Preken over Apostlenes gjerninger 1,1-11 – Kristi Himmelfartsdag 

"Fór opp til himmelen…" bekjenner vi i vår trosbekjennelse. Jesus fór opp til himmelen. Hvor er himmelen? Eller hva er himmelen? På engelsk fins det to ord for himmel. Det ene ordet er "sky", og det er den himmelen hvor solen skinner fra og hvor flyene og romskipene stiger opp i. Det andre ordet er "heaven". Det er ikke en kosmisk dimensjon, men en åndelig dimensjon. Det er der hvor Gud har sin trone. Til denne himmelen var det Jesus fór opp. Hva betyr dette for oss? Det betyr at Jesus Kristus er den opphøyde Frelseren som sitter ved Guds trone i det høye. Han sitter på maktens og autoritetens trone i himmelen. Og det betyr konkret for oss at…

1. Vi lever under den opphøyde Jesus
Vi kristne er ikke tilhengere av læren til et dødt menneske. Vi er disipler av den levende Guds Sønn. Slik bekjenner Lukas i dagens lektietekst fra Apostlenes gjerninger: "Han stod fram for dem etter sin lidelse og død og gav dem mange klare bevis for at han levde; i førti dager viste han seg for dem og talte om det som har med Guds rike å gjøre" (v 3). Og Paulus skriver til korinterne at Kristus "stod opp den tredje dag etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. Deretter viste han seg for mer enn fem hundre brødre på én gang" (1 Kor 15,5-6). Vi er disipler til den levende Herren om hvilken vi bekjenner: "… som har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske fra alle synder, fra døden og djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyre blod og sin uskyldige lidelse og død, for at vi skal være hans egen og leve under ham i hans rike."

Vi tenker ofte at julens budskap er et herlig budskap. Da hører vi om Guds Sønn som stiger ned til vår jord fra sin høye himmel. "Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss" (Joh 1,14). Guds Sønn steg ned fra himmelen og bodde som et menneske blant mennesker. Han ble en borger av jorden for å gjenløse og frelse alle jordens borgere fra synden og døden.

Men budskapet på Kristi Himmelfartsdag er ikke mindre herlig. For der heter det: Guds Sønn vender tilbake til sin himmel som seierherre etter at han har gjenløst menneskene fra synden og døden! Han lever ikke lenger i fornedrelse iblant oss. Han er ikke lenger en borger av denne verden. Derfor lever vi kristne under ham og er borgere av hans himmelrike.

Så når vi kristne må lide her i verden, når vi har kroppslige og sjelelige plager, kan dette ikke få oss til å fortvile. For vi lever under Jesus Kristus. Han er Herren. Verdens nød kan nok plage oss litt her i tiden, men vi lever under han som er vår Frelser og forsoner, han som er prøvet i alt på samme måte som oss og som kjenner våre plager til bunns.

Og den Herren som vi lever under, er Herre over alle ting. Han sitter ved Faderens høyre side. Han sa: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord." Han har makt over alle makter og myndigheter i denne verden, over alle de mektige krefter i denne verden som gir oss plager, sykdom og død.

Vi lever under den opphøyde Herren. Men han er likevel ikke langt borte fra oss. Hans trone befinner seg ikke langt, langt borte et sted i det fjerne. Nei, han er med oss her i vår verden, slik som han har lovt. Han er ikke med oss på samme måte som han var med disiplene, da de gikk omkring i Judea og Galilea, da han besøkte Jerusalem og Nasaret og Kapernaum og Nain. Han er med oss med sin Ånd. Like før han fór opp til himmelen, lovet han disiplene sine: "Dere skal om noen få dager døpes med den Hellige Ånd" (v 5). På pinsedagen utgjøt han sin Hellige Ånd over disiplene, noe han gjør hele tiden også i dag. Gjennom evangeliet utgyter han sin Hellige Ånd. Gjennom Ordet som blir forkynt, hørt og trodd, utgyter han sin Hellige Ånd over oss. Som han sa: "Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem" (Joh 18,20). Han er med oss i dåpen, for det står skrevet: "Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus" (Gal 3,27). Han er med oss i nattverden, for der forener han seg med oss gjennom sitt sanne legeme og sitt sanne blod som han gir oss under brød og vin. Som Paulus skriver: "Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi legeme?" (1 Kor 10,16) . Han er med oss når vi hører evangeliet om syndenes forlatelse, tar Ordet til våre hjerter, tror på det og lever etter det i et liv som er etter hans vilje.

Så denne opphøyde Jesus som vi lever under, er ikke en fjern person, men han er oss ganske nær, ja, han er midt iblant oss, slik som han har lovt.

2. Vi vitner om den opphøyde Jesus
Apostlene spurte Jesus: "Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?" (v 6). Han svarte: "Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender" (v 7-8). Apostlene skulle være Kristi vitner. Vi kan ikke være hans vitner på samme måte som dem. De var øyen- og ørenvitner. De hadde hørte hans forkynnelse med sine egne ører, og sett alle hans under med sine egne øyne. De hadde vært vitner til hans lidelse, død og oppstandelse. Derfor kunne Peter si til Kornelius at "Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og at han gikk omkring overalt og gjorde godt og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham. Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem, han som de hengte på et tre og drepte. Men Gud reiste ham opp på den tredje dag og lot ham tre synlig fram, ikke for hele folket, men for de vitner Gud i forveien hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. Og han bød at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde" (Apg 10,38-42).

Vi kan ikke være vitner på samme måte som Peter og de andre apostlene. Men vi kan være vitner som Stefanus, Timoteus og Barnabas og alle de andre som nevnes i Det nye testamentet, og som var vitner fordi de hadde hørt og lest apostlenes ord og trodde på det de hørte og leste.

"Dere skal være mine vitner" – Nå fins det som regel alltid to typer vitner i en rettssak. Det fins vitner som taler imot, og vitner som taler for. Hvilken type vitner er vi? Taler vi for eller imot Jesus? Vitner vi for ham eller imot ham? Taler livet vårt for Kristus og hans navn som vi bærer fordi vi kalles kristne? Eller taler livet imot ham? Innser de ikke-kristne når de ser våre liv – for det er jo bare det de ser! – at vi tjener vår Herre Kristus, at vi har et større mål og en dypere mening med våre liv enn bare det som denne forgjengelige verden kan gi oss, at vi søker etter det "som er der oppe"?

"Dere skal være mine vitner" – Er livet vårt et vitnesbyrd for den Jesus som har sagt: "Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med?" (Matt 6,31). Er livet vårt et vitnesbyrd for den Jesus som har sagt: "Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler" (Joh 13,35). Er vi vitner med vår munn? Vitner vi for Jesus eller mot ham med våre liv?

"Dere skal være mine vitner" – Taler vi om vår tro med andre mennesker? Vitner vi for Jesus på en slik måte at mennesker forstår at han er deres gode og nådige Frelser som har dødt for alle deres synder og vil gi dem evig liv?

For å kunne være Jesu vitner trengs det kraft. Det vet Jesus. Derfor sier han: "Dere skal få kraft når den Hellige Ånd kommer over dere." Apostlene skulle få kraft. Og de fikk kraft i rikt mål da de fikk den Hellige Ånd på pinsedagen. Etter det var de ikke svake og redde og tvilende, men frimodige og sterke og overbeviste vitner for Jesus. Det er nøyaktig likt for oss. Vi får også kraft når Gud gir oss sin Hellige Ånd i våre hjerter gjennom Ordet som vi hører. Han har bundet sin Hellige Ånds kraft til evangeliet i Ord og sakrament. Om vi derfor ønsker å bli sterkere og mer frimodige vitner for Jesus, må vi hente kraften der kraften er å finne, nemlig i Ord og sakrament. Det nytter ikke å søke andre steder etter kraft. Den fins bare i evangeliet.

"Dere skal være mine vitner" – Ja, for verden tørster etter fred og frelse. Mennesker trenger den frelse og det håp som vi kan gi dem gjennom evangeliet. La oss derfor være utholdende og trofaste vitner for ham! La oss ikke gi opp!

3. Vi venter på den opphøyde Jesus
Vi får leve under den opphøyde Jesus, vi får være vitner om den opphøyde Jesus, og vi venter på den opphøyde Jesus. For englene som kom til disiplene etter at Jesus var fart opp til himmelen, sa: "Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen" (v 11). Han skal komme igjen, og han skal komme igjen på samme måte, sier englene. Det betyr at han skal komme synlig tilbake. Synlig for han opp til himmelen, og synlig skal han komme tilbake. Ja, Bibelen sier at alle mennesker skal se ham når han kommer igjen.

Vi leser i teksten at Jesus ble tatt opp i skyen. Skyen er det synlige tegnet på den usynlige Guds nærvær. Skyen fungerer som et teppe som skjuler hans herlighet. Slik førte Gud Israelsfolket gjennom ørkenen i form av en skystøtte. Og en sky la seg over Sinai-fjellet da Herren åpenbarte loven for Moses. En sky fylte templet som Salomo hadde innviet til Herren. Og på forklarelsens berg lød Guds røst ut av den lysende skyen: "Dette er min Sønn som jeg har behag i." På samme måte skal Jesus en gang komme igjen "på himmelens skyer" (Matt 24,30).

Jesus har altså ikke fart opp til himmelen for å bli der for evig. Nei, han skal komme tilbake igjen, i den time og den stund som Faderen har bestemt. Da skal han ikke komme som første gang, som et lite barn i tjenerskikkelsen, men han skal komme i hele sin majestet og herlighet. Da skal han komme "for å dømme levende og døde".

Men for alle dem som lever under ham og vitner for ham, er ikke denne dagen når Jesus kommer tilbake for å dømme, en skrekkens dag. Tvert imot, for Jesus sier: "Jeg vil komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er" (Joh 14,3). Den dagen blir alle kristnes himmelfartsdag. Da skal vi alle sammen få høre av Herrens egen munn: "Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand til dere fra verdens grunnvoll ble lagt" (Matt 25,34). Den dagen skal "døden ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte" (Åp 21,4). Den dagen venter vi på. Mens vi lever under vår opphøyde Frelser, vitner vi for ham og venter på ham. Amen.

(Etter en preken av dr. theol. Günther Wachler, Tyskland.)