-

Den athanasianske trosbekjennelse

1-
Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro.
2-
Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt.
3-
Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten,
4-
i det vi hverken blander sammen personene eller deler vesenet.
5-
For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den Hellige Ånds.
6-
Men Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én, herligheten er like stor, majesteten like evig.
7-
Slik som Faderen er, slik er Sønnen, slik er også Den Hellige Ånd.
8-
Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt er Den Hellige Ånd.
9-
Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen, umålelig er Den Hellige Ånd.
10-
Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den Hellige Ånd.
11-
Og likevel er det ikke tre evige, men én evig,
12-
likesom det ikke er tre uskapte, heller ikke tre umålelige, men én uskapt, og én umålelig.
13-
På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den Hellige Ånd allmektig,
14-
og likevel er det ikke tre allmektige, men én allmektig.
15-
Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud,
16-
og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.
17-
Slik er Faderen Herre, Sønnen Herre, Den Hellige Ånd Herre,
18-
og likevel er det ikke tre herrer, men én Herre.
19-
For likesom den kristelige sannhet tvinger oss til å bekjenne hver person for seg som Gud og Herre, slik forbyr den felles kristne tro oss å si at det er tre guder eller herrer.
20-
Faderen er ikke virket av noen, heller ikke skapt, heller ikke født.
21-
Sønnen er av Faderen alene, ikke virket, heller ikke skapt, men født.
22-
Den Hellige Ånd er av Faderen og Sønnen, ikke virket, heller ikke skapt, heller ikke født, men han går ut fra dem.
23-
Altså er det én Fader, ikke tre fedre, én Sønn, ikke tre sønner, én Hellig Ånd, ikke tre helligånder.
24-
Og i denne Treenighet er ikke noe tidligere eller senere, ikke noe større eller mindre,
25-
men alle tre personer er seg imellom like evige og jevnbyrdige, så at på alle måter, slik som det allerede er sagt ovenfor, både Treenigheten må æres i enheten og enheten i Treenigheten.
26-
Den som altså vil bli salig, må tenke slik om Treenigheten.
27-
Men til evig salighet er det også nødvendig at han tror ærlig at vår Herre Jesus Kristus ble menneske.
28-
Det er altså den rette tro, at vi tror og bekjenner at vår Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, er Gud og menneske:
29-
Han er Gud av Faderens vesen, født før alle tider, og han er menneske av sin mors vesen, født i tiden,
30-
fullkommen Gud, fullkomment menneske, bestående av fornuftig sjel og menneskelig kjød,
31-
lik med Faderen etter sin guddom, ringere enn Faderen etter sin manndom.
32-
Men enda han er Gud og menneske, er han likevel ikke to, men én Kristus,
33-
én, ikke ved en forvandling av guddommen til kjød, men ved manndommens opptakelse i Gud,
34-
i det hele én ikke ved en sammenblanding av vesen, men ved personens enhet.
35-
For likesom den fornuftige sjel og kjødet er ett menneske, således er Gud og menneske én Kristus,
36-
som led for vår frelse, for ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag,
37-
fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faderens høyre hånd, skal komme derfra for å dømme levende og døde.
38-
Og når han kommer, må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger.
39-
Og de som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt, til den evige ild.
40-
Dette er den felles kristne tro. Den som ikke oppriktig og fast har denne tro, kan ikke bli salig.