Han har gjort alle ting velPreken ved familiegudstjeneste 12. søndag etter
Treenighetssøndag. Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Amen. I Bibelen leser vi om mange under og mirakler. Gud kan gjøre alt, han kan gjøre en masse ting som vi mennesker aldri kan klare. Gud er en Gud som gjør under, og ingenting er umulig for ham. I evangelieteksten hørte vi om en voksen mann som var døv - han kunne ikke høre noe, og heller ikke kunne han snakke ordentlig. Det er klart, hvis vi ikke kan høre lydene som kommer ut av munnen vår, blir det vanskelig å snakke skikkelig. Denne mannen ble ført fram for Jesus, og Jesus tok ham med seg litt vekk fra folkemengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og rørte ved tungen hans, så opp mot himmelen, sukket og sa til mannen: "Effata!" – det betyr: "Lukk deg opp!" Og så var mannen helbredet! Plutselig var han helt frisk og fin og kunne både høre og snakke, brått var livet hans helt forandret. Det var et stort under! Og andre folk som var der og så hva som skjedde var overveldet og forundret og sa: "Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale." "Alt han har gjort, er godt," sa de. Eller som det står i en eldre (1930) oversettelse: "Han har gjort alle ting vel." Dette kan minne oss om noe som står skrevet nesten helt i begynnelsen av Bibelen. Der kan vi jo lese om at Gud skapte himmel og jord, måne og sol, skyer og vind, blomster, trær, dyr, fugler og fisker, og mennesker. Bare seks dager brukte han på å skape alt dette; for et under det var! Og mot slutten av den sjette dagen så Gud på alt det han hadde gjort, "og se, det var overmåte godt." (1 Mos 1,31) Alt Gud hadde skapt, alt han hadde gjort, var bare godt, ja overmåte godt, herlig og fullkomment. Både dyr, fugler og fisker, og menneskene, en mann og kvinne, alle var helt friske og fine og lykkelige. Ja, sånn var det en gang her på denne jorden vi lever på. Men det er lenge siden. Sånn er det ikke lenger, og det er på grunn av synden. Tenk hvis noen har laget en stor flott tegning med fine sterke friske farger, og står og ser på tegningen sin. Og se, den er bare så bra, altså! Det er en overmåte fin tegning. Men så kommer det noen rampegutter eller rampejenter og rabler over tegningen med en tykk svart feit fargeblyant, nå har de ødelagt hele tegningen. Hvordan kan dette gjøres godt igjen? Kanskje det fins et skikkelig godt viskelær som kan brukes? Vi prøver å viske vekk alle de svarte strekene, men det går jo ikke å få dem helt vekk uansett hvor mye vi prøver. Og du vet at når du visker og visker, ja da er det jo ikke bare de svarte strekene du treffer med viskelæret. Også de andre fine fargene blir jo visket ut da. For at det skal bli bra igjen, må jo tegningen egentlig gjøres helt på nytt, en ny tegning må lages oppå den gamle. Dette kan vi sammenligne med det som har skjedd med skaperverket på grunn av synden. Fordi menneskene syndet og var ulydige mot Gud, ble det store forandringer i verden, det ble sykdommer og smerter, gråt, sorg og klage. Også døden kom på grunn av synden. Menneskene var blitt fiender av Gud, og de fortjente streng straff på grunn av synden - å gå evig fortapt, i helvete, sammen med djevelen. Det gjelder alle oss som er her også, for vi er syndige mennesker alle sammen. Jeg vet godt at ingen av oss liker å bli minnet om dette, å høre om det og tenke på det. Likevel er dette noe vi ikke må glemme, vi trenger slike påminnelser. Men Gud ville ikke at noen mennesker skal gå fortapt. Nei, Gud elsker alle oss mennesker i verden, hver eneste menneske. Derfor sendte han sin egen sønn, Jesus, for at han skulle gjøre godt igjen det som menneskene hadde ødelagt da de falt i synd. Vi leste at folk sa om Jesus: Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale. Ja, vi vet at han helbredet mange som var syke, og gjorde det godt igjen for dem. Men Jesus var kommet for å gjøre noe som var enda mye viktigere enn å helbrede forskjellige sykdommer. For hva er det som egentlig er grunnen til at det fins så mye sykdom, lidelse, sorg, gråt og død her i verden? Det er synden. Så derfor var det aller viktigst at Jesus gjorde noe med den. Jesus tok på seg skylden og straffen for hele verdens synd, og da han døde på korset, visket han ut all skylden vår, visket vekk alt det stygge svarte. Jesus var ikke kommet bare for å dø for oss; han levde for oss også. Livet vårt er så fullt av synd, men han levde livet for oss, han levde i stedet for oss, gjorde det på ny, sånn som Gud vil det skal leves. Jesus levde i lydighet mot alle Guds bud, et fullkomment liv fylt av kjærlighet, uten synd. Og det livet han levde, det har han gitt til deg og meg, sånn at vi kan si at "Jesus sitt liv, det er mitt liv; Jesus både levde og døde for meg." Vi kan på en måte si at Jesus visket ut alle de svarte stygge strekene vi hadde laget på den fine tegningen, og han tegnet også hele tegningen på nytt igjen, oppå den gamle. Han har gjort alle ting vel. Mirakler og under skjedde ikke bare på Jesu tid, de skjer nå for tiden også. For eksempel hører vi av og til om leger på sykehus som står og klør seg i hodet, for de har oppdaget noe veldig merkelig: En pasient, kanskje en gammel dame som hadde kreft og som de har gitt medisiner og behandling uten at det hjalp noe særlig, hun er plutselig blitt frisk! Når de undersøker henne skjønner de ingenting – kreften er jo borte vekk! "Hva er det som har skjedd?! Dette er jo rett og slett et under!" Senere viser det seg gjerne at kristne venner av pasienten har bedt mye og lenge til Gud om at hun måtte bli frisk. Og så har underet skjedd, fordi Gud hører bønn, og ingenting er umulig for ham. Dersom vi er friske og både kan høre, snakke, se, lukte, smake og så videre, skal vi være veldig glade og takke Gud for det, for dette er jo ikke noen selvfølge. Kong David sa til Gud: Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende underfull vis (Sal 139,14). David syntes det nesten var litt skummelt hvor bra Gud hadde skapt alt, hvordan kroppen og sansene våre er satt sammen og fungerer. Men det fins et annet under som vi har grunn til å være enda mer takknemlig for, et under som vi kanskje har lett for å glemme: at Gud har skapt troen i hjertene våre, troen på Jesus vår frelser. Han har lukket opp ørene våre sånn at vi kan høre og ta imot evangeliet som forteller oss at alle våre synder er tilgitt for Jesu skyld, og sånn at vi også med stemmene våre kan takke og lovprise Gud og vitne for andre om ham. Vi er ikke i stand til å skape noen slik tro selv, den er det bare Gud som kan skape. Han gjør dette underet ved hjelp av sitt ord; når vi hører eller leser Guds ord, virker Den Hellige Ånd gjennom ordet. Vi hørte i begynnelsen av gudstjenesten at barnekoret sang: "I troen på Jesus er himmelens rikdom blitt din." Tenk det, at himmelens rikdom er blitt din; du har fått syndenes tilgivelse og evig liv med Gud, i troen på Jesus! For et under dette er! Det er det største og beste som kan skje med et menneske. La oss be: (Preken av pastor Tor Jakob Welde.)
|
