Preken over Johannes 15:5 - Søndag Septuagesima

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Amen.

Jesus snakket en gang om seg selv som en hyrde; "Jeg er den gode hyrde." Andre ganger sa han, "Jeg er livets brød," og "Jeg er verdens lys." Ved å tenke på disse tingene Jesus sa, kan vi lære å kjenne ham bedre, forstå bedre hvordan han er og hva han gjør for oss. I dag skal vi tenke på en annen slik litt merkelig og fin ting Jesus sa, nemlig: "Jeg er vintreet." Til disiplene sine sa han, "Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt" (Johannes 15:5). Hva betyr dette? Hva mente Jesus? Det vil jeg snakke litt om i dag.

Den kvelden Jesus sa dette var en helt spesiell kveld. Han og disiplene var på vei mot en stor park med massevis av trær, Getsemanehagen utenfor Jerusalem. Kanskje de gikk forbi noen vintrær mens Jesus snakket? Det var den siste kvelden, siste natten, før Jesus skulle dø på korset. Han skulle jo snart bli tatt til fange i Getsemane, og bli slått og plaget, dømt til døden og hengt på et kors. Den gangen kunne ikke disiplene forstå hvorfor dette måtte skje, det var jo helt forferdelig, syntes de.

Men hvorfor måtte det skje? Ja, det var jo nettopp på grunn av slike folk som disiplene, og på grunn av slike som oss, at det måtte skje. Vi husker at tidligere den samme kvelden var det ingen av de tolv disiplene som hadde noe lyst til å bøye seg og vaske føttene til de andre; de var visst for stolte til det. Så fotvaskingen hadde Mesteren, Jesus selv, tatt seg av. Det var jo egentlig en skam hvor lite kjærlighet disiplene hadde til hverandre og hvor stolte de var; de var ofte så opptatt av å være den største og beste. Vi som er her i dag kan vel ikke si at vi er særlig bedre? Også vi er syndige mennesker, også vi er stolte, også vi tenker jo mest på oss selv. Guds ord sier at vi har fortjent streng straff på grunn av syndene våre. Så det var nettopp på grunn av oss at det måtte skje, det som skjedde med Jesus. Fordi Gud elsker oss så veldig, sendte han sin egen Sønn, og lot ham ta imot straffen i stedet for oss. Jesus døde på korset, for at vi skulle bli reddet fra syndene våre og fra straffen. Og det – det er jo det beste som har hendt. Jesus døde for oss, han vant over døden, og stod opp igjen på den tredje dag og lever evig. På grunn av ham, får vi nå tilgivelse for alle våre synder, og vi får fred med Gud, ved troen på Jesus.

Og så hører vi altså i dag om at vi får være grener på vintreet til Jesus. "Jeg er vintreet, dere er grenene," sier han, og "Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt." Hva slags frukt er det egentlig som vokser på grenene til et vintre? Da jeg var liten forstod jeg ikke helt dette. Det vokser vel ikke vin på trær…?! Nei, det er jo druer som vokser på vintrærne. Og vin blir laget av druer, derfor blir buskene eller trærne som druene vokser på kalt for vintrær.

Vi som tror på Jesus, er som grener på treet hans. Han er treet, vi er grenene, sier han. Og Gud vil at det skal vokse frukt på grenene, men ikke helt vanlige druer eller annen slags frukt, selvfølgelig. Nei, med "frukt" mener Jesus her gode gjerninger, kjærlighetsgjerninger. Slik som Jesus har elsket oss, vil han at vi skal elske hverandre. Han vil at vi skal gjøre gode ting for hverandre, og at vi med ordene våre skal si det som er sant og godt, og at vi skal tenke gode ting om hverandre.

Tenk hvis jeg går ut i hagen min og tar godt tak i en gren på et frukttre som står der, jeg knekker grenen og lar den bare henge ned og dingle. Det som skjer da, er at grenen ganske snart kommer til å begynne å visne. Når den ikke henger skikkelig fast på treet, kan den ikke lenger ta imot noen saft eller sevje fra treet, og uten den sevjen kan det ikke vokse grønne blader på grenen, ikke blomster og heller ikke frukt. Grenen bare visner og blir tørr, og omtrent det eneste den kan brukes til er ved, som vi kan brenne i peisen.

Gud vil at i både tankene, ordene og gjerningene våre skal kjærligheten bryte fram akkurat som flotte drueklaser på vintreet. Når Gud ser det, blir han glad. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, sier Jesus, men uten meg kan dere ingenting gjøre. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg (Joh 15:4-5). Vi mennesker har faktisk ingen egen kraft i oss selv til å bære god frukt for Gud; nei, den kraften må hele tiden få strømme til oss fra Jesus, fra Guds ord, fra evangeliet. Dersom vi hører og leser Guds ord bare en gang iblant, sånn av og til, da kan vi nok ikke regne med at det blir noe særlig med god frukt på grenene vår. Nei, da blir vi svake, kraftløse, og det kan skje at vi tørker inn, visner og dør.

Så vi trenger stadig å høre og lese Guds ord, og ta det til oss, ta det til hjertet og stole på det. "Bli i meg, så bli jeg i dere" sier Jesus, "Bli i mitt ord! Bli i min kjærlighet" (Joh 8:31, 15:9). Vi er helt avhengige av Jesu ord og det inderlige fellesskapet med ham

Noen ganger kan vi kanskje begynne å tenke at det er kjedelig å gå til gudstjeneste, til barneundervisning og bibelstudium? Vi synes kanskje vi har hørt alt før? Men da skal vi tenke på Jesus, som satt der i templet som 12-åring, og som alltid gikk til gudstjenester i synagogen gjennom hele oppveksten, og som voksen mann. Når han syntes det var viktig å gå og høre Guds ord, han som kjente de hellige skriftene bedre enn noen andre, ja da forstår vi hvor viktig det må være for oss å høre og lese Guds ord. Og da tror jeg vi får lyst til å takke og prise Gud for at vi har en kirke å gå til, der vi kan få god undervisning fra ordet. Så vil vi heller ikke gi opp å forsøke å få andre med oss hit.

"Åndens frukt," sier Paulus, "er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse (Gal 5:22-23). Vi synes vel kanskje ikke at vi legger særlig merke til disse fruktene i vårt eget liv. Isteden merker vi at vi faller i synd om og om igjen. Men evangeliet strømmer fra Jesus ut til oss og reiser oss opp igjen, og gir oss nytt mot. "Jeg stryker dine overtredelser bort som en tåke og dine synder som en sky," får vi høre i Guds ord (Jesaja 44:22), "Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd" (1 Joh 1:7). Og nettopp dette sanne og herlige evangeliet er det jo som gir oss fornyet kraft til å bære ny frukt.

Hvis noen har sagt eller gjort noe stygt mot oss, så la oss tilgi det, stryke det vekk og ikke gå omkring og tenke på det mer. La oss oppmuntre og hjelpe hverandre, være tålmodige og bære over med hverandre. Vi kan være en venn for en som ikke har venner, vi kan besøke eller ringe til noen som er syke eller ensomme. Vi kan be for mennesker, be Gud velsigne dem. Vi kan streve etter å bli en god far eller mor, en god sønn eller datter, bror eller søster. Vi kan vitne om ham vi tror på. "Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt," sa Jesus. La oss være ivrige etter å bære mer frukt på vintreet hans!

"Jeg er vintreet, dere er grenene." La disse ordene få være til stor trøst og glede for deg. De ordene betyr jo at han vil ha deg, tett inntil seg. Jesus tar imot syndere som deg og meg, han tilgir oss. Han lar oss få høre sitt ord, der han gir oss nåde, tro, håp og kjærlighet; han gir oss sin glede og sin fred, og styrke og kraft til å bære frukt for ham.

Og tenk, det er jo evig, dette vintreet som du får være en gren på! Dette treet kommer aldri til å visne og dø. For dette treet er Jesus, og han har vunnet over døden og lever evig. Det betyr at du har evig liv, du som er en gren på vintreet hans. Jesus sa: Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet kjenne døden (Joh 8:51). Når livet ditt her i denne verden tar slutt en gang, skal du få gå inn til den himmelske saligheten hos Gud. Ikke fordi du har fortjent det på noen som helst måte, men bare på grunn av Jesus og det han har gjort for oss, nåden som du helt ufortjent har fått motta gjennom hans ord. Gud være takk og lov! Amen.

(Pastor Tor Jakob Welde)

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Tilbake til prekenarkivet