TIDSKRIFTEN BIBLICUM - Tidskrift för biblisk tro och forskning

Utblick över samtiden 3/2001
Ansvarlig redaktør: Alvar Svenson

Hvordan skal de troende forholde seg til læreoppløsningen og den liberale utviklingen innenfor folkekirkene? Skal de bli stående og fortsette å kjempe, eller skal de melde seg ut? Dette er et spørsmål som stadig flere konservative og ærlige kristne stiller seg. Børre Knudsen – som er biskop i den såkalte "Frie norske kirke" (også kalt "Strandebarm prosti") – formaner i et intervju med avisen Norge I DAG alle troende til ikke å melde seg ut av den norske statskirken. Han hevder at en prest som oppfordrer de troende til å forlate statskirken, ikke er en rett hyrde, men en leiesvenn. En utmeldelse innebærer en ansvarsfraskrivelse. De troende må fortsatt stå i statskirken og føre kampen mot vranglæren innenfra, hevder Knudsen.

Tidligere prest i Den norske kirke, Stein Henriksen, tar kraftig til motmæle mot Børre Knudsen i et innlegg i Norge I DAG den 10. mai i år. Henriksen har selv meldt seg ut av Den norske kirke etter 30 års prestetjeneste. Han går sterkt i rette med dem som hevder at det er feigt å forlate kirken og en flukt fra ansvaret. Henriksen kaller den norske kirke en "løgnkirke", og han gir Knudsen berømmelse for at han har kjempet imot mange av de liberale tendensene i kirken og alle utglidingene på det moralske området. Men samtidig stiller han også store spørsmålstegn ved Børre Knudsens egne læreoppfatninger. Henriksen skriver:

Alt det som her er nevnt, går Børre Knudsen imot, samtidig som han har kjempet mer mot fosterdrapet enn de fleste. Men om Børre Knudsen og de som følger ham i Strandebarmprostiet kan klare å unngå å bli påvirket i Den norske kirke, tror jeg neppe at alle andre kan det. Og det er mer å si om Den norske kirkens avsporinger.

Kort vil jeg bare nevne underskrivingen av Felleserklæringen om rettferdiggjørelsen sammen med Den katolske kirke, som har bevirket at Den norske kirke ikke lenger er en luthersk kirke, men har tatt et langt skritt hen imot Romerkirken. Det samme kan en si om tilslutningen til Porvooerklæringen og Porvoo-samarbeidet. I tillegg kommer så forpliktelsen på Leuenbergkonkordien.

All den stund Den norske kirke har sluttet seg til disse erklæringer, er også alle dens medlemmer med i de tilsvarende sammenhenger. Hva vil Børre Knudsen si til dette? Jeg mener det er grunn til å spørre, all den stund hans underskrift fortsatt står under Westminstererklæringen. Underskriften er der på vegne av Strandebarmprostiet, og knytter dette til SKG i Norge og Forward in Faith i England, grupperinger som må karakteriseres som preget av katolske elementer.

Børre Knudsen skal ha berømmelse for at han har våget å kjempe en usvikelig kamp for det ufødte barnet i mors liv. Likevel er vi enig med Stein Henriksen når han går i rette med ham for hans forsvar for et fortsatt statskirkemedlemskap. Ved sitt fortsatte medlemskap i en vranglærende kirke gir en troende et dårlig vitnesbyrd. Også et medlemskap er en form for vitnesbyrd. Og en kirkeleder som gir et falskt vitnesbyrd, bærer et meget stort og tungt ansvar. Han bærer ansvaret for at mange vanlige troende mennesker blir påvirket av den falske lærens surdeig.

Egil Edvardsen

Biblicum      Til hovedside