På engelsk heter Langfredag "Good Friday" - den gode fredag. Ja, Langfredag er en god dag, for på den dagen døde Jesus Kristus på korset. Men er det noe bra da, at et menneske blir dømt til døden og blir korsfestet? I vår tid blir mennesker oppbrakt når de tenker på dødsstraff og henrettelser. Hvordan kan vi da kalle en dag da vi minnes en henrettelse for en god dag? Fordi dette mennesket som blir henrettet, er Guds egen Sønn som soner alle verdens synder. Han dør i alle menneskers sted, i ditt og mitt sted. Han tar Guds straff og fordømmelse over synden på seg.

Det aller siste Jesus sa før han døde, er også det som først og fremst gjør at Langfredag er en slik god dag. Ved den niende time denne dagen ropte Jesus med høy røst: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Straks etter sprang en av dem som stod ved korset og fylte en svamp med eddikkvin og gav ham å drikke. "Da Jesus hadde fått eddikkvinen, sa han: 'Det er fullbrakt!' Så bøyde han hodet og oppgav sin ånd."

"Det er fullbrakt!" Dette var det siste Jesus sa før han døde, og det var også det viktigste. Ja, kanskje var det det aller viktigste av alt det Jesus hadde sagt. For uten disse ordene: "Det er fullbrakt", ville alle de andre ordene han talte og alle de andre gjerningene han gjorde, vært til ingen nytte. De ville bare vært som et tomt skall uten innhold. De ville bare vitnet om en mann med store ord og mange fine gjerninger, men ingenting mer.

"Det er fullbrakt!" Dette er de viktigste ord i hele Bibelen, for de forteller oss om den største gjerning Gud har gjort, nemlig forsoningen. Gud er på grunn av det fullbrakte verket som Jesus utførte, en forsonet Gud. Han er forsonet med oss. Han har ikke noe imot oss, tvert imot, han er glad i oss og elsker oss med en fullkommen kjærlighet. Han har frelst oss fra synden, døden og helvetet.

Et arbeid som ikke er fullført, er egentlig et ugjort arbeid. Om jeg begynner på en jobb, men ikke fullfører den, så blir det ingenting av det. Slik var det også med Kristi verk, det arbeidet han skulle gjøre. Hadde frelsesverket bare blitt begynt, men ikke fullført, hadde det ikke vært noe frelsesverk i det hele tatt.

Om f.eks. Jesus bare hadde vist oss hva vi skulle gjøre og hvordan vi skulle lide for å bli frelst, hadde vi ikke brydd oss om ham. Da hadde han bare vært en av mange store idealer og martyrer, slike som det har funnes så mange av opp gjennom historien, slike som har lidt for en eller annen stor sak, og som siden har gått i glemmeboken. Men Jesus var ikke bare et eksempel, et ideal. Han led ikke bare for å stille seg på de lidendes side, for å være en mann som alle mennesker som lider og har det vondt, kunne trøste seg ved. Nei, han led og døde for å fullføre verket sitt, for å gjøre det han var kommet for å gjøre. Han led og døde for å fullføre frelsesverket.

Vi forstår ikke Jesu død på korset, uten at det er to viktige ting vi har klart for oss:

· Guds hellighet og rettferdighet,
· Menneskets synd.

Uten disse to tingene blir Jesu død meningsløs og ropet hans: "Det er fullbrakt", blir bare et patetisk rop fra en som fullstendig har misforstått livet sitt. Forstår vi ikke at Gud er absolutt hellig og krever en absolutt rettferdighet av oss mennesker, og at han feller fordømmelsesdommen over alle dem som ikke har denne rettferdighet, og forstår vi ikke at vi mennesker totalt mangler denne hellighet og rettferdighet som Gud krever, da forstår vi ikke Jesu død. Da forstår vi ikke den egentlige grunnen til at han måtte lide og dø. Vi kan aldri begripe hvorfor det skulle være nødvendig. Jesu død på korset blir fullstendig meningsløs for oss. For hvorfor skulle han ellers dø? Han hadde jo ikke gjort noe galt.

Men når Jesus henger på korset, så henger han der midt imellom den hellige Gud og det falne mennesket. Han henger midt imellom Gud og oss, midt imellom Gud og deg og meg. Det er for oss han dør. Det er for å forsone oss med Gud. Det er for å ta den straffen vi skulle hatt på seg. Tenk, Jesus dør for å gjøre opp for oss, for å betale vår skyld.

Ingen kan vel feire Langfredag uten å tenke på sin egen synd. For det er egentlig vår synd som er årsak til dagen. Det er din og min synd som gjør at Jesus måtte tåle all den lidelse og smerte. Det var ikke bare jødene, Pontius Pilatus eller de romerske soldatene som var skyldig i hans død. Det var ikke bare de som spikret ham til korset. Det var like mye du og jeg. Til hver eneste en av oss sier Jesus: "Du har fått meg til å lide dette. På grunn av dine synder må jeg dø." Betyr det noe for oss, i dag på Langfredag, og ellers, at Jesus måtte dø? Vet vi hvorfor?

Mange fylles med sympati med Jesus når de hører lidelseshistorien, om alle de fryktelige tingene de gjorde mot ham. Men Jesus spør ikke etter vår sympati med ham. Han vil ikke at vi skal gråte over ham. Nei, han vender seg til oss som han vendte seg til de kvinnene som jamret og gråt over ham der han slet seg opp til Golgata: "Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn" (Luk 23,38). Ikke gråt over Jesus, gråt heller over deg selv. Gråt heller over dine synder som er årsak til at han henger der på korset. Det er mine mange og store synder som er årsak til at Jesus måtte dø, derfor burde jeg gråte over meg selv, gråte over mitt eget elendige liv, gråte over alle de synder jeg har gjort mot ham og mot min neste.

Og om vi ikke forstår at det er på grunn av oss og våre synder han henger der, blir Jesu død på korset meningsløs for oss. Da forstår vi ikke hensikten. Da forstår vi ikke hensikten med Langfredag. Vi kan nok kjenne til det som skjedde. Vi kan nok betrakte påskens drama med undring og kanskje også forskrekkelse. Vi kan nok fylles med medlidenhet over den stakkars Jesus. Men det hele blir egentlig meningsløst om vi ikke forstår hvorfor han måtte lide slik og dø. Han led for deg og meg. Det er din og min synd som er årsaken. Det er derfor han dør. Han gjør opp for oss hos Gud. Han kjøper oss fri fra syndens store skyld, ikke med gull eller sølv, men med sitt eget hellige og dyre blod.

Forstår dagens mennesker dette? Forstår alle de velmenende menneskene som betrakter påskens budskap med undring og medlidenhet og som bruker så mange fine og vakre ord om hva påsken betyr for dem, dette? Forstår de at det var for dem han døde, at Langfredag har sin dypeste grunn i dem selv og deres egne synder? Forstår vi dette? Forstår jeg det? Uten at jeg forstår hvorfor Jesus døde, blir det meningsløst.

Så er ikke Langfredag noen god dag? Skal vi bare gråte på den dagen? Skal vi bare være triste og gråte over våre egne elendige synder? Nei, for mens han henger på korset og lider for våre synder, og i det han dør som vår stedfortreder, for å sone vår synd og skyld, roper han til oss: "Det er fullbrakt!" Og det er som om han vil si til oss: "Syndere! Vend om til Gud. For det er fullbrakt. Gud er ikke lenger vred. Han er en forsonet Gud." Fortsett ikke lenger i synden! Vend om til ham som har gjort opp for deg, han som har fullbrakt frelsesverket.

"Det er fullbrakt" - hvilken herlig sannhet! Vi er gjenløst fra skylden, fra straffen, fra syndens herrevelde. Vi er gjenløst fra den evige død, fra djevelens makt. Guds hellige lov som vi ikke klarte å holde, den fullkomne kjærligheten som vi ikke klarte å prestere, har han holdt for oss, og straffen som vi skulle hatt, har han tatt på seg. Han har kort og godt vært vår stedfortreder i ett og alt, både i sitt liv og i sin lidelse og død. Og når han dør på korset, er stedfortredergjerningen hans fullført, og vi mennesker er blitt forsonet med Gud og frelst fra alle våre synder.

"Det er fullbrakt!" Med disse ordene forkynner den korsfestede Jesus den store og herlige sannhet at når det gjelder vår frelse, så gjorde han alt, og vi gjorde ingenting. Vi verken kan eller trenger gjøre noe for vår frelse. Med disse ordene forkynnes at vi er frelst av nåde, ikke av gjerninger.

Den som sier noe annet, gjør den korsfestede til en løgner. Den som hevder at det ennå gjenstår noe på frelsen, at alt ennå ikke er gjort som må gjøres for at vi mennesker skal bli frelst, han går imot Kristi egne ord på korset. Om noen f.eks. sier at det nok er riktig at Kristus har gjort det meste for vår frelse, men at det ennå gjenstår noe som mennesket selv må gjøre for sin frelse, så er dette galt. Det er stikk motsatt av hva Jesus sier selv idet han dør på korset, for han sier at det er fullbrakt. Og at verket er fullbrakt, betyr virkelig at alt er gjort som måtte gjøres. Synden er fullt og helt sonet. Guds vrede og hellighet over synderen er helt og fullt stillet. Dermed er det ingenting som gjenstår fra vår side. Vi kan bare trygt stole på at Jesus Kristus har gjort alt som skal til for at vi skal bli frelst.

"Det er fullbrakt". Det betyr at himmeldøren nå står vid åpen for oss. Det betyr at det evige livet ligger ferdig. For i lys av det som skjedde 1. påskedag, vet vi at Langfredag ikke var slutten. Det var fullføringen av verket, men det var ikke slutten. Som en sikker garanti og et fast bevis på at Gud hadde akseptert Kristi soning for menneskenes synder, reiste han ham opp fra de døde. Og det betyr ikke bare at vi er frelst fra våre synder, men det betyr også at døden ikke lenger er slutten for oss. Vi har livet i vente, det evige livet. Paulus sier det så fint: "Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og det som gir synden kraft, er loven. Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!" (1 Kor 15,55-57). "Død, hvor er din brodd?" spør Paulus. Ja, hvor er dødens brodd, synden, det som gjorde at døden stakk oss som en brodd? Den er tatt bort. Den er strøket ut. For Jesus sier: "Det er fullbrakt!" Synden kan ikke lenger anklage oss, for den er sonet, fullt og helt betalt. Og Paulus sier at det som gir synden kraft, er loven. Men også loven har Jesus gjort noe med. Har han fjernet den? Har han strøket den ut? Nei, men han har oppfylt den. Han har gjort det loven krevde av oss, og han har gjort det i stedet for oss. Kort og godt: Alt har Jesus gjort. "Det er fullbrakt!".

Og når han så står opp den tredje dag fra de døde, forstår vi at seieren hans er fullkommen. Seieren over loven, seieren over synden, seieren over døden - "det er fullbrakt". "Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!" Gud gir oss hans seier.

Og så til sist: Når Jesus roper fra korset "Det er fullbrakt", da ser han på oss alle, fra den første til den siste synder, fra den minste til den groveste. Og han ser at det ikke fins en eneste som han ikke har dødt for. Han ser at det ikke fins en eneste som han ikke har vunnet tilgivelse og rettferdighet for. Alle har han gjort opp for. Han er det Guds lam som bærer verdens synd. "Gud var i Kristus og forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger" (2 Kor 5,19). Så om du noen ganger tviler på om du er medregnet, tenk på Jesu siste ord på korset: "Det er fullbrakt!", for det betyr at alle er medregnet.

Så blir den lange fredagen en god fredag for oss. Fordi "Det er fullbrakt!". Amen.

Tilbake til prekenarkivet