HERREN SØRGER FOR SINE

Preken over 1 Mos 22,1-18 av John Vogt

En gårdbrukerfamilie hadde levd uten de grunnleggende livsnødvendigheter som klær og skikkelig mat. I flere år hadde de levd på et eksistensminimum, helt til det en dag ble oppdaget olje på gården deres. Det hadde vært en enorm oljereserve der hele tiden. Om de bare hadde kjent til det, hadde de kunnet nytt godt av det hele tiden og hadde kunnet leve et komfortabelt liv ved å selge olje.

Slik er det også med Bibelen. Mange mennesker har undret seg over den, men uten de har oppdaget all den trøst og visshet som fins der. For dem har Bibelens rike reserver vært gjemt bak lukkede, nedstøvete permer. Ja, egentlig har mye i våre egne liv gått tapt fordi vi ikke har lest i Bibelen, studert den, stolt på den og levd etter den helt og fullt.

Ett område hvor Bibelen gir rik trøst og styrke, er når det gjelder de lidelser og den nød som uunngåelig rammer oss i våre liv her i denne syndige verden. Vårt prekentema for i dag forsikrer oss om at …

HERREN SØRGER FOR SINE.
Vi finner i teksten en illustrasjon på åndelig prøvelse. Og vi lærer…
1. AT PRØVELSER KOMMER, og
2. HVORDAN VI SKAL BESTÅ PRØVENE.

1.

Gud hadde gitt Abraham et trefoldig løfte: Jeg vil gi deg et spesielt land. Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Og gjennom deg og din ætt skal alle jordens slekter velsignes. Dette tredje løftet er løftet om Frelseren. Messias skulle fødes av Abrahams ætt. Han skulle frelse verden fra dens synder. Han skulle betale hele verdens syndeskyld ved sin uskyldige lidelse og død på korset, og dermed bli en velsignelse for troende i alle verdens land. Men det fantes likevel et problem. Abraham hadde ingen barn. Dermed hadde han ingen etterkommere, og det kunne ikke bli noen slekt som fulgte etter ham.

Til slutt, da Abraham var 100 år gammel og hans hustru Sara 90, holdt Gud sitt løfte selv om de var langt over den alderen det var naturlig å få barn. Isak ble født.

I innledningen til 1 Mos 22 ser vi Abraham uten problemer som kunne ødelegge livet for ham. Isak var iferd med å modnes. Han var en sterk og sunn gutt og til stor glede for foreldrene. Abraham og Sara var veldig stolte av ham. Sannsynligvis snakket de sammen om hvordan Isak var blitt alt det de hadde håpet på gjennom alle disse årene med bønn og venting.

Men Abrahams lykkelige verden skulle snart falle i grus. Det fantes en fare for Abraham i hans alder - en fare for at han litt etter litt ville komme til et punkt der han satte sin sønn høyere enn Gud. Det var en fare for at Abraham skulle miste synet av det faktum at alle velsignelser og fremganger avhenger av Gud og hans fortsatte godhet.

Herren talte til Abraham. Han ville prøve Abrahams tro. Han ville prøve ham for å hindre at han falt fra. "Abraham," sa han, "jeg vil at du skal vise én gang for alle at du elsker meg mer enn noe annet. Jeg vil at du skal ta din sønn - ja, nettopp ham som du elsker så høyt - ta ham og ofre ham til meg. For da vil jeg vite sikkert at du setter meg først i livet ditt."

Det var en grusom og forferdelig ting Gud ba om. Det var overhode ingen fornuft i det. Gud ba om et menneskeoffer. Han ville at Abraham skulle drepe Isak som et tegn på fullstendig underkastelse til Gud. Men Guds prøvelse var enda smartere uttenkt. "Du skal ikke gjøre det her, Abraham, her hvor din handling kan være et utslag av øyeblikkets impuls. Jeg vil at du skal tenke over det først. Jeg vil at dette virkelig skal få synke ned i deg. Du skal ofre Isak borte i Moria-landet." Moria var en tre-dagers reise fra der Abraham befant seg - ca. 20 timer på eselryggen. Det ville bli nok av tid til å tenke over det Gud hadde bedt om. Abraham ville bli tvunget til å kjempe med tvilen og fristelsene som Satan kom med. Det var en prøvelse som Gud gav Abraham for å utfordre en tro som allerede hadde vist seg å være sterk.

I Bibelen forteller Herren oss at prøvelser og trengsler vil komme. Ingen er immune mot slik selv om de er gamle eller har vist seg standhaftige tidligere. Ingen er immune mot slikt fordi det ikke passer dem akkurat nå. Ja, faktum er at prøvelser og trengsler har en tendens til å komme over oss nettopp når det passer dårligst og vi venter det minst.

Prøvelser av troen kan skje på mange forskjellige måter. En sykdom eller en tragedie kan ramme oss og ryste oss dypt. Familieproblemer kan hope seg opp og synes som om de vil begrave oss i hjertesorg. Økonomiske problemer kan henge illevarslende over hodene våre - kanskje fordi vi har mistet jobben. Kanskje er det naturkatastrofer, sult, moralsk forfall, AIDS, sanseløse kriger som frister oss til å stille spørsmålstegn ved Guds godhet eller måten han styrer verden på. Prøvelser vil ryste oss i vårt behagelige liv og friste oss til å tvile på Gud. Tankene våre vil stadig peke på at mye av det som skjer i verden og livene våre, har ingen mening og er ikke rettferdig eller rett.

Mange av de trengslene som rammer oss, er vi selv skyld i på grunn av vår egen synd eller svakhet. Dersom legger oss til en syndig vane, vil vi før eller siden måtte ta konsekvensene. Mange av de prøvelser og vonde ting vi opplever i livet, skyldes djevelens fristelser, for han er hele tiden ute etter å ta fra oss vår tro. Mange prøvelser kommer fordi Gud ser at vi ubevisst er i ferd med å havne i fare, og han kaller oss tilbake før det er for seint. Uansett hva som er årsaken til nøden, kan Gud bruke dem i sin gode hensikt. Han kan bruke trengslene, nøden og trosprøvelsen for å kalle oss tilbake på vår vandring og dra oss tettere inn til seg. For Guds hensikt når troen blir prøvet, er alltid at den skal bli sterkere.

Å BESTÅ PRØVENE når de kommer er det det dreier seg om for oss. Abraham viser oss HVORDAN VI SKAL BESTÅ DEM.

2.

Gud hadde kommet med sitt krav: "Du skal ofre din eneste sønn til meg." Bibelen forteller oss hva Abraham gjorde: "Morgenen etter stod Abraham tidlig opp, lesste på eselet sitt og tok med seg to av tjenesteguttene sine og sønnen Isak. Han kløvde ved til brennofferet, og så gav han seg på vei til det stedet Gud hadde sagt ham" (v 3). Gud hadde talt. Stille og bestemt satte Abraham i gang med å gjøre som Gud hadde sagt.

Rolig og behersket utvending, men tenk deg hvordan det må ha sett ut inni Abraham. I tre dager er de på reise, og Abraham grubler over den fryktelige tingen han er bedt om å gjøre. Når de kommer fram til fjellet, sier Abraham til tjenerne: "Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten går dit bort for å tilbe" (v 5). Kanskje finner vi her et lite hint om det Abraham håpet på: "Vi vil komme tilbake til dere."

"Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden. Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn" (v 9-10). Abraham var klar til å gjøre det.

Det fins en hemmelighet i Abrahams handling der på Moria. Denne hemmeligheten er tro. Hebreerbrevet i Det nye testamentet forteller oss: "I tro bar Abraham fram Isak som offer den gang han ble satt på prøve... Han regnet med at Gud endog har makt til å vekke opp døde" (Hebr 11,17-19). Gud hadde bundet sine løfter særskilt til Isak, og Abraham hadde for lenge siden lært seg å stole på Gud og hans ord. Dersom Gud ønsket å få Isak tilbake som et offer, ville Abraham gjøre det - i full tillit til at Gud kunne oppvekke sønnen til live igjen slik at han kunne holde sine løfter. Abrahams tro sa ganske enkelt: "Gjør det Gud sier, og la Gud ordne opp." Abrahams tro tvang hans egen tanke til å lyde: "Jeg bryr meg ikke om dette synes dåraktig eller urettferdig. Jeg stoler på Gud uansett hva han ber meg om."

Abraham bestod prøven fordi han stolte på Gud. Gud sa: "Legg ikke hånd på gutten... Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for meg" (v 12). Abraham, nå vet jeg at jeg kommer først i ditt liv.

I tillegg velsignet Gud Abraham rikelig for den troen han hadde vist. Gud forsørget Abraham med et stedfortredende offer, nemlig en vær som hang fast i et tre like ved. Og så gjentok han sitt løfte: "Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand... Og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet."

Gud bad Abraham om å ofre det kjæreste han eide. Det var en alvorlig prøvelse. Men Abraham stolte på Gud og gjorde som Gud sa. Når prøvelser kommer, kan vi også bestå prøvelsene ved at vi har tillit til Gud og stoler på den styrke han vil gi oss gjennom sitt ord og sine sakramenter, dåp og nattverd. Vi kan også tvinge vår egen fornuft til å lyde og si: "Jeg bryr meg ikke om dette virker dåraktig eller urettferdig for meg. Gud vet hva han gjør. Jeg vil stole på ham."

Abraham fryktet (dvs. respekterte), elsket og stolte på Gud over alle ting, og han ble rikt velsignet. Gjennom troen kommer også Guds velsignelser i rikt mål til oss, særskilt frelsens velsignelse. For Abraham er et bilde på en annen berømt far, Gud Fader selv. Abraham ville ofre sin sønn; Gud Fader gjorde det samme. Guds rettferdighet måtte oppfylles. Syndens skyld som du og jeg hadde skaffet oss, måtte bli betalt. Gud Fader sendte sin eneste Sønn til verden for å gjøre nettopp det. Likesom Isak skulle ofres - i sin beste alder - for å oppfylle Guds krav, ble også Jesus ofret på korset - i sin beste alder - for å tilfredsstille Guds rettferdighet som sier: "Syndens lønn er døden." Det var en årsak til at Gud valgte Moria-landet for Abrahams offer. Moria ligger der byen Jerusalem skulle bli grunnlagt tusen år senere, og hvor Jesus to tusen år senere skulle bære fram sitt offer en gang for alle for verdens synder på Golgata kors.

Det fins et annet bilde i denne gamle hendelsen som skjedde der i Moria-landet. Tenk på væren. Han var en stedfortreder for Isak. Væren døde, slik at Isak kunne leve. Denne væren er også et bilde på Jesus. Fordi Jesus ble ofret som vår stedfortreder, gir Herren oss full tilgivelse for syndene og evig liv i himmelen til alle som tror på Jesus Kristus.

Guds godhet gjelder også oss i LBK. Gud har gitt deg en forsamling her hvor Guds ords sannhet blir forkynt, slik at du kan få hjelp når prøvelser, trengsler og fristelser kommer inn i ditt liv. Din forsamling - gudstjenestene, bibelstudiene, pastoren og medlemmene - er her for å hjelpe deg til å stole på Gud og holde fast ved hans løfter. Forsamlingen er her også for å hjelpe deg til å dele Frelseren og hans hjelp med andre. Du kan invitere andre til å følge med deg til kirken eller bibelstudiene slik at de også kan få styrke og oppmuntring til å bestå i sine prøvelser.

Det fins en praktisk ting å huske på: Når mennesker har det vondt, når den lange, knugende vinteren trykker dem ned, når de blir deprimert eller full av bekymringer, når verden faller sammen rundt dem, er slike mennesker ikke nødvendigvis de mest smilende og glade mennesker å omgås med. Faktum er at i slike tider kan han eller hun være ganske utrivelig å være sammen med. Men da er det vår kristne kjærlighet behøves mest. Jesus ber oss om å bry oss om og gi støtte til alle mennesker omkring oss som har det vondt, selv om de ikke alltid er så elskverdige. Hvem vet hvilke prøvelser han eller hun gjennomgår akkurat da. Husk at Jesus talte om deg og meg da han sa: "Slik skal alle mennesker forstå at dere er mine disipler dersom dere elsker hverandre."

Abraham gav fjellet hvor Gud hadde satt ham på prøve, et nytt navn. Han gav fjellet et navn som ville være et minne om den store lærdommen som ble gitt der. Abraham gav fjellet et hebraisk navn, Jehovah-Jireh, som betyr: "HERREN SØRGER FOR SINE". Det er også vår trøst. JEHOVAH-JIREH - Gud sørger for tilgivelse og evig liv gjennom troen på Jesus Kristus. JEHOVAH-JIREH - Gud sørger for hjelp og styrke også i dette livets problemer, slik han har lovet: "Gud er trofast, han vil ikke la dere bli prøvet over evne, men gjøre både prøvelsen og utgangen på den slik at dere kan klar det."

Uansett hvilken byrde som plager deg i samvittigheten, uansett hvilken angst som jager deg om nettene, uansett hvilke problemer som gir deg bekymringer, uansett hvilke trengsler du må gjennomgå, stol på vår nådige, kjærlige Gud, stol på vår vise og mektige Gud - og husk: JEHOVAH-JIREH - HERREN SØRGER FOR SINE.

(John Vogt er for tiden pastor i Heliga Trefaldighets församling, Göteborg, og administrator for Den lutherske bekjennelseskirkes og Stiftelsen Biblicums presteseminar i Ljungby, Sverige.)