I det østlige USA fins det en fjellkjede som heter The Great Smokies (De store røkende fjell). Det sies at denne fjellkjeden er det eldste området på jorden. I fullt alvor vil vitenskapsmenn få oss til å tro at de nøye har søkt gjennom hele vår planet og at delstaten Tennessee meget sannsynlig er verdens eldste område.

For ca. ti år siden fant noen arkeologer et par fotspor som var herdet i leiren i Tanzania i Afrika. De kunngjorde at fotsporene var 3,6 millioner år gamle – ikke 3,5 eller 3,7, men nøyaktig 3,6 millioner. Da sa de at denne oppdagelsen var et bevis på "at det ikke lå så langt tilbake i tiden som man tidligere hadde trodd da menneskene og apene skilte seg fra hverandre."

Begge påstandene som jeg nettopp har nevnt, er selvfølgelig i konflikt med Bibelen. Ett område på jorden er ikke eldre enn et annet fordi alle ble skapt av Gud på den tredje dagen. Og menneskene utviklet seg ikke fra apene heller, fordi Bibelen tydelig forteller at Gud skapte både aper og mennesker på den sjette dagen. Og årstallet? På tross av at Bibelen ikke gir oss det nøyaktige året, tillater den ikke de millioner og milliarder av år som utviklingslæren behøver.

Ett faktum er klart. Når mennesker ikke tror på Gud hans Bibel, er det ikke slik at de ikke tror på noe. Nei, i stedet tror de hva som helst! Mennesker er i stand til å tro på de mest urimelige påstander – så lenge de ikke kommer fra Bibelen.

Det fins ingen mangel på tro i verden. Å tro at vitenskapsmenn kan datere leire til nøyaktig 3,6 millioner år eller bestemme at fjellene i Tennessee er planetens eldste – å tro på slike ting krever stor tro! Faktisk å tro på noe så dumt som påstanden at hele universet ble til på egen hånd og at liv og alle levende skapninger bare er ulykker som hendte tilfeldig – det er blind tro, sier jeg. Å tro på slike påstander krever en tro som ignorerer all fornuft.

Det fins mye tro der ute. Men troen kan ikke hjelpe om den ikke retter seg mot det riktige objektet. Jeg kan tro fullt og fast at papirlommetørklær kan helbrede kreft, og jeg kan spise en pakke papirlommetørklær hver dag, men det ville likevel ikke helbrede kreften min ettersom, så vidt jeg vet, har papirlommetørklær ingen helbredende kraft.

Om troen skal ha noen verdi, må den rette seg på noen eller noe som har kraft til å hjelpe. Av Guds nåde er vi kalt til tro på Jesus Kristus; vi er ledet til å stole på Bibelen hvor den levende Gud har åpenbart sin sannhet. Denne tro og tillit har vi ikke prestert av oss selv. Av oss selv er vi like dåraktige som alle andre, og vi skulle være tilbøyelige til å tro på de samme urimeligheter som andre mennesker gjør. Men Gud førte oss til tro av nåde, det vil si: Gud ga oss troen. Han gjorde oss til troende. I dag ser vi at vi er frelst av nåde for å gjøre gode gjerninger.. Av nåde har Gud gjort oss levende med Kristus, og av nåde har han skapt oss til gode gjerninger.

I dagens tekst, denne delen av Guds inspirerte, ufeilbare ord som vi skal stanse opp ved i dag, sammenligner Herren oss, de troende, med Jesus Kristus selv. Likesom Gud oppvekte Jesus fra de døde på påskedagen og reiste ham opp til å sitte ved Faderens høyre side i himmelen, på samme måte har Gud oppvekt oss fra vår åndelig døde tilstand og reist oss opp for å ha del i Guds himmelske velsignelser.

Paulus er spesielt ivrig med å sørge for at vi forstår hvorfor Gud gjorde oss delaktige i sine velsignelser. Paulus sier: Fordi Gud elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus. Det var på grunn av kjærlighet – klar og enkel kjærlighet, den kjærligheten som fins i Guds hjerte – at åndelige lik som dere og jeg er åndelig levende i dag. Kjærligheten sammenfatter Guds holdning til sin skapning. Faktisk sier Bibelen ganske enkelt: Gud ER kjærlighet. Vår tilværelse og vår skjebne ligger ikke i en fiendtlig guddoms hender, hos en gud som like gjerne slår oss til jorden som han ser på oss. Vårt liv ligger ikke i en ufølsom Herres hender heller – ikke i hendene til en gud som av og til åpner skyene og kikker ned fra himmelen for å spørre: "Hvordan står det til der nede?" I stedet har han som er alle tings Herre, et elskende hjerte. Han bryr seg mye om sine skapninger og deres beste.

På grunn av sin kjærlighet har Gud åpenbart seg som en som er rik på miskunn. Vi fortjener straff på grunn av våre synder. Vi har ganske enkelt ikke kunnet måle oss med Guds standard. Når en konge eller hersker gir en benådning, gjør han det fordi han føler at det fins formildende omstendigheter som rettferdiggjør at han befrir et menneske fra straffen som domstolen har idømt. Når det gjelder vår skyld, fins det imidlertid ingen formildende omstendigheter. Vi kan ikke en gang hevde at vår synd er ufrivillig ettersom vi ofte synder bevisst når vi gjør det som er ondt. Mange trofaste kristne i tidligere tider døde i stedet for å fornekte sin Herre. Men vi må bekjenne at vi ofte har vært uvillige til å lide ubehageligheter eller risikere forfølgelse for Kristi skyld, for ikke å snakke om døden. Vi har alt for ofte vært uvillige eller for svake til å si "Nei" til vårt syndige begjær eller til fristelsene. Vi har ingen akseptable unnskyldninger. Men Gud er rik på barmhjertighet og benåder oss på grunn av Jesu rettferdighet og hans offer på korset.

Det er ikke bare barmhjertighet vi tar imot. Paulus taler om Guds godhet og vennlighet. Gud bryr seg ikke bare om våre åndelige behov. På grunn av sin godhet sørger han også for våre kroppslige behov. Det er ikke bare en tilfeldighet at dere lever i et land som har en av verdens høyeste levestandarder. Det er ikke bare en tilfeldighet at dere har mat i overflod eller tak over hode eller en kjærlig familie eller en frisk kropp. Vi vet hvor alt det gode kommer fra. Bibelen sier til oss: All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far…(Jak 1,17).

Paulus taler om Guds kjærlighet, Guds barmhjertighet og hans vennlighet. Nå sammenfatter Paulus alle disse i ett ord: nåde. Nåde er kjærlighet, barmhjertighet og vennlighet, alt i ett ord. Og ordet nåde bærer alltid i seg tanken om at noe er ufortjent av den som tar imot nåden.

Vi er frelst av nåde, reddet fra vår synd og gjort til medborgere i Guds rike. Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Gjennom Ordet, eller for de fleste av oss, gjennom dåpen før vi kunne forstå hva som skjedde, steg Gud første gang inn i vårt hjerte og plantet troen der. Og i det øyeblikk Gud gjorde det – i det samme øyeblikk – gjorde Gud oss levende sammen med Jesus Kristus. Som dere kan se, var alt Guds verk. Av nåde er vi frelst. Vi fortjente absolutt ingenting godt fra Gud, men Gud har gitt oss alt godt på grunn av sitt elskende hjerte. Selv troen som holder fast ved det Jesus har gjort og tar imot – selv denne tro er noe som Gud har skapt i oss.

Den troene er Guds verk. Han gjorde oss levende sammen med Kristus. Men Guds håndverk fortsetter. Gud som ga oss livet, har skapt oss i Kristus Jesus til gode gjerninger.

Gud har skapt oss til å leve et nytt liv, et liv som han nøye på forhånd har lagt en plan for. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem (vers 10). Tidligere kunne vi ikke hjelpe oss selv, men nå gir Gud oss kraft og evne til å hjelpe mange. Der som Jesus selv sier: Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre (Joh 15,5). Gud har skapt oss og formet oss til å være hans folk i denne verden. Dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys. Før var dere ikke et folk, men nå er dere blitt Guds folk (1 Pet 2,9-10). Gud har utvalgt oss til å være spesielle mennesker som frambærer gode gjerninger – gjerninger som er gode i Guds øyne. Som solen ble skapt for å skinne, blomstene for å blomstre, fuglene for å fly, er de kristne skapt for å gjøre gjerninger som behager Gud. Slike gjerninger forherliger Gud.

Å tenke på og oppføre seg på en slik måte er den totale motsetningen til hvordan de vantro tenker og lever. Det er også motsetningen til den gamle syndigheten og svakheten som fortsetter å være en del av oss. Men i motsetning til hvordan andre mennesker tror eller gjør, planter Gud i oss kristne viljen til å gjøre det Gud betrakter som rett. Gud vil lede hver og en av oss til et slikt liv. Han har gitt oss den Hellige Ånd, Bibelen, sakramentene og vår forsamling som hjelpemiddel til å lede oss i et liv som behager Gud. Gjennom disse midler gir Gud oss kraft til å oppfylle disse gode hensikter som han har plantet i oss. Faktisk har Gud forberedt våre gode gjerninger for oss. Gud har på forhånd gjort dem ferdige for oss for at vi kan oppfylle dem.

Gud vet alt som han vil utføre, og han vet hvilke roller vi skal ha i hans plan. Han vet om han vil at du skal være en åndelig klok foreldre, et effektivt kristent vitne på jobben, eller en som gjenspeiler Kristus for dine naboer. Gud vet om han vil at du skal besøke de syke, gir mat til de fattige, kler de nakne, eller blir en venn for dem som ikke har venner. Han vet om han vil at du skal ta på deg ansvaret for å gjøre i stand det praktiske til gudstjenesten hver søndag, eller ha ansvaret for å undervise barna i søndagsskolen, eller ha ansvaret for musikken. Kanskje vil Gud at du skal ta med deg gavmilde og selvoppofrende gaver til å støtte kirken. Er det kanskje mulig at Gud vil at du skal være en oppmuntrer, fredsskaper, og en som bygger opp i stedet for å rive ned? Er det kanskje slik at en viktig del av de gode gjerninger som Gud har planlagt for deg er at du skal være her i dette rommet hver søndag formiddag slik at ditt nærvær gir et vitnesbyrd om Guds kjærlighet? Kanskje vil Gud at du er med i kirkekaffen og hjelper til med fellesskapet og vennligheten i forsamlingen. Kanskje vil Gud at du blir en "kom-og-se"-evangelist og inviterer andre til våre gudstjenester og bibelstudier. Kanskje vil Gud at du er aktiv bak kulissene som en trofast forbeder som stadig ber Gud om å velsigne vår forsamling, vår LBK og vår KELK, brødre og søstre over alt i verden.

Når jeg nå taler til dere, vet jeg ikke om dere oppfyller Guds plan med dere eller ikke. Jeg vet ikke hvilke spesielle gode gjerninger Gud har utrustet dere til. Men når jeg nå taler til dere, vet jeg to fakta. For det første vet jeg at for hver og en av oss har Gud gjort i stand et liv fullt av gode gjerninger og kristen tjeneste. Gud har gode gjerninger som er forberedt til å passe deg og meg personlig. Gud tenker på gode gjerninger som bare du vil kunne gjøre, og andre som bare jeg kan gjøre. Det andre faktumet som jeg vet er at om du tror på Jesus Kristus, har du viljen til å gjøre det som behager Gud. Gud gjør det slik at vi vil leve det liv som han har gjort ferdig for oss.

En erfaren amerikansk diplomat ble en gang spurt hvordan det gikk med å lære seg det franske språket. Han svarte: "Min fransk er utmerket, bortsett fra verbene." Det er et stort unntak. Verb er handlingsord. Det er ofte samme sak med vår kristne tro. Den er utmerket, bortsett fra verbene. Vi kjenner de trøstende substantivene: rettferdiggjørelse, gjenløsning, nåde, frelse, forsoning. Vi kjenner de inspirerende adjektivene: barmhjertig, evig, allmektig, allvitende, allestedsnærværende. Men det vi har problemer med, er verbene: å elske, å tilgi, å oppmuntre, å vitne, å tjene, å ofre seg selv. Gud kaller oss til å oppfylle troens handlinger og være ivrige etter å vise hans kjærlighet til andre slik som han har vært aktiv i å vise sin kjærlighet til oss.

Vi er frelst av nåde for å gjøre gode gjerninger. Gud har gitt oss sin nåde – sin kjærlighet, barmhjertighet, vennlighet. Vårt kristne liv og vår kristne tjeneste gjenspeiler Guds nåde til verden, slik at andre også skal få del i denne nåde. Guds nåde skapte oss til et liv fylt med gode gjerninger. Meningen og hensikten med et slikt liv er tydelig: Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen (Matt 5,16).

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Til prekenarkivet