Halloween er blitt stadig mer populært i Norge de siste tiårene. Her om dagen leste jeg i en invitasjon til et arrangement den 31. oktober i år: «Lær deg å lage ekle sår og blodige kutt, møt gjenferdet Octavia og lag Halloween-effekter. Deretter blir det Halloweenfest for hele familien, med dans og grusom moro.» Det skal helst være noe skummelt og litt djevelsk nå mot slutten av oktober. Spøkelser, skjeletter, hodeskaller, hekser, flaggermus, spindelvev, noe litt okkult og uhyggelig. Slik det har utviklet seg, er det derfor ikke det minste rart om mange tror at halloween er en fest av hedensk opprinnelse.
Men faktum er jo at halloween opprinnelig er en kristen feiring. Navnet halloween er et gammelt engelsk ord, en sammentrekning av «all hallows eve», som betyr allehelgensaften. Akkurat som julaften, kvelden før juledag, er begynnelsen på den store høytiden til minne om Jesu fødsel, så var halloween aftenen som innledet feiringen av allehelgensdag. Fra 800-tallet ble dagen lagt til 1. november, og dermed ble 31. oktober den årlige allehelgensaften – halloween. (I våre dager er det vanlige her i Norge å markere allehelgensdag på den første søndagen i november måned).
Helt fra kirkens første tid markerte man dødsdagene til martyrene, de troende som var blitt drept på grunn av sitt kristne vitnesbyrd. De martyrene som ikke hadde sin egen minnedag i kalenderen, ble minnet på allehelgensdag. I gudstjenesten denne dagen synger vi om «den store, hvite flokk» som priser Gud foran hans trone i himmelen. Vi minnes de troende som har gått foran oss inn til den himmelske saligheten, de hellige som har fullført løpet og bevart troen.
Halloween har fått en spesiell plass i den kristne kirkens historie fordi det var på nettopp denne dagen, den 31. oktober i 1517, dagen før allehelgensdag, at Martin Luther hengte opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg, Tyskland. Han utfordret den kirkelige korrupsjonen og den falske oppfatningen om at frelsen kan kjøpes med penger eller gjerninger. På den dagen gikk startskuddet for reformasjonen, kirken begynte å vende tilbake til læren om frelse ved troen på Kristus alene. Vi regnes som hellige på grunn av Jesu Kristi rettferdighet, som Gud tilregner oss av bare nåde. Det er en gave, som vi mottar ved troen alene. Ikke på grunn av vår egen innsats og egne gjerninger. Dette lærer Bibelen oss, og Skriften alene er vår autoritet i lærespørsmål.
«Knask eller knep» er blitt en svært populær halloweentradisjon, og den har gamle røtter. Fra slutten av middelalderen, ca 1300 til 1500, kjenner vi til at barn og fattigfolk gikk fra dør til dør for å tigge. Noen steder sang tiggerne salmer og sanger for å få pengegaver eller mat fra huseierne. Tigging pågikk naturligvis hele året, men rundt høytider som jul, påske, pinse og allehelgensdag var tiggerne spesielt aktive, for gavmildheten var gjerne større da. Men selve uttrykket «knask eller knep» (eng. «trick or treat») dukket opp første gang i 1927, i USA. Andre halloweenskikker som å kle seg ut i kostymer og lage utskårne lanterner av gresskar eller lignende, dukket opp på 1800-tallet.
Mange kristne setter nokså lite pris på de nye norske halloweentradisjonene, som jo fremstår mer eller mindre løsrevet fra feiringen av allehelgensdag. Det er trist at folk flest er helt uinteresserte i å feire hellig gudstjeneste i kirken, mens veldig mange er svært opptatt av å more seg med «lekeokkultisme» og det vanhellige.
Men midt oppi dette går det kanskje an å «snu på flisa» og tenke at alle nifse kostymer, hodeskaller, skjeletter, djevler og grufull gørr, kan tjene som en påminnelse om hva Jesus kom for å berge oss fra: synden i oss, ondskapens makt, djevelen, døden og den evige fortapelsen. Alt dette er vi frelst fra – av bare nåde, for Kristi skyld alene, ved troen, uten noen egne fortjenstfulle gjerninger. Når vi deler ut eller tar imot godteri ved døren, kan vi kanskje la dette minne oss om de vidunderlig gode gavene Gud har gitt helt gratis til oss, arme og syndige tiggere.
Vi takker vår nådige Gud for reformasjonen, som begynte på halloween for snart fem hundre år siden, da det dyrebare evangeliet igjen fikk begynne å lyse og stråle klart. Fortsatt skinner det for oss, som en lykt for vår fot. Derfor trenger vi ikke å frykte, vi kan ha frimodighet på dommens dag. Dødens og mørkets makt har tapt.
Pastor Tor Jakob Welde