Hvem er en Gud som du?

(Denne preken ble skrevet og holdt av pastor Ugis Sildegs, Latvia, i Avaldsnes og Stavanger 12 sønd. etter Treenighet 2001.)

"Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi for dem som er tilbake av hans arv? Han holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for han har lyst til miskunnhet. ¹⁹ Han skal igjen forbarme sig over oss, han skal trede våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp. ²⁰ Du skal vise Jakob trofasthet, Abraham miskunnhet, som du har svoret våre fedre fra fordums dager." (Mika 7:18-20)

Tenk på de store hendelser i GT da Gud i sin veldige makt førte sitt folk ut av Egyptens slaveri og trellehus. De gikk gjennom sjøen med tørre føtter og Gud frelste dem fra faraos hær. Da de var på andre side av sjøen og helt fri, var folket meget lykkelig og lovpriset Gud. Men nå foran dem var en stor ørken – en lang og slitsom vei, veien som var 40 år lang.

Ganske snart ble jødefolket utilfreds og frustrert. Selv om Guds hjelpende hånd førte dem, selv om de fikk manna og kjøtt og vann, selv om Gud bevarte dem fra alt ondt, var de fremdeles ikke tilfreds med livet, de knurret og murret mot Gud. Det lovede landet syntes for dem liksom en drøm, en lang og uoppnåelig drøm. De ble trett og lei av livet – hele den vanskelige veien, ørkenen omkring, ingen forandring .. dager, måneder og år går forbi og ingenting skjer, den samme ørkenen og veien, det samme manna til frokost og kjøtt til middag. De ble leie av alt dette.. Guds særegne og utvalgte folk på veien til Det lovede land opplevde en så syndig .. tretthet.

Er det ikke sånn at vi også meget godt kjenner denne tretthet? Ja, vi også! Det kommer også for oss en tid, som vi opplever som en "solformørkelse" i våre personlige liv – selv om ingenting dårlig har skjedd, alt synes så kjedelig og uinteressant, de samme menneskene omkring, de samme vanlige forbindelsene, de samme feil og problemer. Det virker som at endog maten smaker dårlig og alt blir så sanseløst. "Vi er trette av ørkenen.." sa Israels barn, "vi vil prøve noe nytt, noe spennende, noe bedre enn vi har nå."

I dagens tekst vi leste om en livsholdning som er helt motsatt av den tretthet som vi her omtalte. Vi leste - hvor glad, overrasket og full av undring er mennesket som har fått forlatelse av Gud, "Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi..? Du holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for Du har lyst til miskunnhet." Det er en glede over syndenes forlatelse.

I våre dager har vi hørt at det "moderne" menneske trenger ingen forlatelse. Det "moderne" menneske er tilfreds med seg selv, men ikke tilfreds med andre. Det "moderne" menneske føler ingen skyld og søker ingen forlatelse. Det er mange som vil si, "Jeg er ikke en synder." I dag blir det sagt at problemet er ikke synden, men problemet er .. at menneskene føler seg ensomme, utrygge, uønsket. De har identitetskrise. Ja, det er vi enig om - det er virkelig viktige problemer. Men om vi vil se dypere – vil vi oppdage at roten til alle disse problem er rett og slett SYND.

Jeg er ganske skeptisk om det finnes et "moderne menneske" i det hele tatt. Jeg tror at det er ingen vesentlig forskjell mellom mennesker som lever i dag eller mennesker som har levd i gode gamle dager. For eksempel, når vi leser gamle bøker og gamle biografier, finner vi at det er bare små nyanser (som klær og tradisjoner) som skiller mennesker fra forskjellige tider, mens i virkeligheten – det er det samme gamle menneske, en synder som har de samme problemer og de samme begjær. "Menneskenes hjerter forandres aldeles intet alle dager."

Derfor er ikke spørsmål om det moderne mennesket søker forlatelse, men – om han trenger forlatelse? Og hvis vi bare ser overflatisk på mennesker og samfunn i dag, kjenner vi igjen meget klare symptomer på vår sykdom - både vi og andre mennesker har mye, mye synd som trenger Guds forlatelse.

Et viktig kjennemerke på synd er at synderen alltid prøver å rettferdiggjøre seg for Gud og for andre mennesker. Syndig selviskhet og egoisme – hvis vi bare forstår det dypest sett – er åpenbar i hver eneste person. Mennesker er arrogante og overlegne, de legger skylden på andre, de er uforsonlige, de unnskylder seg selv, men anklager andre, de er sinte og hevngjerrige, og så videre…

Bibelen beskriver en synder som et menneske med et urolig hjerte, en uklar fremtid og en tvilende sjel. Når det er morgen, ønsker et sånt menneske at det allerede var kveld. Når det er kveld, ønsker det at det var allerede morgen.. Det er syndens følge og syndens makt som gjør livet uinteressant, tomt og sanseløst. Det er syndens konsekvens.

Det er synden som gjør våre øyne mørke og våre sanser sovende, at vi ikke er i stand til å oppleve Guds godhet mot oss og den fantastiske verden omkring oss. Det er syndens makt som gjør livet trist og kjedelig. Men denne tristheten er en ganske ubetydelige følge av synden hvis vi bare sammenligner den med syndens evige følger. Guds vrede, fortapelse og helvete er det verste som kan skje for et syndig menneske, hvis han ikke omvender seg og tror på Kristus.

Guds ord sier at vi kan glede oss, fordi vi har en Gud uten like. Hans kjærlighet, miskunnhet og godhet er ren og fullkommen. Han tilgir alle våre synder og benåder oss. Han forlater oss, uten å kreve noe, det er en fri og ufortjent forlatelse, "for Gud har lyst til miskunnhet." Guds forlatelse ligner ikke menneskelig forlatelse. Han knurrer ikke, men forlater villig og gledelig. Han har ingen reservasjon eller krav før Han forlater. Gud forlater ikke fordi vi har fortjent det, men fordi Han elsker oss.

Selv om Han gir den gratis og vi ikke må betale for den, betyr det ikke at synden er noe ubetydelig for Gud. Bare tenk på hva det kostet Gud å frelse deg fra synd! Kristus "din Herre har frelst deg og kjøpt deg fra alle dine synder, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyre blod og sin skyldfrie lidelse og død." Det kostet syndene dine for Gud!

Derfor hver gang når du hører ordet om forlatelse, tenk på Kristus blod som er utgytt for deg. For hans blod har sonet Guds vrede mot dine synder.

Når du hører ordet om forlatelse, er det ikke bare ord. Det er Guds ord. Gud taler og det skjer. Når Gud forlater – det er ingen tvil – alt er virkelig forlatt. Han "treder våre misgjerninger under føtter. Han kaster alle våre synder i havets dyp." Her husker vi det som skjedde når Gud førte sitt folk ut av Egypt. Hva ble det av faraos hær? Ja riktig, de var kastet i havets dyp. "Dere skal aldri se dem", sa Gud om egypterne. På samme vis handler Gud med våre synder – "Dere skal aldri se dem".

Det kan skje med gode kristne mennesker at de blir plaget av gamle synder som for lenge siden er angret og forlatt av Gud. Likevel får de ikke sove godt om natten og deres samvittighet blir ikke rolig. De er plaget, plaget av gamle synder.. Disse kristne må da tenke på dette Guds løfte – hvis Gud har forlatt syndene, husker han de aldri mer. De er kastet i havets dyp. Tenk på dette ord: Han husker de aldri mer! Det betyr at menneske også kan falle til ro, ikke bekymre seg mer og stole på Guds forlatelse.

Det er en overraskelse for et syndeplaget og trett menneske, når han har lært å kjenne Guds kjærlighet og forlatelse. Når synderen tar imot forlatelsen som livets vann og brød, gir den glede i hjerte og sjel og en ny sjanse for livet. Når mennesket får syndenes forlatelse, tar Gud bort også tretthet og kjedsomhet og gir i stedet livsglede. Da blir mennesket mer og mer overrasket og full av undring over alle Guds velsignelser som er omkring oss. For et menneske, som har syndenes forlatelse, er hver dag en nådens dag, hver ting er Guds gave. Som vi har lært i katekismen: "Hvor syndenes forlatelse er, der er også liv og salighet."

Når vi lever under Guds forlatelses klare himmel, da blir vårt liv mer velsmakende og behagelig. Da kan vi lære å leve i kjærlighet og gudsfrykt. Da kan vi legge alle våre bekymringer hos Gud. Han støter oss aldri bort, men venter alltid på oss med sin forlatelse. Under Guds forlatelses klare himmel er det fred og frihet, god humor og sunn selvkritikk, livsvisdom og vekstmuligheter, som er grunnet på en rett holdning til Gud. Syndenes forlatelse er den største gave som vi trenger hver eneste dag og som Gud gir oss hver eneste dag.

Amen.