Før vi ser på dette bibelstedet i sammenhengen sin, skal vi se litt på Jesu lignelsers natur og felles formål.

Fortellinger som åpenbarer

Du har kanskje i likhet med meg lært deg denne enkle definisjonen av en lignelse: en jordisk fortelling som har en himmelsk betydning. Da Jesus fortalte lignelser, pekte han på noe som lytterne hans kjente til og forstod når det gjelder dette livet og sammenlignet deretter dette kjente med en åndelig sannhet som de naturlig nok ikke hadde noen kunnskap om.

Jesus snakket for eksempel om en bonde som sådde korn (Matt 13,1-9) eller en fisker som kastet ut et nett i sjøen (Matt 13,47-50). De som hørte på lignelsene kunne lett se det for seg. De visste hva det betyr å så, men siden brukte Jesus denne jordiske handlingen for å beskrive hva som kan skje i menneskers hjerter og liv når Guds Ord blir sådd. På en lignende måte visste disse menneskene at fiskere dro opp nett med fisker i. En del av fangsten var bra, mens en annen del var dårlig. Jesus brukte denne jordiske handlingen for å forklare hvordan de som tror og de som ikke tror skal skilles fra hverandre for alltid på den siste dagen. Jesu lignelser hadde det felles formålet å forbinde det kjente med det ukjente og gjennom det å åpenbare åndelige sannheter som ellers hadde forblitt ukjente.

Fortellinger som skjuler

Spørsmålet ditt henviser til en tid under Herrens virksomhet da disiplene spurte Jesus hvorfor han talte til mennesker i lignelser. Svaret hans synes å kreve en annen lignelse for å hjelpe oss å forstå. «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser, for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse» (Mark 4,11-12 med sitat fra Jesaja 6,9-10).

Ikke misforstå Jesus. Han vil virkelig at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne (1. Tim 2,4). Han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse (2. Pet 3,9). Nøkkelen til å forstå Jesu svar er å innse hva han sier om mennesker som er «utenfor» Guds rike. De var mennesker som hadde hørt Jesu undervisning. De hadde fått en enestående anledning til å se og høre Guds Sønn tale til dem, men de fortsatte å gjøre hjertene sine harde for budskapet hans. Således lignet de på jødene på Jesajas tid: De hadde forherdet hjertene sine for budskapene som Guds profeter kom til dem med.

Til begge menneskegruppene med forherdede hjerter kom Gud med en hard dom: De skulle ikke forstå lengre hva han mente. Guds etterfølgere skulle forstå Ordet hans, selv lignelsene, gjennom den hellige Ånds opplysende kraft. Men disse Guds fiender som forherdet seg selv skulle gå bort fra Guds Ords skatter likt mennesker som ikke kan se gullbarrene i et bankhvelv.

Selv når Gud uttalte dommen som reaksjon på menneskers vantro, ble det sanne løftet hans i Ordet forkynt: Det [Ordet mitt] vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til (Jes 55,11). Så mektige er Jesu lignelser. De kan åpenbare sannheten for troende hjerter og skjule sannheten for forherdede hjerter.

Prof. James Pope, Forward in Christ 7/2015