Andakter

 

Vår Frelser kom tilbake fra døden

"Men nå er Kristus stått opp fra de døde…" (1 Kor 15,20).

Hvordan kan vi være sikker på at det fins liv etter døden? Ingen har jo noen gang kommet tilbake for å fortelle oss det!

Vi har sikkert hørt argumentet flere ganger. Det brukes som oftest av mennesker som ikke bryr seg så mye om kristendommen. Kanskje har de aldri hørt det virkelige påskeevangeliet. For om de hadde hørt det, ville de ha visst at det er én som har kommet tilbake fra de døde, og at han forsikrer oss om at det fins liv etter døden.

Noen av medlemmene i menigheten i Korint hadde også denne vantro holdningen. Paulus påminner dem om at hvis det er umulig for et menneske å stå opp fra de døde, da har heller ikke Kristus oppstått.

Og enda verre er det at hvis ikke Kristus har stått opp, da er all vår kristne forkynnelse nytteløs, og vår tro på Kristus er verdiløs. For alt det vi tror på, er dermed bare en mengde løgner – hvis ikke Kristi grav er tom. En død frelser kan ikke hjelpe oss uansett hva andre sier.

Om Jesu døde legeme ligger et sted dekket av judeisk sand i en glemt grav, da har vi ingen frelser og våre synder må fortsatt regnes mot oss. Med andre ord, uten påskeevangeliet er vi fortapt og fordømt.

"Men" – hvilken forskjell dette lille ordet utgjør! – "nå er Kristus stått opp fra de døde". Han kom tilbake for å bevise for oss at han virkelig er Guds Sønn, at vi er fullstendig tilgitt, at vi har fred med Gud og at vi også en dag skal oppstå fra døden.

Ja, et menneske døde virkelig. De romerske soldatene forsikret seg om at han var død ved å stikke et spyd inn i siden hans. Men et menneske – vår Herre Jesus Kristus – kom tilbake fra døden. Apostlene var vitner til dette. De var sammen med ham i nesten seks uker etter at han stod opp igjen. De så ham, snakket med ham, gikk sammen med ham, spiste og drakk sammen med ham, og til og med rørte ved ham. Han var virkelig oppstått. I tillegg viste han seg også "for mer enn fem hundre brødre på én gang" (1 Kor 15,6) – ikke bare en og en som i en drøm eller en hallusinasjon, men virkelig og levende for mer enn fem hundre mennesker samtidig.

Ved slutten av sitt liv sa Napoleon: "Alexander, Caesar, Karl den store og jeg selv grunnla store imperier. Men hva grunnet vi våre storverk på? På makt. Jesus Kristus alene grunnla sitt rike på kjærlighet. Og i denne stund fins det millioner av mennesker som er villige til å dø for ham." Jesus er vår oppstandne Frelser! Han er det evige livets konge! Halleluja!

Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast:
At hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
Graven brast, og Jesus lever!

Fikk du ikke med deg forrige ukes andakt? Klikk her! 

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Til startsiden

Hvem er vi?
  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse
  Ukens andakt  Prekener  Foredrag