Hva vil det si å tro på Jesus? Hvordan er det å tro på ham? Kanskje vi kan lære litt om det å tro på Jesus av det vi hørte om i teksten vi nettopp leste.

Vi hører om to tilfeller der Jesus helbreder en som er syk. Det første var en spedalsk som kom til Jesus, kastet seg ned for ham og sa: "Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren." Det andre var en offiser fra Kapernaum som kom til Jesus og bad ham om at han måtte komme og helbrede tjeneren hans. Denne offiseren sa: "Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus. Men si bare et ord, så vil gutten bli frisk."

Både den spedalske og denne offiseren lærer oss noe veldig viktig om hva det vil si å tro på Jesus.

DEN SOM TROR, SIER…
1. "Om du vil, kan du…"
2. "Herre, jeg er ikke verdig…"
3. "Si bare et ord…"

1. "Om du vil, kan du..."
Legg merke til hva den spedalske sa til Jesus. Han sa ikke: "Jesus, jeg krever nå at du gjør som jeg vil. Jeg vil at du skal gjøre meg frisk. Du har jo helbredet så mange andre, så nå får du takk gjøre meg og frisk!" Nei, det sa han ikke. Men hva sa han: "Herre, om du vil, kan du gjøre meg frisk." Det var helt annerledes, ikke sant? Hva var det som var forskjellen? Den spedalske sa at Jesus måtte gjøre som Han ville, ikke som den spedalske ville. Sånn er det med den som tror på Jesus. Han ber ikke: "La min vilje skje", men han ber: "La din vilje skje, Gud. Du må gjøre som du vil, Gud."

Men er ikke det farlig, da? Er det ikke bedre at min vilje skjer, at jeg får min vilje, enn at Gud lar sin vilje skje? Tenk om Gud vil noe som jeg ikke har lyst til?

Bare tenk på den spedalske! Tenk hvilke forferdelige lidelser denne mannen hadde. Spedalskhet var en grusom sykdom, en uhelbredelig sykdom og en smertefull sykdom. Det fantes ingen doktorer som kunne hjelpe de spedalske, ingen medisiner de kunne ta så de ble bedre. Og så var det en veldig smittsom sykdom, sånn at de som var spedalske ikke lenger fikk lov til å være sammen med de andre. De fikk ikke lenger lov til å bo i huset sammen med familien sin, de fikk ikke lov til å gå på torget for å kjøpe seg mat, de fikk ikke lov til å vise seg på gatene. De måtte holde seg for seg selv utenfor byene, og var helt avhengig av at det var noen inne i byen som syntes synd på dem og satte ut mat til dem.

Tenk hvordan denne spedalske mannen må ha lengtet etter å bli frisk! Tenk hvordan han må ha lengtet etter at det skulle skje et mirakel med ham! Likevel sier han til Jesus: "Om du vil, så kan du gjøre meg frisk." Det får bli som du vil, Jesus. Han legger alt i Jesu hender. Og ingen må tro at det har vært lett for ham.

Men slik er det å tro på Jesus. Det er å la Jesus få gjøre det han vil. Det er å be som vi ber i Fadervår: "La din vilje skje på jorden, som og i himmelen...".

Og det er ikke farlig å be slik. Det er ikke farlig å la Gud få gjøre sin vilje. Ofte er det mye farligere dersom vi få vår vilje igjennom alltid. For tenk på hvem Gud er, og hvem vi selv er. Hvem er Gud? Han er vår Far. Hvem er vi? Vi er hans barn som han elsker, som han er så glad i. Tror dere at Gud vil sine barn noe vondt? Tror dere Gud vil hans barn ikke skal få det godt? Tenk på hva han allerede har gjort for deg! Han har frelst deg fra alle dine synder da han sendte Jesus til jorden for å lide og dø i ditt sted. Du er fri. Du er frelst. Du har et evig liv i vente hos Gud. Han vil ikke at du skal gå fortapt. Tror dere at en som har gjort så mye for oss, kan ville noe vondt for oss? Selvfølgelig ikke! Husk hva det står i "den lille Bibel": "For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Hvorfor er det altså best at Gud får gjøre som han vil? Fordi Gud er glad i oss, fordi Gud elsket oss så høyt at han gav sin Sønn til oss for å ta bort våre synder og gi oss evig liv.

Dette er altså det første vi lærer om den som tror på Jesus. Han sier som den spedalske: "Om du vil, Jesus... La din vilje skje."

2. "Herre, jeg er ikke verdig…"
Det er et herlig bilde evangelisten tegner av denne romerske offiseren som kom til Jesus for å be for sin syke tjener. Prøv å tenke dere inn i situasjonen. En høytstående representant for okkupasjonsmakten i landet nedlater seg til å gå til en av det undertrykte folkets egne for å be om hjelp. Og ikke nok med det, for hør hva han sier til Jesus: "Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus"!

Hvordan kunne en høytstående offiser tale slik til Jesus som bare var en fattig tømmermannssønn fra Nasaret? Vi skulle jo ha ventet at han som var offiser, bare befalte Jesus om å følge med ham hjem og gjorde tjeneren frisk i samme stund. Men her ser vi hvordan troen uttrykker seg. Den som tror, sier: "Jeg er ikke verdig…".

Troen sier ikke: "Det er bare rett og rimelig, Jesus, at du nå kommer og hjelper meg. Det synes jeg at jeg har fortjent nå, Jesus. Tenk så mye jeg har lidt! Tenk alle strabasene og bekymringene jeg har hatt! Tenk alt det vonde jeg har gjennomgått i livet!" Slik taler ikke troen. Den sier derimot: "Jeg er ikke verdig. Jeg har ikke fortjent noe av deg, Jesus. Jeg vet at jeg er en synder som ikke er verdig at du kommer til meg og vil hjelpe meg."

Den som tror, er smertelig klar over sine egne synder. Han vet at han, på grunn av sin egen synd, ikke har fortjent Guds nåde og hjelp. Den som tror, vet at Gud er en hellig Gud som ikke tåler synd. Den som tror, vet at han kommer fullstendig til kort overfor Gud. Den som tror, slår seg ikke for sitt bryst og sier til Gud: "Herre, jeg er verd all din hjelp!" Nei, han sier som den romerske offiseren: "Herre, jeg er ikke verdig din hjelp!"

Jesus er slik at selv om vi ikke er verdig til det, kommer han likevel og hjelper oss. Han er den som kom for å oppsøke det som var fortapt og frelse det. Villig underkastet han seg all lidelse som vi hadde forårsaket. Villig gav han sitt liv i døden for oss. Han vil så gjerne hjelpe oss, ja, det er han største glede å hjelpe oss. Selv om vi ikke har fortjent det, hjelper han oss.

Dette er dermed det andre vi lærer om den som tror på Jesus. Han sier som den romerske offiseren: "Herre, jeg er ikke verdig at du kommer inn i mitt hus!"

3. "Si bare et ord..."
Men vi lærer også noe mer om dette dersom vi ser hva denne offiseren sa til Jesus. Han kom til Jesus fordi tjeneren hans var blitt lam og hadde store smerter. Han må ha vært veldig glad i tjeneren sin. Og det må ha vært en god tjener. Hør hva han sier til Jesus: "Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus. Men si bare et ord, så vil gutten bli frisk..."

Denne offiseren trodde også på Jesus. Ja, han trodde til og med at det ikke var nødvendig for Jesus å komme hjem til ham for å legge hånden på gutten. Jesus kunne bare si et ord, der og da, og så ville guttten bli frisk. Tror dere Jesus kunne gjøre det slik? Tror dere det var så enkelt? Måtte ikke Jesus bli med offiseren hjem og gjøre noe med den lamme gutten for å få ham frisk igjen? Nei, han behøvde ikke det. Offiseren har helt rett når han sier: "Si bare et ord, så vil gutten bli frisk..."

Den som tror på Jesus, han tror på Jesu ord. Han tror at Jesus er allmektig, og at han kan gjøre det bare med et ord. Bibelen sier at Guds ord er som ild, "som hammer som knuser fjell" (Jer 23,29). Det er "levende og virksomt, og skarpere enn et tveegget sverd" (Hebr 4,12). Vi har veldig lett for å glemme hvor mektig Jesu ord er. Vi har lett for å tenke som så at det ikke er nok med ord. Det må nok mer til enn som så.

Men det er så mye kraft i Jesu ord at det kunne helbrede syke og vekke opp døde. Til den spedalske sa Jesus bare: "Bli ren!", og han ble ren. Til den romerske offiseren sa han: "Gå hjem! Det skal bli som du trodde." Og tjeneren ble frisk i samme stund. Til den døde Lasarus, sa han: "Lasarus, kom ut!" Og Lasarus kom ut av graven, selv om han hadde ligget der i fire dager allerede.

"Si bare et ord," sa den romerske offiseren til Jesus. Slik taler en som tror. Et ord fra Jesu munn er nok.

Tror du at Jesus kan hjelpe deg med det som er vanskelig i ditt liv? Jesus kan. Han er allmektig. Han er ikke bare litt mektig, men allmektig. Så du kan trygt legge alt det vanskelige i Jesu hender. Når du har det vondt, når det skjer noe i ditt liv som du synes er altfor vanskelig for deg, bare legg det trygt i Jesus hender. Bare si til Jesus: "Om du vil, så kan du hjelpe meg. Men ikke som jeg vil, bare som du vil. Jeg vet at du er glad i meg. Jeg vet at du har frelst meg. Jeg vet at du døde også for meg. Derfor tror jeg at du også kan hjelpe meg. Jeg vet at du er mektig. Jeg stoler på ditt ord som er mektigere enn noe annet." Ja, slik kan vi be hver gang vi har det vanskelig. Slik kan vi be hver dag. "Om du vil, så kan du, Jesus..." Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen)

Tilbake til prekenarkivet