"Det nytter ikke! Vi kan bare gi opp!" Det hender vel ganske ofte at vi mennesker møter problemer i livet som virker uløselige. Det kan være et problem som møter oss på arbeidsplassen. Det kan være vanskeligheter med å få den personlige økonomien til å gå opp. Det kan være knuter som har oppstått mellom medlemmer i kirken eller forsamlingen. Eller det kan være noe som har låst seg mellom familiemedlemmer. Vi vet ikke hva vi skal gjøre for å løse opp i den vanskelige og fastlåste situasjonen. Vi kjenner oss i villrede. Kanskje har vi forsøkt forskjellige ting som ikke har virket, og til slutt klarer vi ikke å komme opp med flere gode ideer til å løse tingene. Eller vi blir så trette og motløse at vi bare gir opp. "Det nytter ikke uansett hva jeg gjør," tenker vi, "så jeg kan bare gi opp. Her er det ingenting mer å gjøre."

Nå fins det noen optimister blant oss som hevder så frimodig og fint at det ikke fins problemer, det fins bare utfordringer. Problem er et fremmedord, hevder de. Og vi sukker med oss selv og tenker som så at slike mennesker har nok ikke opplevd skikkelige problemer. De har nok aldri møtt veggen i livet.

I kirkelige sammenhenger kan en slik følelse av oppgitthet og nytteløshet ofte virke lammende på arbeidet i kirken og forsamlingen. Tanken på at det vi driver med, ikke nytter, er en destruktiv tanke. Den tar fra oss frimodigheten og lysten til å arbeide videre. Noen forsøker å døyve motløsheten med å arbeide enda mer, andre trekker seg tilbake og gidder ikke mer.

I dagens prekentekst fra profeten Jesaja hører vi om noe som alltid virker. Vi hører om noe som alltid nytter, noe som aldri er forgjeves og som alltid får en virkning. Vi taler om Guds ord. Guds ord virker alltid. "Likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit før det har vannet jorden, gjort den fruktbar og latt det spire og gro på den, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til." Slik taler Herren gjennom sin profet Jesaja. Guds ord vender aldri tomt tilbake til ham. Det er ikke nytteløst å bruke Guds ord.

GUDS ORD VIRKER ALLTID
1. Fordi det er Guds ord.
2. Fordi det har en guddommelig hensikt.
3. Fordi det har en guddommelig kraft.

Bibelen er Guds ord. I vår kirke og forsamling tror vi dette fullt og fast. Det er derfor Den lutherske bekjennelseskirke eksisterer. LBK ble opprettet fordi mennesker var overbevist om at Bibelen er Guds ord, at hvert ord i denne boken er Guds inspirerte og ufeilbare ord. LBK eksisterer som en motvekt til bibelkritikken som hevder at Bibelen nok inneholder Guds ord, men den er ikke Guds ord tvers gjennom. Det fins mye menneskelig innhold i Bibelen, hevdes det. Likesom Jesus var både Gud og menneske, fins det både guddommelige og menneskelige ord i Bibelen.

Vi er overbevist om de som hevder dette, tar feil. Og vi har denne overbevisning fordi Bibelen selv sier at den er Guds ord. "Hele Skriften er inspirert av Gud," leser vi (2 Tim 3,16). "For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud," skriver Peter. Og for at ingen skal tro at dette bare dreier seg om de talte, muntlige ordene som profetene og apostlene forkynte, taler han om profetordene "i Skriften", dvs. de skrevne ordene (2 Pet 1,20-21).

I vår tid er det ikke mange mennesker som går med på at hele Bibelen er Guds ord. Den bibelkritiske teologien har ført til at i dag er det færre og færre også blant vanlige lekfolk som tror at hele Bibelen er Guds ord. Bibelen betraktes som et menneskelig dokument med feilaktige historiske opplysninger og lærer som bare er mennesketanker. Dette synet på Bibelen har virket som en surdeig som er i ferd med å gjennomsyre hele kirken og ført til at også lekfolk vender Bibelen ryggen.

At verdens barn ikke vil betrakte Bibelen som Guds ord, er forståelig. Vantroen kan jo ikke tåle Bibelens innhold. For Bibelen avslører og fordømmer vantroen. Men at kirkens egne medlemmer, biskoper, prester og lekfolk, også helst ser at vi visse deler av Bibelen blir hoppet over eller strøket ut fordi så mye i Bibelen er så umoderne og umulig å forkynne for det moderne mennesket, er alvorlig og trist.

For dersom ikke Bibelen er Guds ord, hva blir følgene? Følgene blir at vi ikke har noe klart budskap fra Gud. For om ikke det som står i Bibelen er Guds budskap, hvor finner vi det da? I menneskets egen fantasi? I din og min lille hjerne? Skal vi være avhengig av å høre hva biskopene sier for å kunne vite hva Gud vil si til oss? Skal du som en vanlig kristen være avhengig av hva feilende teologer og oppblåste forskere har funnet ut for å vite hva Gud vil si til deg?

Uten Bibelen har vi ikke noe budskap fra Gud. Uten Bibelen vet vi ikke hvilke tanker Gud har om oss. Uten Bibelen vet vi ikke om Gud elsker oss, er nådig mot oss og tilgir oss våre synder.

Profeten Jesaja påminner oss i dag om at det er Guds ord vi har å gjøre med. Gjennom profeten forkynner Herren at her har vi å gjøre med hans eget ord som kommer ut fra hans munn (vers 11). Bibelen er ikke et produkt av menneskers innbilning. Gud, den Hellige Ånd, inspirerte Bibelens forfattere til å skrive hvert eneste ord fra Herren. Bibelen er Guds ord fra begynnelsen til slutten.

Derfor kan du og jeg og alle som leser i Bibelen og hører dens budskap, være helt sikre på at det er Guds ord som møter oss. Vi kan lese de hellige skriftene og vite at det vi der finner, er nettopp de sannheter som Herren ville fortelle oss og åpenbare for oss.

Ja, jeg vet det, det er ikke alt i Bibelen vi forstår med våre små hoder. Men selv om vi ikke forstår alt og ser alt, kan vi være helt sikre på at det er Guds tanker og Guds ord. For Herren har også sagt: "Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren. Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker" (vers 8 og 9).

I sitt ord forteller Gud oss noe som ikke ett eneste menneske på denne jord hadde kunnet tenke ut av seg selv. Ikke den største tenker eller filosof, ikke den klokeste vitenskapsmann eller forsker, ingen vismann, ikke en Muhammed, ikke en Buddha eller Konfucius – ingen hadde kunnet tenke ut det Gud åpenbarer i sitt ord. Bibelens budskap er faktisk så fjernt fra menneskenes egne tanker, at Paulus skriver at et menneske, slik det er av naturen, ikke kan ta imot det. "For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det" (1 Kor 2,14). Intet menneske kan ta imot Guds budskap i Bibelen uten at Gud i sin nåde og ved sin Hellige Ånd åpenbarer det for oss.

Er det nytteløst å forkynne Guds ord? Ikke dersom vi tenker på hvem sitt ord vi har å gjøre med. Det er Gud, vår allmektige og nådige Fars ord. Det er ikke menneskeord og mennesketanker. Guds ord virker fordi det er hans ord og ikke vårt!

Guds ord kan hjelpe oss i våre liv fordi det er hans ord og ikke vårt Når menneskers råd og menneskelig visdom ikke lenger strekker til, er Guds ord fortsatt mektig til å hjelpe oss. For det er Gud, vår allvitende og vise Fars ord.

Herren sier gjennom sin profet: "Mitt ord… vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til" (vers 11). Gud har en helt bestemt hensikt med å gi oss sitt ord. Ordet skal utføre det han vil, og fullføre det han har bestemt. Hva er det Gud vil med sitt ord? Hva er hensikten?

I vers 13 leser vi: "Istedenfor tornekratt skal det vokse sypresser, og myrter istedenfor nesler. Det skal skje til ære for Herren, et evig tegn som aldri slettes ut." Tornekratt stikker og nesler brenner. Begge er de et bilde på noe negativt og ufruktbart. Det første stedet i Bibelen der det fortelles om torner, er i 1 Mos 3 der vi finner beretningen om syndefallet. Etter at mennesket hadde falt i synd, skulle jorden frambære torner og tistler (1 Mos 3,18). Det var ikke Guds plan at det skulle være slik. Men på grunn av menneskets synd ble jorden forbannet. Mennesket skulle måtte drive jorden "i sitt ansikts sved" (3,19 – gammel oversettelse), dvs. med stor møye og mange bekymringer.

Det er denne virkeligheten vi befinner oss i. Torner og tistler fins det mange av i våre liv. Det fins mye møye og plage og bekymringer. Vi tenker, taler og gjør ondt mot hverandre, og vi blir offer for syndige tanker, ord og gjerninger fra andre. Dette gir oss innvendige sår. Våre egne syndige tanker, ord og gjerninger gir oss sår i samvittigheten. De plager oss og knuger oss. Og den synd som vi blir utsatt for fra andre, lager også sår i oss som har vanskelig for å gro. Vonde ting som er blitt sagt eller gjort mot oss, klarer vi ikke å glemme. Og vi har veldig vanskelig for å tilgi og legge ting bak oss. Ja, kanskje vi rett og slett ikke vil tilgi og glemme enkelte ganger. Men en slik uvilje mot å tilgi er i seg selv med på å lage nye sår i samvittigheten vår. For Gud har sagt at vi skal tilgi hverandre slik han har tilgitt oss i Kristus.

Men Gud vil ikke at det skulle være slik. Gud vil heller at det skal vokse vakre og fruktbare planter i oss og mellom oss. Derfor har han gitt oss sitt Ord. Og Ordet virker. Loven virker syndserkjennelse og anger. Når Gud forkynner sin vilje i Ordet, blir vi avslørt, og det nytter ikke å gjemme seg for Gud og forsøke å skyve tanken på synden bort. Den fins der, nemlig. Det påminner såret i samvittigheten oss om. Men loven har ingen mulighet til å gjøre noe med såret. Den kan ikke få det til å gro igjen. Den kan ikke hjelpe oss til å føle oss bedre. Den gir oss ikke noe håp Den gjør oss bare fortvilet. Men loven har likevel virket. Den har virket fortvilelse. Den har vekket opp samvittigheten.

Men Guds Ord er ikke bare lov. Guds Ord er framfor alt evangelium – det glade budskapet om frelsen. For Gud vil ikke at vi skal være fortvilet og uten håp. Han vil at vi skal være glade. Han vil så gjerne at vi skal ha det godt med oss selv og hverandre. Derfor gir han oss evangeliet. Evangeliet forteller om Jesus Kristus, Guds egen Sønn, som kom for å sone all vår synd og skyld. Det forteller oss at Jesus har oppfylt alle lovens krav for oss og lidt den straffen vi hadde fortjent. For Kristi skyld får vi tilgivelse for alt det vonde vi har tenkt og sagt og gjort. Guds hellige hensikt med å fortelle oss dette i evangeliet er at vi skal tro fullt og fast at det Jesus gjorde, gjelder oss. For Kristi skyld kan vi ha fred i samvittigheten.

Guds Ord virker fordi loven har denne guddommelige hensikt å vise oss vår synd og drive oss til Kristus, og det virker fordi evangeliet har denne guddommelige hensikt å gi oss tro og visshet om at alle våre synder er tilgitt for Kristi skyld.

Guds ord har altså en viktig hensikt og et viktig mål. Hensikten er å overbevise mennesker om synd og gi mennesker tro på syndenes forlatelse for Kristi skyld. Men kan Guds ord oppfylle sin hensikt? Ja, for det har en guddommelig kraft i seg. Guds ord utfører det han vil, og fullfører det han sender det til, sier profeten.

Når vi betrakter ordet, ser vi kanskje ingen kraft i det. Det blir forkynt for oss av mennesker og med en menneskelig røst. Dette kan lett få oss til å trekke den konklusjonen at det ikke fins mer kraft i ordet enn i det menneske som forkynner det. Derfor forsøker også mange å "sprite" opp forkynnelsen med alle mulige slags metoder i håp om at det skal virke bedre på dem som hører det. Men altså: Ordet virker av seg selv. Det er nytteløst og rett og slett tåpelig av oss å tro at vi mennesker kan tilføre Guds ord mer kraft enn det har.

I teksten vår bruker Herren et bilde for vise hvilken kraft ordet har. At jorden bærer frukt, skyldes ikke jorden, men regnet og snøen. Får ikke jorden væte i form av regn eller snø, vil den tørke ut og bli helt ubrukelig til å bære fram fruktbare planter. På samme måten er det med oss mennesker. Om ikke Guds ord "regner" over oss, blir vi til en åndelig ørken og bærer ingen frukt. I ørkenen vokser det ingenting. Slik vokser det heller ingen gode frukter i dem som ikke får væte og næring av Guds ord. Likesom regelmessig regn gjør jorden fruktbar, vil regelmessig bruk av Guds ord gjøre våre hjerter og liv fruktbare.

Gud fortsetter å virke i våre hjerter gjennom evangeliet. Det er det middel han bruker. Gjennom evangeliet, som vi har i Ordet og i dåp og nattverd, skaper Gud troen i oss, holder troende levende og får den til å vokse. Og når troen vokser, produserer den samtidig troens gode frukter, det vil si gjerninger som er gjort i kjærlighet og takknemlighet til Gud.

Du som har kommet til gudstjeneste i dag, har kommet til et sted hvor Guds ord blir forkynt. For å bruke bildet hos Jesaja: Du har kommet til et sted hvor regnet faller på menneskers hjerter. Og dette Ordet virker, for det har Guds kraft. Paulus sier: "Jeg skammer meg ikke over evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror" (Rom 1,16). Kraften er ikke avhengig av meg som forkynner det. Jeg kan tale vakre ord, bruke fine formuleringer, ha en fin og tydelig disposisjon i min preken, ha den rette utstrålingen, bruke interessante illustrasjoner osv., men om jeg ikke forkynner Guds ord, virker det ikke. Det virker ikke troens gode frukter. Det kan kanskje virke gode følelser, men det er noe helt annet. Det er ikke det vi taler om her. Vi taler om den virkning som Gud vil ha, nemlig syndserkjennelse og tro, fred i samvittigheten og håp om evig liv. Den virkning gir bare Guds ord.

Og så til slutt: Gud vil at Ordet skal nå ut. Jesaja sier: "Ja, med glede skal dere dra ut og føres lykkelig fram. Fjellene og haugene skal møte dere med jubelrop, og alle trærne på marken skal klappe i hendene" (vers 12). Ordet må ut. Det fins mye tørt land der ute. Verden er som en stor ørken. Det fins så mye åndelig forvirring og nød. Vi har Guds ord. Vi har det som kan gi mennesker tro og håp. La oss ikke gi opp med å bringe mennesker dette. La oss ikke gi opp med å fortsette vår personlige vitnetjeneste hver på vår plass. La oss ikke gi opp med å samles til gudstjenester og bibelstudier og invitere andre med. La oss ikke gi opp med å støtte arbeidet med å utdanne nye prester og lærere som skal fortsette å bringe Guds ord videre ut. For Guds ord virker. Bibelen sier: "Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben" (Hebr 4,12). Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Tilbake til prekenarkivet