Jeg tror at det finnes en hellig liten flokk og menighet av bare hellige her på jorden, under ett hode, Kristus. Den er kalt sammen av den Hellige Ånd i én tro, ett sinn og én erkjennelse. Den har mange gaver, men den er forenet i kjærligheten, uten sekter og splittelser. Også jeg er en del og et lem av denne menighet, en trosfelle med del i og adgang til alle de velsignelser den eier (1 Kor 1,9). Jeg ble ført til den av den Hellige Ånd og innlemmet i den ved at jeg har hørt og stadig hører Guds ord. Det er begynnelsen til å komme inn her. Men før vi var kommet så langt, var vi ganske under djevelen, og kjente verken Gud eller Kristus. Den Hellige Ånd blir hos den hellige menighet eller kristenhet inntil den ytterste dag. Ved hjelp av denne menighet samler han oss inn, og han bruker den til å forkynne Ordet. Ved Ordet virker og fremmer han helliggjørelsen, så den daglig vokser og styrkes i den tro og de troens frukter som den Hellige Ånd virker.

Videre tror vi at vi har syndenes forlatelse i denne kristne menighet. Syndenes forlatelse blir gitt ved de hellige sakramenter og ved avløsningen, og dertil ved alle de trøstefulle ord i hele evangeliet. Her hører det da hjemme, alt det som skal forkynnes om sakramentene, ja hele evangeliet og alle tjenesteoppdrag i kristenheten. Alt dette må nødvendigvis være i gang hele tiden, uten stans. For skjønt Guds nåde er vunnet ved Kristus, og hellighet er virket av den Hellige Ånd ved Guds ord i den kristne kirkes samfunn, er vi likevel aldri uten synd, på grunn av vårt kjød, som vi alltid har å stri med.

Derfor er alt i kristenheten innrettet på at vi hver dag skal få full tilgivelse for synd ved Ord og tegn (sakramentene), slik at våre samvittigheter kan bli trøstet og opplivet så lenge vi lever i verden. Selv om vi har synd, sørger den Hellige Ånd for at den ikke skal skade oss, for vi er jo i kristenheten, og der er det full tilgivelse for synd. Gud tilgir oss, og vi tilgir hverandre, bærer over med hverandre og hjelper hverandre.

Men utenfor kristenheten, der hvor evangeliet ikke finnes, der er det ingen tilgivelse og derfor heller ikke noen hellighet. Derfor har de satt seg selv utenfor og skilt seg selv ut, de som søker hellighet ved sine gjerninger i stedet for å søke den ved evangeliet og syndenes forlatelse.

Helligheten er begynt og vokser daglig. Derfor venter vi at vårt kjød skal dø og bli begravet med all sin urenhet, men likevel skal det komme herlig fram igjen og oppstå til en hel og fullkommen hellighet i et nytt, evig liv. Nå er vi bare halvveis rene og hellige. Den Hellige Ånd må fortsette å virke i oss ved Ordet, og gi oss tilgivelse hver dag inntil vi kommer til det liv hvor det ikke lenger skal være noen tilgivelse. I det livet finnes bare fullkomment rene og hellige mennesker, fulle av godhet og rettferdighet, ganske fri fra synd, død og alt ondt, med nye udødelige og herliggjorte legemer.

Alt dette er da den Hellige Ånds tjeneste og gjerning: Han begynner helligheten og øker den hver dag ved disse to midler: den kristne kirke og syndenes forlatelse. Men når vårt kjød er råtnet bort, da vil han i ett øyeblikk gjøre vår hellighet fullkommen og holde den oppe i all evighet. Det skal han gjøre ved de to siste ting som er nevnt her: "Kjødets oppstandelse og det evige liv."

Uttrykket "kjødets oppstandelse" er ikke særlig vel valgt på vårt språk. Når vi hører ordet "kjød", tenker vi nærmest på slakterbutikken. På vårt språk ville det beste være å si "legemets eller den døde kroppens oppstandelse". Men dette er likevel ikke så svært viktig, når bare ordene blir riktig oppfattet.

Den tredje trosartikkelen taler om ting som må skje stadig på nytt. Skapelsen er skjedd og gjenløsningen vunnet – men den Hellige Ånd fortsetter sin gjerning uten stans inntil den siste dag. Derfor har han stiftet en menighet på jorden, og gjennom den taler han og fortsetter hele sin gjerning. For han har ennå ikke samlet sammen hele sitt kristne folk, og han er ikke ferdig med å gi syndenes forlatelse. Derfor tror vi på ham som daglig fører oss inn i dette samfunn ved sitt Ord, og styrker oss i det samme Ord og syndenes forlatelse. Når så alt dette er fullført, og vi står fast i det og er døde fra verden og alt ondt, da vil han til slutt gjøre oss fullkomment hellige for evig. Nå venter vi i troen på at dette skal bli fullført ved Ordet.