æret. Det rene evangeliet finnes for å føre syndere til en frelsende tro, og å kalle villfarende tilbake, å føre svake, ufullkomne mennesker på rett veg. Johannes skriver i slutten av sitt evangelium: Jesus gjorde også mange andre tegn for disiplenes øyne, som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn. Denne hensikt må vi også ha klart for oss. Vi har fått Guds Ord og den rette læren for at vi og andre skal komme til tro og få evig liv.

Vi har ikke fått den rette læren for å bli mistenksomme mot andre. Vi har ikke fått den rette læren for å bli dømmende eller fordømmende, eller for å baktale dem som er svake i kunnskapen eller som har blitt ført vill. Vi har ikke fått den rene læren for å få anledning til å gi utløp for hat og forbitrelse i den rene læres navn. Blir det på denne måten, har alt hos oss blitt forvansket og snudd opp ned, akkurat som hos fariseerne som var forbitret på Jesus og ivrige etter å få drept ham, for å verne om Mose lov som krever kjærlighet og hjertelig barmhjertighet. Har dere noen gang hørt noe så galt og fordreid?

Mange kristne samfunn misbruker begrepet kjærlighet og forsvarer synd i kjærlighetens navn. Men selv om mange misbruker begrepet kjærlighet, skal vi ikke trekke den slutningen at kjærlighet og barmhjertighet er noe farlig somvi skal passe oss for. Kjærligheten er like viktig som den rette læren, men forholdet mellom dem er at den rene læren kommer først og kjærligheten kommer som en frukt av den. Evangeliet om Guds kjærlighet skaper kjærlighet hos oss. Kjærligheten er en frukt av troen på Guds ord og står aldri imot Guds ords undervisning.

Kjærligheten er viktig og må ikke glemmes bort. Apostelen Johannes skriver i sitt første brev: Den som sier at han er i lyset, men hater sin bror, han er ennå i mørket. Den som elsker sin bror, han blir i lyset, og han bringer ikke noen til fall. Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går hen, for mørket har blindet hans øyne. Og videre lengre fram: Vi elsker fordi han elsket oss først. Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er det bud vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror. Dere hører at kjærligheten er et bevis på ekthet på at vi er Guds barn, et ekthetsbevis på at vi har troen og Ånden. Apostelen lærer oss at den rene læren, troen og kjærligheten, hører uoppløselig sammen.

Judas’ brev tar opp hvordan vi skal møte dem som har fart vill, også dem som har fart veldig vill og falt i grove synder. Hvordan skal vi møte dem? Med barmhjertighet, samtidig som vi passer oss for fristelse til samme synd som fanget dem. Det står skrevet: Men dere, mine kjære, må bygge dere selv opp på deres høyhellige tro og stadig be i Den Hellige Ånd. Hold dere i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn, som gir dere evig liv.

Bibelen lærer oss altså at den rene lære skal følges av kjærlighet og barmhjertighet, først til våre trossøsken og så videre til alle, også dem som har fart vill. Bibelen gir ingen tillatelse til bitterhet, baktalelse, urette dommer, foraktfull og dømmende holdning og annet slikt.

Av Stefan Hedkvist