«For så sier Herren, Allhærs Gud: Enda en gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre land. Jeg ryster alle folkeslag, så deres skatter kommer hit. Og jeg fyller dette hus med herlighet, sier Herren, Allhærs Gud… På dette sted vil jeg gi fred, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud» (Haggai 2,6-9).
Dere urostiftere som snur opp-ned på verden!
Hvilken kristen høytid gjør det største inntrykk på verden? Det mest selvfølgelige svaret er vel julen. Det er en høytid da det er mye varme følelser for broderskap og fred. Kjøpmennene får store fortjenester. Og likevel – da den første julen kom, var det ingen som la merke til det unntatt noen få hyrder. Påsken skulle nok komme et godt stykke etter selv om den ville ligge på en andreplass i en meningsmåling. Men da den første påsken var over, var det merkbare resultatet bare noen skremte soldater, et par dusin forvirrede disipler, og nede ved øversteprestens palass noen løgnere som var fullt opptatt med å mørklegge det som hadde skjedd tidlig påskedags morgen.
Nå vil jeg naturligvis ikke på noen måte forringe den evige betydning av det som Jesus gjorde for vår frelse disse store dagene. Men poenget er at et fins en kristen høytid som ikke får så mye oppmerksomhet, men som har en synlig påvirkning på verden mye mer enn den påvirkning alle de andre kristne høytidene har – og det er naturligvis pinsen. Da solen gikk ned den første pinsedag, var den kristne kirken blitt fem eller seks ganger større. På en eneste dag hadde apostlene samlet inn flere disipler i kirken enn Jesus hadde gjort hele sitt liv. Det er ikke å undres over at Jesus på skjærtorsdagskvelden sa til sine disipler: «Dere skal gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, dere skal gjære større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen» (Joh 14,12). Pinsedagen satte i gang en eksplosiv hendelseskjede som førte evangeliet ut fra Jerusalem til Judea, Samaria og Galilea, inn i Europa og videre til verdens ende. Pinsedagen var i sannhet en dag som rystet verden, og etterskjelvet fortsetter like inn i vår tid.
1. Herren, den allmektige, får verden til å skjelve slik at hans pinse kan komme
Herren, den allmektige, styrter ned troner og ødelegger riker for å berede vei for sin Ånds komme. Vår tekst ble skrevet da Guds fastsatte tid var kommet for hans folk til å vende tilbake fra fangenskapet i Babylon til Jerusalem for å bygge opp igjen Guds tempel på ny og gjøre alle ting ferdig til Messias skulle komme.
Den natten da Herrens engel skrev om Babels fall med fingeren på veggen i kong Belsassars festsal, gikk Babylon, det herligste av alle riker, og den største hindringen for Jerusalems gjenoppbygging, under. Kong Kyros, den persiske kongen, befalte at jødene kunne få vende tilbake til Jerusalem. Da borgerkrig og uorden i det persiske riket truet Israels fredelige eksistens, oppreiste Gud en ny konge, Darius, som førte med seg stabilitet og fred. Han ga jødene enda en bekreftelse på at de kunne bygge opp igjen Herrens tempel. Når frelseshistoriens drama nærmer seg høydepunktet, sveper Aleksander den store raskt over verdensscenen, og hver lille verdslig puslebit spiller sin rolle når Gud skaper «tidens fylde» for pinsen.
Gjennom tidene oppstår riker og faller igjen, og åpner nye dører for evangeliet. Omveltningene og splittelsene i den tidligere kommunistverdenen ble en slik scene i frelseshistoriens drama. Kanskje trenger også vårt land å bli rystet i sine grunnvoller for at det skal vekkes fra sin åndelige søvn og sin moralske dvale.
2. Herren, den allmektige, får verden til å skjelve hver gang hans Ord blir forkynt
Men alle disse hendelsene som gir store overskrifter i avisene, er bare småting i forhold til den virkelige hovedhendelsen – forkynnelsen av Ordet. Da verdensscenen var klar til at templet kunne bygges opp, sendte Gud sine profeter Haggai og Sakarja for å ryste hjertene hos sitt folk og vekke dem opp fra deres selvtilfredshet og selviskhet. Gjennom Guds Ånds kraft gjorde deres budskap et mektig inntrykk på folkets hjerter, og templet ble gjenoppbygd, men til slutt vakte budskapet deres en så stor fiendtlighet at det førte til at Sakarja ble myrdet mellom templet og alteret.
Hver pinsedag fra Gud, fra den store pinsedagen i Apostlenes gjerninger kapittel 1 og 2 til de små pinsedagene som inntreffer i menigheten hver søndag, får alltid dette doble resultatet. Guds ord får verden til å skjelve uansett hvor det forkynnes.
Åndens kall til omvendelse vekker fiendskap i steinharde hjerter. På vei til fjellet Karmel hadde kong Ahab hastverk med å rette en anklagende pekefinger mot Elias: «Er du her, du som drar ulykke over Israel?» Da Paulus ble trukket fram for den romerske landshøvdingen, traff hans fiender hodet på spikeren da de beskrev ham som «den rene pesten». «Han skaper uro blant alle jødene rundt omkring i verden og er leder for Jesus-sekten.»
Hver gang jeg leser denne teksten, tenker jeg på noe jeg opplevde for noen år siden. Jeg var omgitt av en gruppe muslimer i en moské i den sørlige delen av Milwaukee i USA. Mens jeg talte om Jesus, kom en tyrker fram og begynte å rope og skrike til meg. Noen grep tak i ham, og etter en masse skriking på et språk jeg ikke forsto noe av annet enn mitt eget navn som ble nevnt noen ganger, ble tyrkeren skysset inn i en krok der han ropte skjellsord mot meg resten av kvelden.
En av de eldste i moskeen kom fram til meg med en halv unnskyldning: «Det var leit at du skulle oppleve dette, for du er jo vår gjest. Men du forstår sikkert at du er en farlig mann.» Jeg ble et lite øyeblikk helt stum av det han sa, men før han fikk tid til å forklare seg, forsto jeg at han hadde rett. Han fortsatte: «Vi er redde for deg. Når du kommer hit med din bibel og din Jesus, er du en fare for alt det vi tror på, for våre familier og hele vår levemåte.»
En halvtime senere da jeg satt på golvet og snakket med en muslim som var blitt overbevist om at alt hadde med vår holdning til Jesus Kristus å gjøre, begynte en gruppe unge menn rett framfor oss å synge: «Allahu Akbar, ALLAHU AKBAR, ALLAHU AKBAR». Ettersom dette var nettopp den sangen som terrorister pleier å synge før de sprenger en buss, ble jeg oppmerksom. Men jeg visste at nettopp denne gangen var det tydelige og klare budskapet som denne sangen formidlet til alle i moskeen, følgende: «Hør ikke på Jesus, HØR IKKE PÅ JESUS, HØR IKKE PÅ JESUS».
Den kvelden da jeg forlot moskeen, var det en skuffelse, men ingen overraskelse, da moskeens leder la hånden på skulderen min og sa: «Vi vil aldri mer se deg her.»
Poenget i historien er naturligvis ikke at jeg er en farlig mann (selv om det nok kunne være sant), men at dere, enhver av dere, er en farlig mann eller kvinne, for deres oppdrag og deres våpen er det samme som mitt. Overfor verden er dere like bevæpnet og like farlige som en terrorist. Dere er en trussel mot materialismen, umoralen og avgudsdyrkelsen hvor den enn er. Av og til skiller kampen for sannheten foreldre fra deres barn og hustruer fra sin mann. Av og til når dere taler om Guds sannhet, vil dere bli fiender til de mennesker dere elsker. Men glem ikke hensikten og det sikre resultatet av alt dette.
«Jeg ryster alle folkeslag, så deres skatter kommer hit.» Dersom dere lever i et hedensk og fiendtlig land, som Elias gjorde, finner dere kanskje bare de 7000 som ikke har bøyd kne for Baal. På samme måte som Paulus skal dere her og der fra de fiendtlige massene samle inn en Timoteus eller en Lois, en Lydia eller en Damaris. Men enhver av dem skal være en skatt for Gud.
Kanskje får dere oppleve at sæden faller i fruktbar jord og gir hundrefold igjen. Ettersom dere lever etter den første pinsedagen, er dere mest sannsynlig med i en skare av Jesu disipler som er større enn den gruppen som fulgte ham mens han levde her på jorden. På grunn av pinsen kan dere være sikre på at deres budskap skal få verden til å skjelve. Det kommer helt sikkert til å ødelegge selve grunnvollen i Satans rike når dere slår inn dørene og sprenger fengselsmurene som han har bygd opp for å undertrykke mennesker. På grunn av julen, langfredagen og påskedagen, og på grunn av pinsen kan dere være helt sikre på at deres budskap kommer til å føre med seg nåde og fred, tilgivelse og legedom over alt der det går fram.
Og når Kristus omstyrter himmelen og jorden, havet og det tørre land, når stjernene faller fra himmelen, når solen ikke lenger skinner, når jorden brenner opp og forvandles til aske, da har den omveltningen som begynte på pinsedagen nådd slutten. Guds utvalgte folk fra alle land skal da strømme inn i den gylne staden som aldri skal forgå. Hvilken glede når dere skal gå inn gjennom portene sammen med den store skaren og høre seierssangen! Hvilken vidunderlig følelse det skal være å vite at dere ved deres ord har fått manges hjerter til å skjelve, og at dere har brakt en evig fred, ro og hvile til mange mennesker.
Dere fredsstiftere, dere helbredere, dere mennesker som vender opp-ned på verden!
På grunn av pinsen har dere makt til å få verden til å skjelve. Dere går ut med Herren, den Allmektiges løfte: «Enda en gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre land. Jeg ryster alle folkeslag, så deres skatter kommer hit. Og jeg fyller dette hus med herlighet.» Dette er Herren, den Allmektiges ord. Amen.
(John Brug er professor ved Wisconsin Lutheran Seminary, Mequon, USA.)