Pilatus hadde hørt det alt sammen. Som romersk landshøvding satt han som dommer i mange rettssaker. Han hadde nok hørt alle mulige slags forsvarstaler fra forbrytere som talte sin sak, akkurat som dommere gjør i dag. En del tiltalte erklærte seg uskyldige og hevdet at de romerske soldatene hadde arrestert feil mann. Andre bad om nåde og skrek patetisk når de ble ført bort av soldatene for å henrettes. Atter andre stod harde og trassige når Pilatus forhørte dem. Alltid forsøkte den tiltalte å forvrenge saksforholdet litt, for å få det til å se ut som om han var uskyldig eller i det minste et hjelpeløst offer for omstendighetene. Som dommer måtte Pilatus granske halvsannheter og forvrengninger for å komme fram til sannheten. Det er ikke særlig annerledes ved domstolforhandlinger i dag. Aktor legger fram saken og forsvareren legger fram en annen tolkning av det som har hendt. I vårt samfunn er det en domstol som avgjør hva som er sant i kriminalsaker. På Jesu tid var det Pilatus som gjorde det.

Jesus forvrengte ikke fakta som så mange andre gjorde når de kom framfor Pilatus. Nei, Jesus stod rolig og besluttsom. Om han ikke så ut som en konge, talte og handlet han som en. Ja, Jesus var konge. Det var sannheten. Kongen søkte nå Pilatus og innbød ham til å bli medborger i sitt rike. Jesus sa at han hadde kommet til verden for å vitne om sannheten og avsluttet sitt korte vitnesbyrd med innbydelsen: «Hver den som er av sannheten, hører min røst.» Døren stod åpen for Pilatus til å spørre Jesus om sannheten. Men han sa hånlig: «Hva er sannhet?» og gikk ut til den støyende folkemengden for å si at Jesus var uskyldig. Denne anledningen til å lære å kjenne sannheten om Guds kjærlighet, gikk tapt.

Jesu ord er sannhet. Alle som vil vite sannheten, lytter til ham. Hans budskap er svært klart og enkelt. Omkring tre år tidligere hadde Jesus sagt til Nikodemus: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3, 16). Dette er Guds sannhet, og den har blitt oversatt til tusenvis av språk gjennom verdenshistorien. I løpet av århundrene har tusenvis lyttet til Jesu budskap. Hver eneste søndags morgen står dørene åpne i kirker over hele verden. Der inne blir Jesu ord lest og sunget. Kristne har brukt tale, skriftruller, trykkpresser, radio, TV og datamaskiner for å spre sannheten til andre.

Men akkurat som Pilatus er det mange tusen som har avvist muligheten til å lytte til Jesu ord. Ikke alle tror at hans ord er sannhet. Rundt om i verden lytter tusenvis til Muhammeds eller Buddhas ord. De tror at de har sannheten. Millioner finner på andre ting å gjøre. De spør seg hvordan det kan hjelpe dem til framgang og lykke å lytte til Jesu ord. Isteden hører de på evangeliet om hardt arbeid som utlover økonomisk trygghet. Iblant betaler de store summer for å høre forretningsmenn fortelle om sin store framgang. Andre lytter til fornøyelsens evangelium: «Spis, drikk og vær glad, for i morgen er du død». Atter andre er så opptatte at de ikke har tid til Jesu ord. Alle disse mennesker har lagt seg til en annen sannhet og spør: «Hva er sannhet? Hvem kan påstå at din oppfatning er bedre enn min?»

Hva er det som trekker meg til Jesu ord? Hvorfor er hans ord sanne og ikke de andres? For det første er Jesus Gud. Han er alles konge, Herre over universet. Han har uinnskrenket makt og myndighet. Han kom til verden for å dele sannheten med hele verden. Jeg lytter til ham fordi han er herrenes Herre av evighet. Han kjenner sannheten. For det andre har hans ord alltid vist seg å være sanne. Med ett ord kalte han Lasarus ut av graven. Han forutsa hendelsene under sin lidelse før de skjedde. Han sa at han skulle oppstå fra de døde, og det gjorde han også. Alt ble som han hadde sagt. For det tredje er Jesus den eneste som har gitt seg selv som et offer for verdens synder. Det finnes ingen annen religiøs leder som noen sinne har gjort det. Så jeg lytter til ham. Han har sannheten, det evige livets ord.

Men hans ord får konkurranse i mitt liv også. Iblant er jeg så opptatt at jeg ikke synes jeg har tid til Jesus. Andre ganger lytter jeg mer oppmerksomt til andres ord enn Jesu ord. Likevel står han framfor meg og sier stille: «Hver den som er av sannheten, hører min røst». Han holder døren åpen for meg og formaner meg til å lytte, slik at jeg skal få leve. Når jeg lytter til ham, styrker han min tro og trekker meg nærmere seg.
BØNN: Herre Jesus, det er så mange ord som når mine ører. Jeg hører onde, syndige, uanstendige ord. Jeg innbiller meg at jeg har for mye å gjøre til å ta meg tid til å lytte til deg. Men jeg står på sannhetens side. Du har gjenløst meg og gjort meg til din disippel. Hjelp meg å overvinne hver fristelse til ikke å lytte til deg. Hold meg tett inntil deg, så jeg aldri vender meg bort fra deg og forsømmer noen anledning til å høre de livets ord som du gir meg og verden. Amen

Fra boken «Opp til Jerusalem» av John A. Braun