Hva er hensikten med kirkens eksistens? Hvorfor eksisterer vi som kirke og forsamling? Hva er vår misjon? Paulus besvarer dette spørsmålet kort og enkelt i denne teksten: "Vi forkynner en korsfestet Kristus…". Og litt lenger ute i samme brev til korintermenigheten sier han: "Jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet" (1 Kor 2,2).

Guds kirke eksisterer fortsatt for å forkynne Kristus og ham korsfestet. Men er dette nok i vår tid? Trenger ikke dagens moderne mennesker mer enn bare budskapet om den korsfestede Kristus? Er korset nok?

For mange mennesker i vår tid er ikke budskapet om Kristi kors nok til å tilfredsstille dem. De mener at de trenger noe mer enn det enkle budskapet at Guds Sønn steg opp på korset for dem. De trenger noe mer spennende. De behøver noe som er mer utfordrende. Ordet om korset kan ikke gi dem svarene som de krever. "En ny tid krever nye svar," heter det. Og en korsfestet Kristus er ikke godt nok svar på vårt tids spørsmål.

Slik var det imidlertid også på Paulus´ tid. Da han forkynte budskapet om den korsfestede Kristus for jøder og hedninger, ville også mange av dem ha noe mer. Det var ikke nok bare å forkynne Jesus Kristus og ham korsfestet. Ordet om korset var en dårskap for dem.

Det jødiske folket hadde opplevde mange under. De kjente historien om Moses som delte Rødehavet i to, slik at Guds folk kunne unnslippe Farao hans soldater. De visste hvordan Gud hadde ledet deres forfedre inn i det lovede Kana´ans land ved hjelp av store under. Og de hadde også vært vitne til de mange underne som Jesus gjorde. De hadde sett ham helbrede syke. Mange av dem hadde vært med da han mettet 5000 menn av bare fem brød og to fisker. Da ble mange av jødene så begeistret at de ville de føre ham til Jerusalem og gjøre ham til sin brødkonge. Mange av dem hadde til og med vært vitner da han oppvekket den døde Lasarus. Så de ville ha mer enn bare et enkelt budskap om et kors. En frelser som døde på et kors var ikke nok. Ja, i stedet for å glede seg ved korset, tok de anstøt av det. Kunne en som døde i skam og svakhet på et kors være deres frelser?

Heller ikke for grekerne var korset tilstrekkelig. Da de hørte ordet om korset, ville de ha fornuftige forklaringer. De hadde store problemer med å akseptere at den allmektige Gud hadde steget ned til jorden i et menneskes skikkelse og i tillegg døde på et kors. Fornuften fortalte dem at døde ikke vendte tilbake til livet igjen. Budskapet om en korsfestet og oppstanden Frelser stemte overhode ikke med deres filosofi. Det var ulogisk og ufornuftig. De ville ha skikkelige bevis før de var villige til å tro. Det krevde noe mer enn bare en korsfestet Kristus.

Er vi egentlig så forskjellig fra disse jødene og grekerne? Vi kunne kanskje også ønske oss et skikkelig tegn en gang i blant, eller for ikke å snakke om et ordentlig mirakel som skjedde like for øynene på oss. Mange ganger lurer vi kanskje på hvorfor vi absolutt må tro på et budskap som fornuften vår ikke kan forklare. Så vi kan gjerne også stille oss selv dette spørsmålet: Er korset nok for oss? Er det nok for meg?

Korset er nok! Også for mennesker som lever i 2001 er korset nok. Guds mektige budskap om den korsfestede Kristus er så kraftig at det kan overbevise mennesker den dag i dag og lede mennesker til tro. Ordet om korset er fortsatt et like herlig budskap for mennesker i dag som det har vært i 2000 år. Derfor klamrer vi oss fortsatt til korset. Korset alene kan fortelle oss at vi er frelst og fri fra våre synder. Så korset er nok, for deg og for meg, og dermed for alle andre også. Vi trenger ikke skjemmes for å forkynne en korsfestet Kristus. "For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom."

Og fordi korset er nok, vil vi fortsatt forkynne den korsfestede Kristus med stor frimodighet. Vi kan ikke la være å forkynne ordet om korset, for om vi slutter med det, har vi mistet vår eksistensberettigelse som kirke. En kirke som ikke lenger forkynner en korsfestet Kristus, har ikke lenger noen oppgave på jorden. Den kan like godt pakke sammen og overlate arenaen til gjerningsreligionen og fornuftstroen.

Gud frelser mennesker den dag i dag gjennom ordet om korset. Legg merke til dette: Gud frelser gjennom et ord, gjennom et budskap. Paulus skriver at Gud bestemte å frelse mennesker ved "den dårskap vi forkynner". Mens det naturlige menneske er opptatt av hvordan det skal frelse seg selv ved hjelp av gjerninger, sier Bibelen at mennesker blir frelst ved et ord. Mange prøver å finne veien til Gud ved hjelp av meditasjon. Andre følger religiøse ledere som lover å føre dem til sannheten. Men alle disse gamle og nye religionene har én ting felles: Mennesker må frelse seg selv. De må finne veien selv. Og disse forskjellige frelsesmetodene har også en annen ting felles: De virker ikke. Menneskene har aldri og vil aldri klare å finne veien til den sanne Gud ved hjelp av menneskelig visdom.

"Hva da med den som er vis eller skriftlærd eller er en forsker i denne verden? Har ikke Gud vist at verdens visdom er uforstand?" sier Paulus. Og han fortsetter: "Da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud gjennom Guds visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap vi forkynner."

Bibelens budskap og den kristne kirkens budskap er at vi ikke trenger å finne veien til Gud på egen hånd. Gud stiger ned til oss fordi vi ikke klarer å klatre opp til ham. Gud finner oss fortapte og villfarne syndere fordi vi ikke klarer å finne ham av oss selv.

Dette gjør han gjennom et ord, gjennom et budskap. Paulus kaller dette budskap for "den dårskap vi forkynner". Det er et budskap som er så enkelt, og likevel så fantastisk, at vi kunne aldri ha funnet det opp av oss selv. Det er budskapet om Kristi kors og Guds kjærlighet. I kjærlighet sendte Guds sin egen Sønn Jesus Kristus til vår verden. Jesus fikk smake alle våre fristelser, alle våre lidelser og smerter, ja, til og med døden. Og han overvant alt. Han tok skylden som vi alle hadde, på seg selv. Og han betalte hele vår skyld til minste øre. Det fins ikke en synd som han ikke har gjort opp for.

Gjennom dette ordet om tilgivelse på grunn av Kristi liv og død, på grunn av hans kors, frelser Gud alle som tror. Dette budskapet – som er en dårskap for de kloke og vise – er så mektig at det kan skape tro i menneskers hjerter.

Hvorfor er ordet om korset en dårskap for de kloke og vise? Fordi det forkynner en frelsesvei som intet menneske kunne komme på av seg selv. Det forkynner at vi blir frelst av bare nåde, for Kristi skyld alene. Det er ikke mye logikk og fornuft i det at den uskyldige dør for de skyldige, at den rene dør for de urene. Det er ikke mye fornuft i det at en hellig og rettferdig Gud lar sin egen uskyldige Sønn dø i stedet for en hel menneskehet som har gjort opprør mot sin Skaper. Men korset forkynner at det var nettopp det som skjedde.

Som kristne blir vi trøstet ved korset. Korset er for alle kristne et symbol på Guds kjærlighet. Vantroen betrakter derimot korset helt annerledes. Mange betrakter korset som noe brutalt. Det ser på korset som anstøtelig. De undrer seg over hvilken Gud det er som kan la sin egen Sønn dø på en slik grufull måte. De forstår ikke Gud. De begriper ikke hans tanker. De synes det er for dumt at Jesu død for 2000 år siden skulle bety noe for dem selv i dag.

Menneskelig visdom har alltid støtt seg på korset. Et menneske som vil frelse seg selv, blir støtt når han hører at alle hans prektige gjerninger bare er skrap for Gud. Han blir forarget og sint når han hører at all hans egenrettferdighet og prektighet blir regnet for intet av Gud. Det er opplagt at det kristne evangeliet, ordet om korset, er en stor anstøtstein for de vantro. Men nettopp gjennom dette evangeliet er det Gud frelser mennesker. Ja, det fins faktisk ingen annen vei til frelse, enn gjennom ordet om den korsfestede og oppstandne Frelseren Jesus Kristus. "Ingen kommer til Faderen uten ved meg," sa Jesus. Det går rett og slett ikke an å bli frelst uten korset.

Mellom mennesker og Gud står det en tykk vegg. Den eneste døren gjennom denne veggen, er en dør som er formet av korset. "Er korset nok?" Det var spørsmålet vi innledet denne andakten med. Korset er nok! Ja, det er ikke bare nok, det er helt nødvendig. For det fins ingen annen vei inn til Gud enn gjennom Kristi kors.

I dag fins det millioner av mennesker som enda ikke har hørt om den korsfestede Kristus. Bare Jesu hellige blod kan vaske dem rene for synd. Bare han kan gi dem evig liv. Bare ordet om korset kan føre mennesker til Gud. Bare dette budskapet er mektig nok til å åpne himmelens dør.

Vår onde fiende forsøker hele tiden å få oss til å tvile på korset. Vi kan begynne å tvile på om det var nok til å frelse, eller vi kan begynne å tvile på om det virkelig var for oss Jesus døde på korset. La oss derfor alltid trøste oss med Paulus ord til korinterne: "For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom." Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)