De forskjellige delene av kirkeåret konsentrerer seg om ulike hendelser i Jesu liv. Vi leser forskjellige ord av Frelseren der han styrker sin lille hjord i denne verden og bevarer dem inntil enden. Budskapet i de ulike kirkeårstidene trer tydeligst fram i søndagens evangelietekster, men også episteltekstene og lektietekstene er ofte med på å understreke de forskjellige årstidenes budskap.
I den første halvdelen av kirkeåret, fra 1. søndag i advent til Treenighets-søndagen, konsentrerer vi oss om de gjerninger Jesus gjorde til vår frelse. I adventstiden ser vi fram mot hans komme i kjødet. I julehøytiden feirer vi inkarnasjonens under, da det evige Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss (Joh 1,1-14). Etter jul følger åpenbaringstiden der vi ser hvordan vår Herre trer fram og åpenbarer sin herlighet, «den herlighet som den enbårne Sønnen har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Joh 1,14). Deretter følger seks uker med fastetid. I den tiden følger vi vår Herre på hans vei opp til
Jerusalem der han skulle lide og dø for våre synder. Palmesøndagen, som retter vår oppmerksomhet mot Jesu inntog i Jerusalem, innleder den stille uke hvor vi lar lidelseshistorien få stå i sentrum. Vi følger Jesu siste dager, via fotvaskingen av disiplene og innstiftelsen av den hellige nattverden på Skjærtorsdag, like fram til han utånder på korset på Langfredag, som det fullkomne sonoffer for verdens synd. Men så slipper vi jubelen og lovsangen fri på Påskedagen for å feire at graven er tom og vår Frelser er oppstått fra de døde. Deretter følger seks jubeluker før vi feirer den siste av de tre store høytidene, pinsehøytiden til minne om da Herren sendte Den Hellige Ånd for å bygge sin kirke på jorden.
Og nettopp dette siste er hovedsaken i den andre halvdelen av kirkeåret. Vi kaller den for treenighetstiden. Da hører vi om hvordan Kristus bygger og bevarer sin kirke like til han skal komme igjen på den ytterste dagen. Han forkynner budskapet om omvendelse. Han taler om de frukter som må følge den kristne troen. Han formaner oss til å kjempe troens gode strid, vokte oss for falske lærere og være forberedt slik at han finner oss våkne når han kommer igjen.
I tillegg til alt dette rekker vi også i løpet av kirkeåret å feire visse særskilte dager som f.eks. Maria Budskapsdag omkring den 25. mars (ni mnd. før Jesu fødsel), Kristi himmelfartsdag førti dager etter påske, Johannes Døperens dag omkring den 25. juni, den hellige Mikaels dag til minne om englene, og Reformasjonsdagen omkring den 31. oktober, den datoen Martin Luther slo opp tesene på kirkedøren i Wittenberg, noe som markerte innledningen til reformasjonen.
Kirkeåret gir oss en rik variasjon av Guds ord. Men det hjelper oss framfor alt til hele tiden å feste blikket på ham som er Skriftens kjerne og stjerne, Jesus Kristus, hans liv og lære.
Kirkeåret gir også livet vårt en mening. For uten Kristus er alle våre dager, måneder og år bare en meningsløs vandring fram mot døden. Men kirkeåret, som er Herrens år, både begynner og slutter med Kristus, og viser dermed at alle våre dager og hele vårt liv er en ufortjent gave av Guds nådige hånd. Å leve i kirkeåret er å leve med Kristus, og å leve med Kristus er å bruke hver dag som en forberedelse til den evige saligheten hos Gud.
Pastor Egil Edvardsen