Av Gunilla Hedkvist                       

Har barna noen glede av gudstjenesten? Er den ikke for vanskelig å forstå? Dette er spørsmål som kan dukke opp av og til når vi som foreldre går hjem fra kirken etter nok en høymesse der ett av barna har vært urolig og ”forstyrret”. Prekenen har vi glemt, for da måtte vi så godt som mulig prøve å holde orden på de små. Iblant undrer vi oss over om det hadde vært bedre å bli hjemme.

En hendelsesrik gudstjeneste

Vi er så heldige å kunne holde gudstjeneste i en kirke som har en variert og rik, men likevel bestemt liturgi. Våre lutherske fedre mente at liturgien skulle tjene til ”å lære opp de ukyndige” – lære hva? Gjennom liturgien som stort sett er lik hver søndag, lærer barn og voksne å gjøre som englene gjorde da de sang for hyrdene på marken: ”Ære være Gud i det høyeste.”

Vi får høre Guds løfter om tilgivelse, vi synger enkle sanger om Guds hellighet og herlighet, vi ber om hans barmhjertighet, vi synger om Lammet ”som tar bort verdens synd”, vi bekjenner vår tro og takker for at vi har fått se Guds frelse. Hvilket privilegium å få delta sammen med troende i alle aldre i en så hendelsesrik gudstjeneste der frelsens budskap lyder like tydelig i liturgien, selv om prekenen skulle ha ”en dårlig dag”.

Det er mye pedagogisk visdom i å la barna helt fra begynnelsen lære seg sanger som er bærere av dette budskapet og som de aldri ”vokser fra”.

Musikk og gudstjeneste

Sang og musikk er viktige i kirken, og her har vår lutherske kirke en rik arv. Den fremste lutherske musikkskaperen, Johann Sebastian Bach, komponerte faktisk sin koralmusikk for unge stemmer. Han var musikklærer i Leipzig og måtte forsyne barne- og ungdomskor med nyskrevet musikk hver eneste uke. I tillegg til Bach har det funnes en stor mengde komponister som har brukt musikken til å forkynne Ordet for barn i alle aldre.

Martin Luther, som har skrevet mange av våre fineste lutherske salmer, skrev også sangtekster for barn. Mange andre salmediktere har skrevet enkle tekster som sammen med en lettsungen melodi raskt fester seg i hukommelsen. ”Alltid vil jeg glad bekjenne: Jeg er døpt i Jesu navn”, og ”Mitt hjertes sol, min Jesus kjær”, ble ganske snart kjære tekster og melodier.

Kirkens søndagsskole og barneundervisning har her en viktig oppgave når det gjelder å lære barna sanger som kan bære dem gjennom livet og gi dem trøst i døden.

Sangen ”Dette lille lyset mitt” kan ikke drive fristelser og dødsangst på flukt, men lykkelig er det barn som i den stunden i stedet rolig og frimodig kan synge: ”Skriv deg Jesus på mitt hjerte”.

Det er ikke underlig at Paulus formaner oss til å si fram for hverandre ”salme og hymner og åndelige sanger” og å synge og spille av hjertet for Herren (Ef 5,19).

Liturgi og kirkeår

Fordi store deler av liturgien gjentas hver søndag, er det lett for barn i alle aldre å lære sannhetene i vår tro og bekjennelse utenat. Med hjelp av foreldre og eldre søsken kan de mindre barna lære seg å lese med i trosbekjennelsen. Det spiller ikke så stor rolle at de til å begynne med sier ord som de ikke helt forstår. Med tiden lærer de seg det også.

I vår kirkes gudstjenester følger vi kirkeåret. Det er også en rikdom som det er verd å ta vare på og bruke. Advent, jul, åpenbaringstiden (tiden da Jesus åpenbarer seg som Guds Sønn), askeonsdag, fastetiden, palmesøndag og den stille uke, påske, pinse og treenighetstiden – hvor fint er det vel ikke å kunne gå fra adventslys og julekrybbe til korset og oppstandelsen. Lilla, hvit, rød og grønn – prat med barna om de forskjellige fargene vi bruker for å berike gudstjenesten og gjør den til en fest også for øyet. Slik gjentas alt år etter år og får oss til å kjenne igjen gamle ting og glede oss over nye.

Vær et forbilde

Å lære barna å holde gudstjeneste er foreldrenes oppgave. Men det er en oppgave som de deler med alle forsamlingsmedlemmene. Barna ser vår innstilling til gudstjenesten. De er oppmerksom på hvordan vi deltar, om vi mumler oss gjennom trosbekjennelsen og liturgiske sanger og svar. Barna ser. Blir vår holdning preget av glede eller plikt?

Vår oppgave som voksne gudstjenestebesøkere er tydelig: La oss gi våre barn de redskaper de trenger for å gi uttrykk for sin tro gjennom kirkens liturgi og gudstjeneste. Barn har fantastiske evner.

Lær dem å synge med i gudstjenesten, i de liturgiske sangene og salmene. Bruk barneundervisningen og barnekorøvelsene til å øve på liturgiske ledd. Led dem gjennom de liturgiske tekstene og salmeboken når de har lært seg å lese.

Dermed får vi barn som kan være levende deltakere i gudstjenesten, og i tillegg får vi foreldre som kan slappe av og selv synge og lese sammen med sine barn. Det er årsak til stor glede når barna kommer hånd i hånd med de voksne for å tilbe og ære Frelseren i gudstjenesten. Jesus selv sier: ”La de små barn komme til meg og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til” (Mark 10,14).

(Fritt etter en artikkel av Dennis Martzolf i Lutheran Sentinel 9/2003).