Guds rike
er ikke av
denne
verden.

Veien inn
inn i
Guds rike
går
gjennom
trengsler.

Vi feirer i dag 2. søndag i Advent. Det nærmer seg jul. Vi ser fram mot enda en gang å feire at Guds Sønn kom til jorden og ble født som et lite menneskebarn i en stall i Betlehem. I den travle førjulstiden hvor det gjelder å få alt klart til jul, er det kanskje litt merkelig å stanse opp slik som i dag for å rette blikket vårt enda lenger fram enn til den kommende julehøytiden. For som vi ser av dagens tekster, har de ikke noe spesielt med jul å gjøre. Derimot har de å gjøre med en enda viktigere dag, en dag som vi burde forberede oss enda mer til, nemlig den store dagen da Guds Sønn skal komme til jorden for andre gang, den ytterste dagen da Guds rike skal fullbyrdes. "Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet," leste vi dagens evangelium. Den dagen burde vi forberede oss til så den ikke skal komme over oss som en tyv og finne oss uforberedt, likegyldige og sovende. La oss ikke glemme dette nå når våre tanker for det meste dreier seg om den kommende høytiden og vi lurer på om vi har fått kjøpt inn alle ting og gjort alle forberedelser. La oss ikke glemme den ytterste dagen. Den kan komme når som helst. La oss ikke være likegyldige og uforberedt. La oss ikke være sløve og sovende.

En dag kommer Jesus igjen. På den dagen skal alt gå i oppfyllelse. Da skal Guds rike slå ut i full blomst. Hvordan er dette Guds rike, hvordan skal det bli? Dette er noe vi lærer av dagens prekentekst.

NÅR GUDS RIKE KOMMER

1. Guds rike er ikke av denne verden
Fariseerne var også tydelig opptatt av når Guds rike skulle komme. De ventet på den kommende Messias. Derfor spør de Jesus: "Når kommer Guds rike?" Vi vet ikke om årsaken til dette spørsmålet var et ærlig ønske om å få svar, eller om de bare ville sette Jesus på en ny prøve. Uansett tar Jesus fatt i deres falske oppfatning om dette riket, om Messiasriket som de ventet på. De ventet på oppfyllelsens tid da Gud skulle sende Messias av Davids stamme. Messias skulle beseire Israels fiender, og han skulle ved sin åndskraft skape fred i folket. Da skulle alle mennesker på jorden lyde Guds lov. Dette ventet de på, jødene på Jesu tid. Ja, de bad under hver gudstjeneste i synagogen om at Herren måtte opprette sitt rike på jorden, at hans rike måtte komme. De trodde at Guds vilje skjedde fullkomment i himmelen, og bønnen om at Guds rike måtte komme, var en bønn om at den tilstanden skulle inntre også her på jorden slik at alle mennesker begynte å gjøre Guds vilje.

Vi ber også i våre gudstjenester om at Guds rike må komme. Vi ber også om at Guds vilje må skje på jorden som den skjer i himmelen. Dette er noe Jesus selv har lært oss å be om. Men likevel er det en vesensforskjell mellom våre Messiasforventninger og jødenes. Det er avgjørende forskjell mellom vår oppfatning av Guds rike, og jødenes. Hva går denne forskjellen ut på? Ja, det sier Jesus her i denne teksten vår når han skal svare på disse fariseernes spørsmål. Han sier: "Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Ingen vil kunne si: Se her er det, eller: Der er det. For Guds rike er inne i dere."

Jødene ventet også på at Guds rike skulle opprettes, men deres Guds rike var et verdslig rike som bestod i verdslig makt og herlighet. Jesus svarer dem kontant. Helt klart og tydelig sier han at det sanne Guds rike, ikke er et slikt rike som de forestiller seg. Det har ingen grenser, så vi kan si: Her er Guds rike, eller der er det. Vi kan ikke peke på Guds rike på kartet og si: Der nede, i bunnen av Middelhavet, med Jerusalem som hovedstad, der ligger Guds rike, eller der skal Guds rike opprettes. Nei, sier Jesus, "Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene." Guds rike er av en helt annen natur. "Guds rike består ikke i mat og drikke," skriver Paulus (Rom 14,17). Og Jesus sa til Nikodemus: "Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny" (Joh 3,3). Guds rike består ikke i noe ytre. Det kan ikke ses. Det er usynlig.

Hvor fins Guds rike? "Det fins inne i dere," sier Jesus. Det er med andre ord et åndelig rike. Det består i "rettferdighet, fred og glede i den Hellige Ånd," sier Paulus (Rom 14,17). Og medlemmene i Guds rike, hvem er det? Det er alle dem som gjennom troen på Jesus er blitt født på ny, for bare ved å bli født på ny, kan vi "se Guds rike" (Joh 3,3). Og Jesus utvikler dette videre når han taler med Nikodemus. Han sier: "Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike." Jesus taler om gjenfødelsen som Ånden virker gjennom den hellige dåp. Vi ser altså meget klart og tydelig: Guds rike er et åndelig rike - det er ikke av denne verden - og medlemmene i dette rike er du og jeg og alle troende, alle de som gjennom dåpen er blitt født på ny til et levende håp.

Etter det Jesus her har sagt, er det umulig for en troende kristen å vente seg at Jesus skal komme igjen for å opprette et jordisk rike. "Mitt rike er ikke av denne verden," sa Jesus kort og godt til Pilatus, det store romerske rikets representant i Israel. Det er ganske merkelig at det fins så mange endog i vår tid som har slike jødiske oppfatninger om et jordisk Messiasrike, når Jesus er så klar og tydelig. Ja, også innenfor såkalte lutherske kirker finnes det mange som går og venter på et jordisk tusenårsrike som Jesus skal opprette her på jorden, på tross av Jesu klare ord, og på tross av at de lutherske bekjennelsesskriftene har forkastet en slik oppfatning. Augustana, som også er bekjennelsesskrift i den norske kirke, fordømmer i art. 17 de som "sprer jødiske meninger om at før de døde står opp, skal de fromme tilegne seg herredømmet over verden, etter at de ugudelige alle steder er slått ned".

Jesus har ikke lovet å opprette noe jordisk rike. Tvert imot har han sagt at når han kommer igjen, skal himmel og jord forgå (Luk 21,33). Da er det for alltid slutt med denne verden og denne verdensorden, og han skal opprette en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor.

2. Veien inn i Guds rike går gjennom trengsler
Etter at Jesus slik har avvist fariseernes falske forhåpninger om et jordisk Messiasrike, og undervist dem om hva Guds rike egentlig er, vender han seg til sine egne disipler. For Jesus ville så gjerne at hans egne troende ikke skulle ha slike tanker, og han ville så gjerne at de skulle være godt forberedt på den dagen da Guds rike skal fullbyrdes. Det er framfor alt to saker han ville gjøre klart for dem.

For det første ville han at de skulle vite at fullbyrdelsen av Guds rike ikke var noe som var nært forestående. Det måtte skje noe først, noe som var helt avgjørende. Hva var det som måtte skje først? "Først må Menneskesønnen lide mye og bli forkastet av denne slekt," sier Jesus. Guds rike kan ikke fullbyrdes før jeg har lidt og dødt, sier han. Det kan ikke skje før jeg er blitt forkastet av denne slekt.

Jesus og disiplene hadde onde dager i vente. Men disiplene måtte følge Jesus på hans vei til korset. Også de skulle få smake lidelsen og motgangen. Og om de noen gang hadde innbilt seg at livet deres skulle bli en dans på roser da de overga seg til ham og var hans ivrige tjenere, så måtte de tro om igjen. De skulle få oppleve helt andre ting. De skulle få oppleve ting som virkelig skulle sette deres tålmodighet og standhaftighet på prøve. Dette skulle være disiplenes lodd i livet, og dette vil Jesus forberede dem på, slik at de, når dette skulle begynne å skje, ikke skulle gi så snart opp. Da skulle de tenke tilbake på hva Jesus hadde sagt. Da skulle de tenke på alle de gangene han nettopp hadde sagt at de måtte gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler. Og det skulle hjelpe dem til å holde ut og ikke gi så snart opp.

Ja, kjære venner, Jesu ord til disiplene er også ord til oss. Vi går og venter. Kommer han ikke snart? Hvordan skal vi klare å holde ut? Vi opplever skuffelser og motgang av mange slag. Og vi sukker i vårt stille sinn og tenker: Tenk om Jesus hadde kommet og fullbyrdet sitt rike nå? Tenk om han kunne gjøre en slutt på trengslene her og nå? Utallige kristne har opp gjennom tidene tenkt slik og sukket slik til Gud.

Det er viktig at de kristne holder seg til det Jesus har sagt, og ikke vender seg til alle de falske messiasene som har dukket opp og som helt til enden skal prøve å føre de troende vill. Disse falske messiasene påstår at de skal frelse verden. De lover oss lykke og et problemfritt liv om vi bare vil følge dem og gjøre som de sier. "Gå ikke dit og følg ikke etter!" advarer Jesus oss. Lytt ikke til alle dem som lover dere lykke, for veien inn i herlighetens rike går gjennom trengsler.

Og når Menneskesønnen en gang kommer tilbake, da skal han ikke komme hemmelig og skjult. Nei, "likesom lynet, når det blinker, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal det være når Menneskesønnen kommer til syne på sin dag," sier Jesus. Da skal menneskene se ham komme "i skyen med stor makt og herlighet" (Luk 21,27). Det skal ikke være noen som helst tvil på den dagen, at det er Jesus som kommer igjen. Men inntil den dagen kommer, skal vi leve "i tro, uten å se" (2 Kor 5,7). Vi vil leve i tro på ham som døde og oppstod til herligheten, og som har lovet at han skal komme igjen en gang for å ta oss inn i sitt herlighetsrike.

Det andre Jesus vil lære disiplene sine om når det gjelder den tiden da han skal komme igjen for å fullbyrde sitt rike, er at på den tiden skal menneskene leve i tankeløshet og likegyldighet. Jesus sier: "Som det gikk til i Noahs dager, slik skal det gå når Menneskesønnen kommer. De spiste og drakk, giftet seg og ble giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken. Så kom flommen og gjorde ende på dem alle. Eller som det gikk i Lots dager: De spiste og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle. Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg." Hva mener Jesus med å fortelle disiplene dette? Han vil ikke at disiplene skal falle i samme likegyldighet og sløvhet som de gjorde på Noahs tid og på Lots tid. For når Jesus kommer igjen, skal det ikke være slik at hele verden går i spenning og venter på at han skal komme. Nei, tvert imot, mennesker skal leve sorgløst og likegyldig, bare opptatt med hverdagens mange sysler. Hvordan var det i Noahs dager? Menneskenes ondskap var stor, leser vi. "Menneskenes tanker var onde dagen lang." Og det var ikke mange som var forberedt på katastrofen som kom, kun åtte stykker ble berget inn i arken. Hvordan var det i Sodoma i Lots dager? Et samfunn full av umoral og gudløshet. Bare tre ble berget, Lot og hans to døtre.

"Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg," sier Jesus. De aller fleste vil være uforberedt den dagen han kommer igjen. Det vil være en åndelig likegyldighet over alt. Menneskene vil være bare opptatt med sine verdslige gjøremål uten å bry seg om evigheten. Det skal være mye umoral og ondskap i samfunnet.

Ja, vi vet ikke når Jesus kommer igjen. Men ingen som vil se, kan vel være i tvil om at det bildet Jesus tegner av endetiden, er skremmende likt det vi ser i samfunnet omkring oss i dag. Vi har all grunn til å være på vakt og være forberedt på at den ytterste dagen kan komme når som helst.

3. Når Guds rike skal fullendes
Skal vi da gå rundt i en konstant redsel mens vi venter på at den dagen skal komme? Nei, hør hva Jesus sier i evangelieteksten for i dag: "Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær." Bibelens undervisning om endetiden er skremmende, men det er for dem som ikke tror. For alle dem som har satt sitt håp til Herren Jesus Kristus og som vet at de har fått sine synder tilgitt i hans blod, for alle dem er den ytterste dagen selve forløsningsdagen. Han som skal komme for fullbyrde sitt rike, er vår Frelser og Gjenløser. Han som skal komme for dømme alle mennesker, er vår venn og vår bror. Han skal ikke svikte oss og ikke forlate oss, heller ikke på den dagen. Han som har kalt oss, er trofast. Vi trenger ikke være redd for den ytterste dagen når Jesus skal komme igjen. Nei, da kan vi virkelig løfte våre hoder. Nå sørger vi, men da skal vår sorg forvandles til glede, til en evig glede. For det er en fullkommen forløsning Jesus kommer med da. Nå lever vi enda i nådens rike, da skal vi få leve for all evighet i herlighetens og seierens rike. Så derfor kan vi se fram mot denne dagen med glede og forventning. Vi trenger ikke frykte. Det er jo vår Herre og Frelser vi venter på. Amen.

Til prekenarkivet       Til hovedsiden