Læren om utvelgelsen inneholder bare evangelium, ingenting skremmende, ingenting dømmende, ingenting lovisk. Den sier ingenting om hva jeg skal gjøre, den sier bare hva Gud har gjort fra evighet av. |
UTVALGT AV NÅDELa oss aller først slå fast følgende viktige sannhet når vi taler om utvelgelsen, og vi siterer fra de lutherske bekjennelsesskriftene, Konkordieformelens art. XI:
Hva er det de lutherske fedrene slår fast her? De sier at Guds evige utvelgelse til frelse ikke har sin motsats i en utvelgelse til fortapelse. Gud har ikke utvalgt noen til fortapelse. Han har bare utvalgt Guds barn til frelse. Men har en slik påstand sin rot i Skriften? La oss se på det. Generelt På samme måten kan vi tenke oss den Hellige Ånds verk i oss. Vi erfarer det hos andre kristne, og hos oss selv, at den Hellige Ånd har kalt oss ved evangeliet, at han ved evangeliet har skapt tro i hjertene våre, og at han helliggjør og bevarer oss i troen inntil enden. Dette er åndelige velsignelser som den Hellige Ånd øser over oss her på jorden. Vi forstår ikke hvordan det går til. Vi har ingen kunnskap om dem. Vi merker bare at det skjer. Bak den Hellige Ånds gjerning står Guds evige hensikt og plan med oss. Ja, alt det den Hellige Ånd gjør, er egentlig en oppfyllelse av Guds evige hensikter. Kort sagt: Læren om utvelgelsen er egentlig dette: Alt det Gud har gjort, gjør og skal gjøre for oss for å bringe oss til tro på Kristus mens vi lever, og for å bevare oss i troen til det evige liv, er ikke noe som bare skjer tilfeldig. Heller ikke har det sin årsak i vår personlige fortjeneste eller verdighet. Det skyldes ikke at Gud forutså at vi skulle forholde oss på en bedre måte til hans kall enn andre. Men Gud har fra evighet av hatt til hensikt og planlagt alt, av bare nåde for Kristi skyld. Han har utvalgt og forutbestemt oss til frelse før verdens grunnvoll ble lagt. Bibelsteder Les Ef 1,3-6! Her takker Paulus Gud for de åndelige velsignelser som de kristne i Efesos hadde tatt imot. Denne velsignelsen har sin grunn i utvelgelsen i Kristus "før verden ble skapt" (v 4). (En merknad til oversettelsen 1978: I begynnelsen av vers 4 er ordet kathos - "likesom" el. "fordi" - ikke blitt oversatt. Dermed har oversetterne fjernet bindeleddet mellom vers 3 og 4. Vers 3 bør slutte med et komma, og vers 4 oversettes slik: "likesom han i Kristus har utvalgt oss før verden ble skapt..."). Gud velsignet de kristne mens de levde, nøyaktig slik som han fra evighet av hadde forutbestemt og planlagt å gjøre. Hensikten med utvelgelsen var derfor at de kristne skulle bli velsignet med "all Åndens velsignelse". De var blitt utvalgt for at de skulle "stå hellige og feilfrie for hans ansikt". Gud forutbestemte dem "til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus". I tillegg ser vi hvordan Paulus i dette skriftavsnittet understreker hva som er årsaken til utvelgelsen. Før verden ble til utvalgte Gud de kristne "i Kristus". Og han sier: "I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, til pris og ære for hans herlighet og for den nåde han gav oss i sin elskede Sønn." Her nevnes ingen årsak i mennesket, bare "i Kristus", "i kjærlighet" og "den nåde han gav oss i sin elskede Sønn". Guds nåde i Kristus er den eneste årsaken til utvelgelsen. Og vi ser altså hvordan Gud lar alt skje etter sin plan og vilje. Gud utfører og skjenker oss sine åndelige velsignelser her i livet nøyaktig slik han ville det fra begynnelsen av. Andre tekster som klart og tydelig lærer om utvelgelsen er f.eks. Rom 8,28-30; 2 Tess 2,13; 1 Pet 1,2 og Apg 13,48. Bibelske sannheter om utvelgelsen
Forutbestemmelsen og utvelgelsen gjelder derfor ikke bare de troendes endelige frelse i himmelen, men den inkluderer hele veien som fører dem til himmelen. Med andre ord: Gud forutbestemte de utvalgte til evig liv gjennom omvendelse, tro, rettferdiggjørelse, helliggjørelse og bevaring i troen inntil enden, som Paulus sier: "Gud utvalgte dere fra begynnelsen av til å bli frelst. For dere ble helliget ved Ånden og trodde på sannheten" (2 Tess 2,13). Ingen utvalgte kommer til himmelen på noen annen måte enn slik det er bestemt fra evighet av. Derfor er hele den Hellige Ånds gjerning med å kalle, omvende, rettferdiggjøre, helliggjøre, bevare og til slutt frelse syndere, ingenting annet enn å sette ut i verk Guds evige frelsesplan, Guds utvelgelse. Dette går tydelig fram av Rom 8,28-30 hvor vi leser: "...". Legg merke til at Paulus sier at Gud "vedkjente" seg de utvalgte på forhånd. Det betyr at Gud helt fra evighet av har kjent de utvalgte som sine egne. Vi har en parallell til dette i Jesu bergpreken. Mot slutten av bergprekenen taler Jesus om de falske profeter og de falske disipler. Det er slike som skal komme til ham på den ytterste dagen og si: "Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere" (Matt 7,22-23). Det vil si: Jesus har aldri kjent dem som sine egne. Han har aldri vedkjent seg dem. Men de utvalgte har han vedkjent seg. Ja, ordet "kjenne" eller "vedkjenne" i Bibelen er ofte synonymt med "utvelge". Det Paulus altså sier i Rom 8,28-30 er at de Gud valgte, de forutbestemte han til å bli frelst. De han forutbestemte til dette, kalte han ved evangeliet, rettferdiggjorde han ved troen, og til slutt gav han dem den himmelske herligheten. Bekjennelseskriftene sier om dette:
Men dersom dette er riktig, nemlig at de utvalgte er utvalgt til omvendelse og tro, og gjennom denne omvendelse og tro er utvalgt til frelse, er det helt klart at en person ikke kan være utvalgt i lys av eller på grunn av sin tro. Troen er ikke en årsak til utvelgelsen, men et resultat av utvelgelsen. "Alle som var bestemt til evig liv, kom til troen" (Apg 13,48). Vi er utvalgt til tro, og gjennom troen til frelse. Vi er ikke utvalgt fordi Gud på forhånd så at vi skulle komme til å tro. Kunnskap om vår utvelgelse Men merk altså: Det er ikke utvelgelsen som er grunner seg på min tro. Det er bare min kunnskap om utvelgelsen som jeg kan utlede av troen. Troen på Kristus forklarer ikke hvorfor jeg er utvalgt, men den viser men at jeg er utvalgt. Men kan ikke dette føre til en kjøttslig sikkerhet, dvs. at jeg bare kan slutte å bry meg om hvordan jeg lever, for jeg tror jo på Jesus, og vil dermed helt sikker bli frelst? Nei, slik er det ikke. Den som vet at han tror på Jesus og derfor vet at han er utvalgt, han skal fortsette å leve i anger over sine synder og i en sann omvendelse. Han skal fortsette å høre evangeliet om nåden i Kristus og ta til seg ordet om syndenes forlatelse. Bibelen formaner hver eneste kristen: "Ransak dere selv om dere er i troen, prøv dere selv!" (2 Kor 13,5). Det er nemlig en umulighet å tro på syndenes forlatelse for Kristi skyld og samtidig fortsette å leve i synden og forsvare synden. En sann omvendelse innebærer alltid anger over synden og tro på syndenes forlatelse. Likeså skal vi heller ikke begynne å spekulere i Guds hemmeligheter og hans skjulte forutviten. Vi skal ikke prøve å trenge inn i de ting som Gud ikke har åpenbart for oss. Vi skal rolig og takknemlig slå oss til ro med at fordi vi har hørt evangeliet og ved det evangeliet har kommet til tro på Jesus som vår Frelser fra synden, vet vi at vi er utvalgt. Dette skal vi nøye oss med, og ikke spekulere i de ting Gud har forbeholdt seg selv og sin visdom. Trøsten i læren om utvelgelsen Vi leser i Konkordieformelens art. XI:
Men Bibelen formaner oss også: "Derfor, brødre, må dere sette enda mer inn på å befeste deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle" (2 Pet 1,10). Slike formaninger som dette har vi fått for at vi ikke skal bli slappe og likegyldige når det gjelder vår tro. Ingen må tenke som så at fordi han tror i dag og derfor kan være sikker på sin utvelgelse, kan han nå slutte å høre evangeliet. For den som slutter å høre evangeliet, han mister troen. Vi finner trøst i vår utvelgelse bare så lenge vi lever i troen. Når derfor Peter skriver her at vi skal befeste vårt kall og "utvelgelse", mener han ingenting annet enn at vi skal gjøre utvelgelsen fast for oss selv, og det kan vi bare gjøre når vi styrkes dag for dag i troen på Guds nåde. Og for å bli styrket i troen, må vi flittig bruke de midler som Gud har gitt oss til dette, nemlig evangeliet i Ordet og sakramentene. Gjennom disse midler forsikrer Gud oss om sin nåde og dermed også om vår utvelgelse. Forholdet mellom utvelgelsen og omvendelsen Midt imellom disse to lærer som begge på hver sin måte strider mot klare skriftsteder, står vi lutheranere. Alle som tror og bekjenner med Luther i hans forklaring til den tredje trosartikkelen i den lille katekismen, har ingen problemer med å forstå og tro at når den Hellige Ånd leder oss til Kristus og gjennom troen på ham fører oss til himmelen, så skjer dette fordi Gud har bestemt og villet det fra før verden ble til. Forklaringen til den tredje trosartikkelen lyder: "Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham, men den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg ved sine gaver, helliggjort og bevart meg i den rette tro...". Den Hellige Ånd kaller meg ved evangeliet, opplyser meg ved sine gaver, helliggjør og bevarer meg i troen. Alt dette skjer fordi jeg er utvalgt fra evighet av. Dette får jeg lov til å tro. Denne visshet kan jeg ha, ikke fordi jeg har tatt en avgjørelse for Gud, ikke fordi jeg har sagt ja, ikke fordi jeg har gjort meg fortjent, men bare fordi Gud har vist nåde mot meg, arme, syndige menneske, og i Kristus utvalgt meg til å bli hans barn. Det er klart at for fornuften er dette en helt paradoksal tanke. Ja, med min lille fornuft kan jeg overhode ikke fatte hvordan dette skjer. Jeg kan bare i undring og dyp takknemlighet ta imot det i tro som det ufattelige mysterium det er. Falske lærer om utvelgelsen På den andre siden har vi synergistene som nok kan lære at Guds nåde og Kristi gjenløsning er universell, likevel lærer at det må være et eller annet i mennesket som beveget Gud til å utvelge nettopp ham og ikke en annen. De kan bruke slike uttrykk som at Gud utvalgte "men henblikk på troen", som om det skulle være noen menneskelig fortjeneste i troen. Men Bibelen utelukker som vi har sett, all menneskelig verdighet eller fortjeneste som en årsak til utvelgelsen. Utvelgelsen er av nåde. Den menneskelige fornuften kan ikke harmonisere Bibelens lære om utvelgelsen. Den forstår ikke at Gud av nåde for Kristi skyld utvalgte noen til å bli frelst, mens han ikke utvalgte andre til å gå fortapt. Fornuften må heller ikke prøve å harmonisere Bibelens lære. Vi kan bare gjenta det Gud har åpenbart i sitt Ord, og vi må ikke begynne å spekulere i de tingene som han har beholdt for seg selv i sin skjulte visdom. Gud har ikke åpenbart for oss alt det han vet, alt det han har gjort og skal gjøre for vår frelse. Heller ikke har han åpenbart for oss årsakene til sine handlinger. Men han har åpenbart for oss i sitt Ord alt det han ønsket at vi skulle vite om vår frelse i Kristus. Gud tilfredsstiller ikke alltid vår nysgjerrighet. Noen ganger lar han oss forbli uvitende om ting, og læren om utvelgelsen er nettopp et slikt område hvor han har forbeholdt mye til sin skjulte visdom. Derfor vil vi bare si med Paulus: "Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!" (Rom 11,33). Hvordan skal jeg bruke læren om utvelgelsen? Bibelen vil ikke at vi skal bli visse om vår utvelgelse ved å gå slike veier. Tvert imot henviser han oss til "all Åndens velsignelse i himmelen" som Gud har velsignet oss med. Det er vår trøst. Det er vår visshets grunn, at den Hellige Ånd har vist oss Guds vilje med oss. Vi har ikke kommet fram til dette av oss selv. Vi har ikke tenkt det ut eller spekulert det ut på egen hånd. Nei, den Hellige Ånd har vist oss at vi tilhører ham og er hans utvalgte barn. Slik er det altså vi skal bruke læren om utvelgelsen: Gud har allerede "kalt meg ved evangeliet, opplyst meg ved sine gaver, helliggjort og bevart meg i den rette tro". Dermed vet jeg at jeg er utvalgt, og jeg kan med frimodighet si med Paulus: "Hvem kan anklage dem som Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner, hvem kan da fordømme? Kristus Jesus døde, ja, mer enn det, han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss... For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre" (Rom 8,33-34; 38-39). Velsignet er altså den som bruker læren om utvelgelsen på denne måten. Han skal finne trøst mot alle fristelser. Amen. (Foredrag av pastor Egil Edvardsen.)
|
DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
|